fbpx Frykter fritt behandlingsvalg for ruspasienter Hopp til hovedinnhold

Frykter fritt behandlings­valg for rus­pasienter

Illustrasjonen viser mennesker foran en korsformet portal.
Pasientenes helsetjeneste betyr mer privatisering og større ulikhet, mener kritikerne. Helseminister Høie legger vekt på økt valgfrihet, økt kapasitet og mer makt til pasientene. Illustrasjon: Colourbox

Regjeringens ønske om å innføre fritt behandlingsvalg innen rus og psykisk helsevern møtte ny kritikk under Nasjonalt ruspolitisk seminar, som nylig ble arrangert i Oslo.

– Fritt behandlingsvalg betyr ikke å sette brukerne i sentrum, men er nok et skritt i å flytte rusomsorgen over i privat sektor, sa Iren Luther fra Fagforbundet under Nasjonalt ruspolitisk seminar fredag.

– Private aktører er i markedet kun med ett mål for øye, og det er å tjene penger, understreket hun.

NSF støtter ikke fritt behandlingsvalg

Nasjonalt ruspolitisk seminar, som ble arrangert av Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon i Oslo fredag 8. mai, inviterte blant annet til paneldebatt under vignetten «Pasientenes helsetjeneste – motsetning til profesjonenes helsetjeneste».

Her deltok også Solveig Bratseth, nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF).

- NSF støtter ikke den kommersialiseringen vi mener fritt behandlingsvalg er et skalkeskjul for, uttalte hun.

Høie lover mer makt til pasientene

«Pasientenes helsetjeneste» er begrepet regjeringen og helseminister Bent Høie bruker om tiltak som hevdes å skulle flytte mer makt til pasientene.

Ideen regnes i utgangspunktet som ukontroversiell, men når det gjelder virkemidler og gjennomføring, er meningene mer delte.

Ikke minst gjelder dette spørsmålet om fritt behandlingsvalg, der feltene rusbehandling og psykisk helsevern etter planen skal være blant de første ut.

Forskrift om fritt behandlingsvalg på høring

En ny forskrift om godkjenningsordning for fritt behandlingsvalg ble sendt ut på offentlig høring i slutten av april, med høringsfrist 21. august.

Forskriften beskriver hvilke krav som skal stilles til private som ønsker å levere helsetjenester mot betaling fra staten, i ordningen fritt behandlingsvalg.

Det beskriver også hvilke helsetjenester som er tenkt inkludert ved oppstart og hvordan prisene på tjenestene skal fastsettes.

I første omgang vil reformen gjelde tjenester for psykisk helsevern, rusbehandling og sykehusbehandling innenfor områdene hjerte, gynekologi, øye, ortopedi, urologi, mage- og tarmsykdommer.

Kritiske fagforeninger

Flere fagorganisasjoner har uttalt seg kritisk til dette tidligere og gjentok altså sine synspunkter under debatten fredag.

– Jeg mener at det er i det offentlige kvalitetsforbedringen må skje. Å beholde felles gode helsetjenester er viktig for oss, og rusområdet er vesentlig her, sa Luther fra Fagforbundet.

Hun pekte på at Helsedepartementet selv understreker betydningen av å gi et helhetlig tilbud til hver enkelt pasient, men at deres tiltak ikke nødvendigvis trekker i en slik retning.

– Vi frykter reformen snarere vil medføre økt fragmentering av tjenestene, sa Luther.

Ingen direkte motsetning

Tittelen for paneldebatten var «Pasientenes helsetjeneste – motsetning til profesjonenes helsetjeneste?», en påstand fagforeningenes representanter ikke uten videre ville gå med på.

– Vi mener at både brukeres erfaringer og fagfolks kunnskap må bidra og at det er viktig med begge deler, sa for eksempel Bratseth fra NSF.

– NSF ønsker en helsetjeneste for alle med god tilgjengelighet og kvalitet for brukerne, men også gode vilkår for den ansatte, sa hun.

Eksperter på hvert sitt felt

– Fremtidige tjenester må formes i samarbeid mellom brukere og profesjoner, understreket Marianne Solberg Johnsen fra Fellesforbundet.

– Helsearbeidere er eksperter på sine felt, mens pasienter er eksperter på sin egen situasjon. Deres bidrag må derfor være likeverdige i utformingen av helsetjenestetilbud.

Hun mente at Helseministerens insistering på å gi økt makt til pasienter, kunne være problematisk.

– Vi må tørre å si at det er utfordringer i dette feltet, sa Johnsen.

Hun mente dessuten det er viktig ikke å betrakte forebygging, behandling og ettervern som adskilte områder innen rusfeltet, men at det er glidende overganger, noe som kan gjøre fritt behandlingsvalg problematisk.

 – Fri «shopping» av tjenester kan gi utfordringer om det for eksempel blir større geografisk avstand mellom tjenestetilbydere og pasienter. Det skaper utfordringer for en nær og helhetlig oppfølging, mente Johnsen.

NSF støtter ikke den kommersialiseringen vi mener fritt behandlingsvalg er et skalkeskjul for.

Solveig Bratseth, nestleder i NSF
Les også: