Psykisk syke bak murene

Soningsformer:

››fengsel med høyt sikkerhetsnivå
››fengsel med lavt sikkerhetsnivå
››overgangsbolig
››institusjon eller sykehus
››soning utenfor fengsel - hjemmesoning
››soning utenfor fengsel med elektronisk kontroll - hjemmesoning
››samfunnsstraff

Farligere - og sykere

Ila er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Det betyr doble, høye gjerder med piggtråd. Det betyr at to ytterporter slår tungt i før man kommer til selve fengselsbygget. Det betyr at alle dører er låst - hele tiden. Bak dørene, inne på de seks kvadratmeter store cellene, sitter noen av landets farligste menn. Gjennomsnittssoningstid for innsatte her er ni år.

Tar man statistikken nærmere i øyesyn, er det ikke bare de farligste, de som har begått drap, overgrep eller smuglet narkotika, som sitter her. Tallene forteller også at de er blant de sykeste, fattigste og lavest utdannede. For mange startet tilløpet til fengselstilværelsen allerede i barndommen. Statistisk sett har innsatte - og det gjelder ikke bare for Ila, men for fengsler i hele landet - en opphopning av både sosiale og helsemessige problemer:

* 30 prosent av de innsatte har vært barnevernsklienter

* 30 prosent har opplevd å ha nær familie i fengsel

* 40 prosent har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning

* 40 prosent lever under fattigdomsgrensen

* 60 prosent er rusmisbrukere

* 50 prosent har kroniske sykdommer

- De sammensatte problemene gjør at vi som sykepleiere er helt avhengig av å jobbe tverrfaglig, sier Hilde Rosenlund.

Hun er psykiatrisk sykepleier og leder av helseavdelingen ved Ila. I staben har hun fem sykepleiere, som alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid. 18 av landets største fengsler har en egen helseavdeling - de mindre fengslene har det ikke. Sykepleierne utgjør grunnstammen i helseavdelingene, i 2007 var det rundt 80 årsverk i landets fengsler.

- Slik vi oppfatter det, kan det se ut som at de som sitter i fengsel er en sårbar gruppe som har større behov for helsetjenester enn resten av befolkningen. Ifølge loven skal de ha samme tilgang på helsetjenester som de som er utenfor.

- Innenfor noen områder vil jeg si at innsatte får like gode helsetjenester. Men når det gjelder psykisk sykdom, kan det være vanskelig å få riktig behandling ved akutte tilfeller.

Fengselsdirektøren ved Ila har ved tidligere anledninger varslet fra om uholdbare forhold for syke innsatte. Helseavdelingen har rapportert inn til Helsedirektoratet at de har måttet isolere psykisk syke i uker i påvente av akuttplass i spesialisthelsetjenesten. De har varslet, uten at det har skjedd merkbare endringer.

Bjørn Isaksen - et akutt tilfelle

Bjørn Isaksen har ofte vært et akutt tilfelle. Han er innsatt, dømt til forvaring for voldshandlinger. I perioder blir han utagerende, voldelig, hører stemmer. Han er regnet som en av de farlige. Og syke.

Nå kommer han luntende innover korridoren i toppetasjen - som tilhører helseavdelingen. Ved siden av ham går en ung kvinne med lys hestehale og perler i ørene. Betjent, ifølge ansatte. Blåskjorte, ifølge innsatte.

Han har bedt om en samtale med sykepleier Freddy Støvind. De to har tidligere hatt jevnlige samtaler over lang tid, men så har det vært stopp ganske lenge. I mellomtiden har han gått til psykiater.

- Setter du på vann? spør Bjørn Isaksen og setter seg inne på samtalerommet. Betjenten venter på gangen utenfor. Over plastkrus med pulverkaffe kommer det: Han vil slutte hos psykiateren, og gjenoppta samtalene med sykepleieren.

- Kan du si litt om hva som har skjedd? spør Freddy Støvind.

- Det har vært så ustabilt, psykiateren har hatt ferier og kurs, så det har blitt for lang tid mellom hver samtale. Og timene har blitt kortet av. 50 minutter har blitt til 25-30 minutter. Det blir for lite, sier Bjørn Isaksen.

For syk - og for frisk

Flere innsatte ved Ila får antipsykotiske medisiner. Da kan de sitte i fengsel. Blir de psykotiske, skal de ha behandling i spesialisthelsetjenesten.

Bjørn Isaksen kjempet i fjor høst for å bli overført til Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark. Han fikk beskjed om at han var så syk at han skulle sone der. Men de hadde ikke plass, og ukene gikk, mens Bjørn ble dårligere og dårligere. I den perioden var han ut og inn av isolasjon. Etter ett års ventetid, fikk han plass i desember 2008. Etter to og en halv måned var han tilbake på Ila.

Han mener at han er for syk til å sitte i fengsel, og at han trenger behandling utover samtale annenhver uke. Problemet er at Regional sikkerhetsavdeling har få plasser, og må prioritere knallhardt.

- Det mangler et tilbud til slike som Bjørn Isaksen. Han er for syk til å sitte i fengsel, men ikke syk nok til å få plass på Regional sikkerhetsavdeling, medgir Freddy Støvind.

Betjentene, men ikke sykepleierne, har, ifølge straffelovens paragraf 38, anledning til å bruke tvangsmidler for å få kontroll på en situasjon. Blir en innsatt utagerende, kan han i ytterste konsekvens bli satt på isolat eller lagt i belter. Bjørn Isaksen har sittet på isolat mange ganger.

- Brudd på menneskerettighetene

Bruk av isolat og belteseng i fengsel, er ikke behandling, og er ikke regulert etter psykisk helsevernloven, slik som i psykiatriske institusjoner. I fengselet er det betjentene som vurderer hvem som må roes, og på hvilken måte. Helsepersonell kommer inn i situasjonen i ettertid.

Amnesty International har flere ganger gått ut og kritisert Norge for å bryte menneskerettighetene når det gjelder behandlingen av psykisk syke i fengsel. I en rapport til FNs menneskerettighetsråd uttales blant annet:

«Å plassere mentalt syke personer i fengsel og isolasjon, uten adgang til nødvendig behandling av spesialister og relevante institusjoner i helsevesenet, er brudd på FNs standard minimumsregler for behandling av fanger. Det er også brudd på nasjonal lov. Allikevel skjer det stadig i norske fengsler. ... Direktøren for Ila fengsel har offentlig kritisert forholdene for psykisk syke i fengslene og mener at mellom seks og åtte fanger ved Ila trenger psykiatrisk behandling. Trolig er antallet på landsbasis mye høyere».

- Kasteballer

Rita Bråten, nestleder i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund, liker ikke situasjonen:

- Det er et stort problem at det sitter psykisk syke i kriminalomsorgen som ikke burde sitte der. De små fengslene har ikke helseavdelinger, og helseavdelingene i de større fengslene har ikke personell som er spesialutdannet innen psykiatri.

- Jeg vet at særlig Oslo fengsel sliter med problemer med psykisk syke innsatte. Mange er for syke for fengsel, men ikke syke nok til akuttinnleggelse. Ila er også et klassisk eksempel, innsatte får opphold på Dikemark for å bli tvangsmedisinert, for det kan de ikke gjøre inne i fengsel, så kjøres de tilbake til Ila, før de blir så dårlige at de igjen må overføres til Dikemark. Også Trondheim fengsel sliter med innsatte som blir kasteball mellom kriminalomsorgen og psykiatrien, sier hun.

Åtte døgn i belter

- Vi har hatt en innsatt som ble liggende åtte døgn i sikkerhetsseng fordi vi ikke hadde et annet tilbud, forteller Hilde Rosenlund.

Om kort tid skal helseavdelingen, Rådet for psykisk helse og representanter fra spesialisthelsetjenesten ha et møte for å se hva som kan gjøres med situasjonen.

- Disse pasientene trenger noen ganger et behandlingstilbud som har høyere sikkerhetsnivå enn en vanlig akuttpsykiatrisk avdeling.

Ila klaget Regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark inn for Helsetilsynet for halvannet år siden, etter at tre innsatte ble vurdert som alvorlig sinnslidende og psykotiske av fengselslegen, uten at de fikk plass.

Ikke terapi- Hva kan sykepleiere i fengsel tilby denne pasientgruppen?

- Vi kan blant annet tilby støttesamtaler, og mange spør etter det. Samtidig er vi bevisst på at vi ikke skal gå ut over vårt faglige kompetanseområde. Vi tilbyr ikke terapi. Det er viktig å ha klare rammer for hva vi kan tilby og hva som er legens oppgave eller hva som er spesialisthelsetjenestens oppgave, sier Rosenlund.

- Vi kan mye om reaksjoner på kriser. Det er ikke slik at alle som er i fengsel har en psykisk sykdom, men veldig mange har en krisereaksjon. Gjennom utdanningen kan vi noe om begge deler. Vi forsøker å forklare andrelinjetjenesten at vi kun kan tilby helsehjelp på linje med hjemmesykepleie inne i fengselet, sier hun.

Ingen oversikt

Hvor mange av landets innsatte som er gråsonetilfeller som Bjørn Isaksen, er det ingen som vet.Per i dag finnes det ingen oversikt over hvor mange i norske fengsler som har behov for psykiatrisk behandling. Det er heller ingen oversikt over hvilke psykiatriske diagnoser de har. Tall fra USA og Storbritannia viser imidlertid at innsatte har to til fire ganger oftere psykotiske lidelser og alvorlig depresjon, og ti ganger så ofte antisosiale personlighetstrekk enn befolkningen ellers.

Neste år starter derfor en norsk studie som for første gang i historien skal kartlegge den psykiske helsetilstanden hos norske fanger. Forarbeidene til kartleggingen viser til at utenlandske studier viser at innsatte med psykiske lidelser som regel har flere psykiatriske diagnoser, og at de begår flere lovbrudd og av mer voldelig karakter.
Screener 800 fanger

Den norske studien skal gå over tre år, og screene 800 innsatte fra hele landet for blant annet personlighetsforstyrrelser, ADHD, kognitive evner og avvik - og suicidal atferd. For selv om det ikke finnes noen større systematisk kartlegging av norske innsattes mentale helse, taler selvmordsstatistikken et tydelig språk:

Selvmordsraten i fengslene er hele fire ganger høyere enn i befolkningen ellers. En studie viser at de fleste selvmordene skjedde i løpet av de tre første månedene i fengsel, 28 prosent tok livet av seg den første uken, og 12 prosent i løpet av de to første dagene. Hengning på cella er vanligst, men også kutting, kvelning, insulinavbrudd og ildspåsettelse er metoder som har vært brukt.