fbpx Varsler om betydelig rekrutteringsproblem i sykepleierutdanningen Hopp til hovedinnhold
Ny rapport:

Varsler om betydelig rekrutterings­problem i sykepleierutdanningen

Portrett Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU

Om ti år vil halvparten av alle med førstekompetanse ansatt ved læresteder som tilbyr sykepleierutdanning, ha gått av med pensjon. Hvem skal erstatte dem?

– Det er ingen tvil om at sykepleierutdanningene vil stå overfor en krevende rekrutteringssituasjon i årene fremover.

Det sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Sammen med kollegene Kjersti Nesje og Bjørn Magne Olsen publiserte han nylig rapporten « Rekruttering til forskning i sykepleie ».

I rapporten varsles det om et betydelig behov ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, for å erstatte vitenskapelige ansatte som snart vil gå av ved pensjon.

Høy snittalder

Det dreier seg først og fremst om ansatte med såkalt førstekompetanse (se egen faktaboks), som kreves for å inneha visse stillinger innen universitets- og høyskolesektoren.

Sammenliknet med universitets- og høgskolesektoren generelt, har de førstekompetente ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, relativt høy snittalder.

Totalt har disse lærerstedene 846 vitenskapelige ansatte med slik kompetanse i dag, og når man ser på alderssammensetningen, kan det forventes at halvparten av disse går av med pensjon i løpet av de neste ti årene.

Dersom utdanningene ønsker å erstatte mange av disse med personer som både har doktorgrad og sykepleiefaglig erfaring, vil de ifølge NIFU-rapporten, stå overfor et betydelig problem.

Det er langt fra nok stipendiater som ønsker å undervise innen sykepleie, til å erstatte dem som går av med pensjon.
Per Olaf Aamodt, NIFU-forsker

Rapportforfatterne har nemlig kun funnet 147 norske stipendiater med bachelorgrad (eller tilsvarende) i sykepleie, og av disse er det færre enn hver tredje som ser for seg en karriere ved en institusjon som utdanner sykepleiere.

Kun 30 vil undervise

Innen fem år anslås det at 186 ansatte med førstekompetanse har gått av med pensjon. Blant sykepleiere som for tiden tar doktorgrad, er det kun 30 som oppgir at de ønsker seg en slik stilling.

I rapporten beskrives situasjonen slik: «Selv om antallet sykepleierstipendiater kan forventes å øke, vil derfor hovedtyngden av de nye ansatte i førstekompetanse framover muligens måtte ha en annen fagbakgrunn.»

– Det er langt fra nok stipendiater som ønsker å undervise innen sykepleie til å erstatte dem som går av med pensjon, sier Per Olaf Aamodt.

Tallene taler litt for seg selv, når en så står andel av de ansatte må erstattes innen ti år.
Per Olaf Aamodt, NIFU-forsker

Stipendiater med sykepleierbakgrunn har dessuten langt høyere snittalder enn andre stipendiater. Mens 64 prosent av sykepleierstipendiatene var eldre enn 40 år, var tilsvarende tall for alle stipendiater 15 prosent.

Tallenes tale

– Står sykepleierutdanningen overfor en fremtidig kompetansekrise?

– Jeg vil være tilbakeholden med å bruke ord som «krise», men tallene taler litt for seg selv, når en så står andel av de ansatte må erstattes innen ti år, sier Aamodt.

– I tillegg har instituttlederne signalisert at man trenger flere ansatte, og vi vet vi vil trenge flere med førstekompetanse.

En årsak til at utdanningsinstitusjonene trenger slik kompetanse, er økningen i antall steder som tilbyr mastergradsstudier innen sykepleie. Ved slike studier krever nemlig studietilsynsforskriften  at minst halvparten av de vitenskapelige ansatte har førstekompetanse.

Fakta
Førstekompetanse
  • Førstekompetanse eller førstestillingskompetanse er en formell kompetanse som kreves for å inneha stilling som førsteamanuensis, førstelektor eller førstebibliotekar ved universiteter og høyskoler.
  • For førsteamanuensisstillinger vil slik kompetansen gjerne bygge på vitenskapelige kvalifikasjoner, ofte i form av en doktorgrad.
  • Det stilles også krav om en viss praktisk-pedagogisk erfaring.
  • Ved mastergradsstudier er det i dag et krav at minst 50 prosent av de vitenskapelige ansatte har slik kompetanse, mens for bachelorstudier er kravet 20 prosent.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, Lovdata.no

Verdifulle stipendiater

Ifølge Aamodt kan situasjonen gjøre det nødvendig å ansette personer fra utlandet, og også flere uten sykepleiebakgrunn.

– Samtidig sier instituttlederne de er opptatt av sykepleiekompetanse blant sine ansatte. Det er en klemme her.

Akademiseringen ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, har gått raskt. Ifølge NIFU-rapporten var det kun én prosent som hadde førstestillinger i 1995, mens i 2014 var andelen økt til en tredel.

Vi deler bekymringen som fremkommer i rapporten.
Bjørg Oftedal, Universitetet i Stavanger

Situasjonen gjør, ifølge Aamodt, at nåværende og fremtidige stipendiater med sykepleiebakgrunn, blir en veldig verdifull gruppe for utdanningsinstitusjonene.

– Vi ser at antallet som tar doktorgrad innen relevante fagområder øker. Med flere mastergradsstudier er det grunn til å anta at antallet stipendiater med sykepleierbakgrunn vil øke, men om den går fort nok, vet vi ikke.

Deler bekymringen

– Vi deler bekymringen som fremkommer i rapporten, men vi har planlagt for kompetanseløft gjennom mange år ved blant annet å satse på egne stipendiatstillinger.

Det sier Bjørg Oftedal, som er prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at de også har unge sykepleiere med førstekompetanse som vil kunne bli professorer om noen år, og at en betydelig del av kandidatene ved Ph.D-programmet i Helse og medisin har sykepleiebakgrunn.

– I tillegg iverksettes det nå tiltak for å øke gjennomstrømning av Ph.D-kandidater, slik at vi i løpet av en treårsperiode skal ha mulighet for å kunne tette huller etter de som går ut av førstestillingene ved oppnådd pensjonsalder.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse