En av tre kvalifiserte AKS-søkere fikk avslag

I 2022 ga regjeringen 12 millioner kroner til kommuner som har ansatte som tar AKS-masterutdanningen (avansert klinisk allmennsykepleie). Totalt fikk 54 kommuner tilskudd til utdanning av 127 sykepleiere i 2022.

I statsbudsjettet er det foreslått å bevilge 13 millioner kroner i 2023. Altså én million mer til ordningen.

Nå har Helsedirektoratet behandlet ferdig alle søknader og klager om lønnstilskudd til AKS-etterutdanningene kommunen har sendt inn i år.

• 173 sykepleiere søkte.
• 112 ble godkjent.
• 57 kvalifiserte søkere har fått avslag.

Det vil si at over 32 prosent av de som var kvalifisert fikk avslag på støtte.

Totalt 79 kommuner (noen bydeler) sendte inn søknader. 37 av de fikk avslag på en eller flere søknader fra kvalifiserte søkere.

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen mener dette må ordnes opp i:

– Lønnstilskuddet er økt fra 12 til 13 millioner kroner. Det ble i år søkt for dobbelt så mye som det var avsatt i ordningen. Det er altså veldig mange kommuner som tilfredsstiller kriteriene, men som ikke får støtte.

Tilskuddet har tidligere vært oppe i 20,3 millioner kroner. På grunn av lav søkning ble tilskuddsbeløpet senket.

– Må ordnes i budsjettforlik

– Vi ble lovet at ordningen skulle tilbake til dette nivået når søknadene ble mange nok. Vi mener derfor dette må ordnes i et budsjettforlik. Videre er det også behov for et rekrutteringstilskudd, skriver Larsen i en e-post.

Masfjorden er en av kommunene som fikk avslag.

Kommunen har drøyt 1600 innbyggere og ligger i Vestland fylke.

Oddvin Neset er sykepleier og helse- og omsorgsleder, og på vegne av kommunen søkte han om 134 516 kroner fra tilskuddsordning i 2022.

 – Vi søkte om støtte til å utdanne to AKS-sykepleiere. Fra statlig hold har kommunene blitt sterkt oppfordret til å skaffe denne kompetansen.

Men det ble ingenting i støtte til Masfjorden fra Helsedirektoratet i denne omgangen.

Forundret over avslaget

– Begrunnelsen var at det var flere kvalifiserte søkere enn disponible midler. Samtidig kom det frem i avslaget at kommuner i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ble prioritert, sier Neset.

– Det første er i og for seg greit. Men det viser at rammen for ordningen kanskje bør utvides. At Helsedirektoratet prioriterer på fylkesnivå, kan jeg ikke se at er opplyst om på forhånd noe sted. Jeg er forundret over at en slik prioritering blir opplyst om i etterkant, sier han.

– Hjelper ikke oss at andre har fått støtte

Helse- og omsorgslederen klagde på avslaget. Først til Helsedirektoratet, som ikke endret sitt standpunkt. Deretter til Helse- og omsorgsdepartementet, som også opprettholdt avslaget.

– Det hjelper ikke oss som en liten distriktskommune langt unna sykehus, at en annen kommune, kanskje i en større by i samme region, har fått støtte til å utdanne AKS-sykepleiere. At andre i regionen har AKS-sykepleiere løser ikke utfordringene i vår kommune, sier Oddvin Neset i Masfjorden kommune.

– Sykere pasienter enn tidligere

– Nesten daglig ser vi at vi har behov for denne kunnskapen. Kommunen må ta imot sykere pasienter enn tidligere, disse pasientene må ha mer avansert behandling, enten hjemme eller på sykehjem, sier Oddvin Neset.

– Vi har ansvaret for å gi helsehjelp til disse pasientene. Etter at vi fikk avslag og klagene ikke nådde frem, kom vi til at vi betalte utdanning for en AKS-sykepleier fra kommunenes eget budsjett i 2022, sier han.

Til helse- og omsorgssjef Oddvin Neset i Masfjorden svarer Øyvind Alseth i Helsedirektoratet at han er enig i at regelverket med tydeligere prioriteringskriterier kunne vært oppdatert på forhånd. 

– Dette er en problemstilling vi har tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet at det er behov for ytterligere kriterier i regelverket, skriver fungerende avdelingsleder Øyvind Alseth i en e-post.

Han opplyser at Helsedirektoratet har prioritert studenter som startet med tilskudd fra tidligere år og studenter i fylkene som har fått minst tilskudd i alle årene som tilskuddsordningen har eksistert. 

Alseth peker på at det har vært den mest objektive prioriteringen for å innvilge eller avslå søknader som ellers har vært kvalifiserte.

Har manglet søkere før

Tidligere år har problemet vært at det ikke har vært nok søkere til tilskuddsordningen.

Helsedirektoratet har derfor aktivt promotert tilskuddsordningen. I fjor ble kravet om kommunal egenandel fjernet og satsen per studiepoeng ble økt fra 2700 kroner til 3700 kroner.

I 2021 fikk de første AKS-sykepleierne også spesialistgodkjenning.

For lavt budsjett

Øyvind Alseth svarer at de i år mottok mange søknader, og budsjettet har vært for lavt til å innvilge alle søknader.

Det er Helsedirektoratets svar på hvorfor hele 57 kvalifiserte søkere fikk avslag.

– Benyttes alle de midlene som er tildelt til AKS-ordningen i 2022?

– Ja, budsjett i 2022 var 12 millioner, skriver fungerende avdelingsdirektør Øyvind Alseth.

Helsedirektoratet vil ved eventuelle ledige midler, for eksempel om en student trekker seg, tar permisjon, ta kontakt med kommuner som har fått avslått kvalifiserte søknader.

Ni nye tilskudd i 2023

– Hvor mange flere vil kunne få lønnstilskudd i budsjettet for 2023?

– Med en million kroner mer kan vi støtte 270 studiepoeng mer. Vi kan gi tilskudd til ni flere studenter, som tar 30 studiepoeng hver.

– Det er altså ikke en stor nok økning for alle kvalifiserte søknader som vi mottar, så vi planlegger å oppdatere regelverket siden vi trenger flere prioriteringskriterier i søknadsbehandlingen, skriver Alseth.

Totalt har det blitt brukt 45,4 millioner til AKS-støtteordningen fra 2015 til 2021.

Viken fylke, Norges største, har fått flest midler. Totalt 16,6 millioner i perioden. Minst har Nordland fylke fått med bare 835 000 kroner på sju år.