fbpx De aller første sykepleierne har fått offentlig spesialistgodkjenning Hopp til hovedinnhold

De aller første sykepleierne har fått offentlig spesialistgodkjenning

Birte Marten Oswald, AKS-sykepleier i Midt-Telemark kommune, Jan-Eilert Pedersen, AKS-sykepleier i Notodden kommune,og Kine Myhre-Nilsen, AKS-sykepleier i Drammen kommune.Pedersen og Myhre-Nilsen er henholdsvis nestleder og leder i faggruppen for AKS-sykepleiere i NSF.
– Denne dagen betyr veldig mye, sier (fra venstre) Birte Marten Oswald, AKS-sykepleier i Midt-Telemark kommune, Jan-Eilert Pedersen, AKS-sykepleier i Notodden kommune og Kine Myhre-Nilsen, AKS-sykepleier i Drammen kommune. Pedersen og Myhre-Nilsen er henholdsvis nestleder og leder i faggruppen for AKS-sykepleiere i NSF. Foto: Marit Fonn

– Jeg tror dette vil åpne noen nye dører, sier Kine Myhre-Nilsen, leder for faggruppen for avanserte kliniske allmennsykepleiere.

Mandag formiddag ble det klart at de aller første sykepleierne har fått sin offentlige spesialistgodkjenning.

– Dette er stort. Det er stort for AKS-erne, og det er stort for sykepleiefaget, sier Kine Myhre-Nilsen.

AKS, som står for avansert klinisk allmennsykepleier, har fra før en nasjonal forskriftsfestet master, og sykepleiere som har tatt denne masteren kan søke Helsedirektoratet om å bli spesialister. 

Les mer: Hva er egentlig avansert klinisk sykepleie?

Tidligere er det kun leger og tannleger som har kunnet søke om en spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet.

– Særlig selvstendig ansvar

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, er både stolt og glad over at de første AKS-erne nå har fått sine spesialistgodkjenninger:

– Denne gruppen spesialister i sykepleie, sykepleiere med særlig selvstendig ansvar, skal bidra til at Norge sikrer kapasitet, kompetanse og kvalitet i helsetjenesten over hele landet, sier Larsen til Sykepleien.

Før forbundslederen spanderte lunsj på staselige Grand café, hadde helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (A) invitert til blomsteroverrekkelse og gratulasjoner i Helse- og omsorgsdepartementet. Der var også Helsedirektoratet og Fagforbundet.

Helseminister Ingvild KjerkolJan, Birte Marten Oswald, AKS-sykepleier i Midt-Telemark kommune, Kine Myhre-Nilsen, AKS-sykepleier i Drammen kommune, Eilert Pedersen, AKS-sykepleier i Notodden kommune og NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
FEIRING: Både helseminister Ingvild Kjerkol og NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen ønsket å feire de nye spesialistene.  Foto: Marit Fonn

– Stort for sykepleierfaget

– I dag skal vi feire. Spesialistgodkjenning er ett av målene vi har satt oss, sier Jan-Eilert Pedersen, som også er nestleder i faggruppen.

Men han har ingen planer om å stoppe ved spesialistbeviset:

– Jeg er opptatt av at dette ikke bare skal bli en tittel uten innhold. Neste steg er å se på rettigheter og ansvar for rollen. Her ligger det mange muligheter, sier han.

Han ser også muligheter for andre sykepleiere:

– Vi er de første. Nå håper jeg også andre faggrupper av sykepleiere kan få offentlig spesialistgodkjenning, sier han.

Helseministeren: – Satsingsområde

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (A) hadde ikke noen ekstragaver øremerket AKS-sykepleierne i den nye regjeringens tillegg til statsbudsjettet, som ble lagt frem mandag. Men en hilsen på veien hadde hun:

– I dag er det stor anledning til å feire. Dette markerer virkelig starten på en kompetanse som kommunene og hele helsetjenesten, etterspør. Ti år etter samhandlingsreformen så har sykehusene i bunn og grunn gjort det de har fått beskjed om: De skriver ut tidligere og døgnbehandler mindre. Og kommunene har tilsvarende mer kompliserte pasientproblemer og det å få styrket kompetansen med AKS-sykepleiere i fremtiden, det er en viktig del av denne regjeringens strategi, sa hun.

– Sykepleierforbundet har samarbeidet tett og nært med den tidligere regjeringen om AKS, og vi var litt redd for om dette ikke ville bli videreført. Så vi er kjempeglad for å høre at helseministeren er så tydelig på at dette er en satsing også for den nye regjeringen. Og så håper vi å se midler til rekrutteringsstillinger for AKS i neste års budsjett, sa Sverresdatter Larsen til Kjerkol. 

– Det er ikke bare å ha en utdanning. Det handler også om hvordan man bruker denne utdanningen når du kommer ut i jobb.

Forbundslederen påpekte også at AKS-kompetansen behøves i rurale strøk:

– Kanskje også desentralisert utdanning. Vi har for eksempel ikke en eneste AKS-utdanning nord for Trondheim. Det er kanskje spesielt i disse områdene AKS-kompetansen kommer til å være gull verdt. Det er ikke for sykepleierne i seg selv, men for sykepleiertjenesten og for pasienten, sa hun til Kjerkol. 

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og helseminister Ingvild Kjerkol
ETTERLYSER: NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er glad for spesialistgodkjenningen, men etterlyser penger til rekrutteringsstillingene. Foto: Marit Fonn

Håper på en ny start for AKS-rollen

I oktober åpnet direktoratet for å motta søknader fra sykepleiere med master i avansert kliniske allmennsykepleiere.

– Vi har en ny rolle, og det er ikke alle som kjenner eller anerkjenner den fullt ut ennå. Jeg tror og håper dette kan være en slags ny start for AKS-sykepleierne i Norge, sier Kine Myhre-Nilsen til Sykepleien.

– Tidligere har vi hatt litt forskjellige utdanningsløp, og det har nok skapt forvirring både hos oss og hos arbeidsgiverne, tror hun.

- Nå er løpet standardisert, og det er forskriftsfestet hva en AKS-sykepleier skal kunne etter fullført master. Spesialistgodkjenningen legger en helt tydelig føring på hvilke kvalifikasjoner som skal være til stede, sier faggruppelederen.

Ble møtt med skepsis

Veien mot spesialistgodkjenning og egen master har ikke vært tornefri.

Da forslaget til en egen master med tilhørende spesialistgodkjenning ble sendt på høring i 2019, var reaksjonene fra legehold kontante:

Både Legeforeningen og Norsk senter for distriktsmedisin (NSDM) var kritiske til den nye rollen i høringsrundene. De ville vite om diagnostisering og behandling av pasienter var oppgaver de avanserte kliniske sykepleierne skulle gjøre.

– Jeg registrerer en uro for at sykepleiere skal erstatte leger i kommuner med rekrutterings-utfordringer. Jeg deler ikke Legeforeningens og NSDMs bekymring for at dette skal skje, svarte daværende helseminister Bent Høie (H) Kjersti Toppe (Sp) i et skriftlig spørsmål, da AKS-masteren var på høringsrunde.

Daværende helseminister Høie presiserte videre i sitt svar til Toppe:

– Sykepleierne skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem. Sykepleierne skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

– Tror legene ser hva vi kan bidra med

– Hvordan har dette gått, synes du?

– Jeg tror flere og flere leger ser hva vi kan tilføre, og at det er til pasientens beste, sier Kine Myhre-Nilsen.

– En av fastlegene jeg samarbeider mye med i min kommune, sa det slik: Dette er jo kjempenyttig! Til sammen utfyller vi hverandre veldig bra. Da hadde fastlegen sett hva vi kunne få til når han fulgte opp pasientene på legekontoret, mens jeg fulgte opp de samme over tid i deres egne hjem, forteller hun til Sykepleien.

– Hva kan en AKS-sykepleier, som sykepleiere med treårig grunnutdanning ikke kan?

– Det korte svaret er at en AKS-sykepleier kommer ut fra utdanningen med en bredde- og dybdekompetane på de vanligste sykdommene. Vi har fordypende sykdomslære om de vanligste sykdommene, om farmakologi og vi kan gjøre kliniske undersøkelser. En AKS-sykepleier lærer å ta opp fullstendig anamnese. Dette gjør oss i større grad i stand til å tilrettelegge oppfølgingen av skrøplige, multisyke mennesker, forklarer hun.

– Mens mange andre spesialiteter kan mye om én sykdom, kan vi mye om de vanligste sykdommene. Disse kan vi både kartlegge og følge opp, oppsummere hun.

– Hva har det å si for pasientene at de blir fulgt opp av en AKS-sykepleier?

– Pasienten blir fulgt opp på en helhetlig måte. Vi kartlegger hele pasienten. Vi ser ikke bare på hvilke tiltak som skal settes inn, vi leter også etter hvor utfordringene for å få til et individuelt opplegg er. Hvordan skal vi få pasienten til å følge opplegget? Hvordan påvirker det hverandre at pasienten både har hjertesvikt, leggsår og kols? Eller kognitiv svikt og diabetes?

Mener kommunene må tilby AKS-stillinger

– Hva er det viktigste for AKS-rollen fremover?

– Det viktigste er at AKS-sykepleieren jobber pasientnært. Tidligere forsvant sykepleiere med master ofte inn i akademia. Vi trenger sykepleiere der også, men de aller fleste AKS-sykepleierne mener jeg må jobbe tett med pasientene, sier hun.

Hun mener det bør stilles krav om at de kommunene som får støtte til å utdanne AKS-sykepleiere, også oppretter stillinger som AKS-sykepleier når de er ferdigutdannede:

– Det er en ny rolle, men samtidig har det over flere år blitt brukt store summer på å utdanne disse sykepleierne, og det har kommunene fått tilskudd til. Her bør det stilles klare krav. Poenget er at dette skal komme pasienten til gode, og da må det prioriteres stillinger, så kunnskapen ikke forsvinner fordi den ikke blir brukt i det daglige arbeidet, sier hun.

LES OGSÅ:
 

– Hva er egentlig avansert klinisk sykepleie?

Jan-Eilert Pedersen
OPPRYDNING: – Hensikten med dette innlegget er å rydde opp i begrepene knyttet til avansert klinisk sykepleie, skriver nestlederen i Faggruppen for allmennsykepleiere i NSF. Foto: Privat

– Avansert klinisk sykepleie er en relativ ny utdannelse og rolle i Norge, men bygger på lange internasjonale tradisjoner. Likevel er det behov for å rydde opp i en del begreper, skriver Jan-Eilert Pedersen.

Avansert klinisk sykepleie (AKS) kommer fra det engelske akronymet APN: «advance practice nurse» (2). Ifølge internasjonal faglitteratur er dette et paraplybegrep som omfatter sykepleiere med klinisk master eller doktorgrad og som arbeider i klinisk praksis (3), men det er også noen primærkriterier som må være til stede for å kalle seg en «advance practice nurse» (4).

Det finnes flere typer AKS sykepleiere internasjonalt (4). Avanserte kliniske allmennsykepleiere som vi nylig har fått i Norge er en slik type sykepleier.

Krevende med etablering av nye roller

Hensikten med denne kronikken er å rydde opp i begrepene knyttet til avansert klinisk sykepleie. Norske AKS-sykepleiere må vite hva de er i en internasjonal kontekst. Kunnskapen er internasjonal. Framtidig forskning og utvikling bør forholde seg til internasjonale etablerte modeller (3).

Utvikling og etablering av nye roller er krevende og utfordrende. En manglende konsensus om hva AKS-sykepleie er, kan føre til ytterligere barriere for implementering av AKS i Norge og bidra til begrepsforvirring og profesjonskamp (1). Dette er uheldig ved etablering av en ny rolle som avansert klinisk allmennsykepleie, samt etablering av flere avanserte kliniske sykepleiere i norsk helsevesen.

 «Advance practice nurses» omhandler internasjonalt to hovedgrupper av sykepleiere: «Clinical nurse spesialists» (CNS) og «nurse practititioners» (NP) (1–4). Forskjellen på kompetansen til disse to hovedgruppene av APN-sykepleiere er flere, men overordnet kan man si at CNS har avansert klinisk spisskompetanse innen et fagfelt, mens «nurse practitioners» har avansert klinisk breddekompetanse (2–4). Vi kan derfor si at norske avanserte kliniske allmennsykepleiere både er en «nurse practitioner» og «advance practice nurse».

Kan bidra til en unødvendig profesjonskamp

Høyskoler og universitet konkurrerer om å tiltrekke seg studenter. I tiden før nasjonal standard for utdannelsen til allmennsykepleiere i Norge, søkte utdanningsinstitusjoner etter studenter innen AKS-sykepleie i 60 studiepoeng. Studiemodellene var ikke regulert nasjonalt og sto heller ikke til internasjonale standarder.

Vi ser at dette har bedret seg noe etter den nasjonale standarden for avansert klinisk allmennsykepleie (5), men også i dag ser vi at utdanningsinstitusjoner kaller masterstudieprogram innen sykepleie for AKS-sykepleie, selv om dette ikke er i henhold til primærkriteriene for en «advance practice nurse».

Enkelte kan ubegrunnet frykte at allmennsykepleiere skal overta for spesialsykepleieres rolle og funksjon.

For eksempel kaller en høyskole et studieprogram i intensivsykepleie for AKS med spesialisering innen intensivsykepleie. Det kan bidra til begrepsforvirring og unødvendig profesjonskamp.

Enkelte kan ubegrunnet frykte at allmennsykepleiere skal overta for spesialsykepleieres rolle og funksjon selv om de åpenbart har ulik kompetanse og funksjon (2, 3). Dette fordi AKS-akronymet er knyttet opp til allmennsykepleieren som de eneste som kvalifiserer for AKS-betegnelsen i Norge foreløpig.

Ønsker at flere sykepleiere får AKS-status

Ifølge Hamrichs model for AKS er primærkriteriene sertifisering, standardisert utdannelse og at man arbeider klinisk (4). Allmennsykepleiere har fått nasjonal standard for utdannelsen (5), offentlig godkjenning gjennom spesialistgodkjenning (6) og flere har nå startet å arbeide i roller tilpasset denne utdannelsen. Allmennsykepleiere er derfor de første og eneste AKS-sykepleierne i Norge, men i framtida kan flere sykepleiere få AKS- status. Dette er også ønskelig.

Den internasjonale sykepleieorganisasjonen ICN publiserte i april 2020 en guideline om «advance practice nurse» (3). Denne rydder opp i begrepsbruken knyttet til AKS. Den tydeliggjør også forskjellene på en sykepleier med spesialkompetanse (30–90 studiepoeng), «nurse practitioners» og en «clinical nurse specialist».

Det er også viktig å understreke at disse utdannelsene er kliniske master og doktorgradsstudier. Man blir derfor ikke automatisk en AKS dersom man innehar en doktorgrad med forskerkompetanse (PhD) og arbeider i klinisk praksis. I Norge har vi ennå ikke kliniske doktorgradsprogrammer som «doctor of nursing practice» (DNP) (3, 4).

Klinisk praksis er primærkriteriet for AKS. Dersom man utelukkende arbeider med forskning, ledelse og undervisning og ikke i pasientnært arbeid, er man ikke AKS-sykepleier selv om det også er aktuelle arbeidsoppgaver for en AKS (2, 4). Kombinerte stillinger både innenfor klinisk arbeid og kompetanseutvikling i en virksomhet, eller delte stillinger mellom akademia og kommune, er derfor særlig aktuelt for denne typen sykepleiere.

Allmennsykepleierrollen er viktig internasjonalt

Betegnelsen «nurse practitioner» på sykepleiere med avansert klinisk breddekompetanse er innarbeidet internasjonalt. I Norge falt betegnelse på allmennsykepleiere. På engelsk kalles allmennlegen for «general practitioner». Betegnelsen allmennsykepleier er derfor god og overførbar til legenes betegnelse og rolle på en generalist i sin profesjon.

Internasjonalt har avanserte kliniske allmennsykepleiere funnet plass både i primær- og spesialisthelsetjenesten, og dette diskuteres også i Norge. Det er likevel viktig å understreke at det ikke truer noen etablerte roller i norsk helsevesen om man ser på oppgaveforskjellene internasjonalt (3).

Motstanden mot implementering av AKS er velkjent internasjonalt.

Motstanden mot implementering av AKS er velkjent internasjonalt. Spesielt er motstanden fra medisinske interesseorganisasjoner lik på tvers av landegrenser, men motstand fra sykepleieres egne grupper er også kjent i etableringsfasen (1, 2) fordi nye roller kan være truende for egen profesjon. Barrier til implementering er spesielt knyttet til ledelse og inngrodde rollemønstre og restriktive lover og finansieringsordninger, som for eksempel forskrivningsrett på medisiner, henvisningsrett og takseringsordninger (1).

Kunnskap er internasjonalt. Sykepleie er et forholdsvis nytt vitenskapelig fag både i Norge og i verden. Likevel vil sykepleiere måtte bygge faget sitt på forskning og kunnskapsbasert praksis. For noen tiår tilbake kunne man ta en profesjonsutdannelse og arbeide i denne frem til pensjonistalder. I dag krever utviklingen at man stadig søker ny kunnskap gjennom hele yrkeslivet.

Et søk per dato i CINAHL (internasjonal sykepleieforskningsdatabase) gir 16612 treff på «nurse practitioner» og 5917 søk på «advance practice nurse». Dette kan gi oss et bilde på hvor viktig allmennsykepleierrollen er internasjonalt sett i sammenheng med paraplybegrepet «advance practice nurse». Dette på tross av hvor fremmed denne spesialiserte sykepleierollen fremdeles er i Norge.

Hva er en avansert generalist?

Oppgavene og funksjonene til en avansert klinisk allmennsykepleier er mangfoldig og ulik. Funksjoner, stillinger, spesialiseringer og tjenestemodeller vil variere fra virksomheter, kommuner, sykehus og ulike AKS- sykepleiere.

På samme måte som sykepleiere generelt arbeider med alt fra kreftomsorg, fødselsomsorg, terminalpleie og ledelse, vil AKS- sykepleiere ha varierte funksjoner og roller. Generalistkompetansen gjør AKS anvendelig på mange ulike områder. Llikevel er det noen likhetstrekk.

I både Hamrich og Fagerströms modell av avansert klinisk sykepleie er klinisk praksis kjernekriteriet for en AKS. Ledelse, forskning og utviklingsarbeid, «coaching», veiledning, «case management», samarbeid og etisk beslutningstaking er aktuelle arbeidsområder ved siden av pasientkonsultasjoner (2). Utdannelsen er klinisk rettet spesielt mot pasienter med store og sammensatte behov. Der er det særlig nyttig å se på tvers av diagnoser og krever kompetanse på ulike områder (5).

Referanser

1. Maier CB, Aiken LH, Busse R. Nurses in advanced roles in primary care: Policy levers for implementation. OECD Health Working Papers. 2017.

2. Fagerström L. Avansert klinisk sykepleie. 1. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk; 2019.

3. Guidelines on advanced practice nursing 2020. Switzerland: International Council of Nurses; 2020.  

4. Tracy MF, O'Grady ET. Hamric and Hanson's advance practice nursing: an integrative approach. 1. utgave. Elsevier – Health Sciences Division. 2018.

5. Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-03-45 (nedlastet 21.04.21).

6. Forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-11-19-2206 (nedlastet 21.04.21).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.