Psykisk syke bak murene

Jeg burde vært på én institusjon, sier Bjørn Isaksen. Han er forvaringsdømt og psykisk syk.

Stikkord

Psykisk syke i fengsel mangler akutthjelp, de legges på isolat og mange begår selvmord.

Les også om: 

Arbeidsgruppen Justisdepartementet har satt ned.

Og:

15 av 45 fengsler mener de har for få sykepleierstillinger

Innsatte i fengsel er statistisk sett sykere enn andre borgere, og har samme rett på helsetjenester som de utenfor.

Men flere fengsler sliter med underbemanning og møter stengte dører i spesialhelsetjenesten. Ved Ila har innsatte blitt satt på isolatcelle i dager og uker - i påvente av akuttplass i psykiatrien.


Besøk på Ila

- Dette er den ytterste konsekvens, sier sykepleier Freddy Støvind og kikker inn en sprekk til det nakne, kvadratiske rommet i kjelleren på avdeling G på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Freddy Støvind er psykiatrisk sykepleier og har jobbet på Ila i fem og et halvt år. En vanlig arbeidsdag for ham innebærer ikke veldig ofte at han må stå slik og snakke med pasienten gjennom en tre centimeter bred åpning i veggen.

Men det hender. Og det hender også at noen av dem som sitter der inne er psykisk syke og skulle vært et helt annet sted. Ingen har oversikt over hvor mange innsatte som per i dag har så store psykiske problemer at de ikke burde sitte i fengsel. Justisdepartementet jobber i disse dager med å få disse tallene på bordet. Fengselsdirektøren på Ila har tidligere gått ut og sagt fra at det bare i hans fengsel sitter mellom 6 og 9 fanger som egentlig er for syke til å sone der.

- Her inne må vi drive sykepleie på fengslets premisser. Sikkerheten kommer først, sier sykepleier Freddy Støvind.

 

 Fengselsfakta
››Det finnes i alt 49 fengsler i Norge.
››3349 personer satt daglig i fengsel i 2007.
››63 prosent av fengselsplassene i Norge er i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. 20 prosent av plassene er i to- eller firemannsrom.
››I et fengsel med høyt sikkerhetsnivå får man ringe i tjue minutter per uke, og ha besøk en time per uke.

Soningsformer:

››fengsel med høyt sikkerhetsnivå
››fengsel med lavt sikkerhetsnivå
››overgangsbolig
››institusjon eller sykehus
››soning utenfor fengsel - hjemmesoning
››soning utenfor fengsel med elektronisk kontroll - hjemmesoning
››samfunnsstraff


Farligere - og sykere

Ila er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Det betyr doble, høye gjerder med piggtråd. Det betyr at to ytterporter slår tungt i før man kommer til selve fengselsbygget. Det betyr at alle dører er låst - hele tiden. Bak dørene, inne på de seks kvadratmeter store cellene, sitter noen av landets farligste menn. Gjennomsnittssoningstid for innsatte her er ni år.

Tar man statistikken nærmere i øyesyn, er det ikke bare de farligste, de som har begått drap, overgrep eller smuglet narkotika, som sitter her. Tallene forteller også at de er blant de sykeste, fattigste og lavest utdannede. For mange startet tilløpet til fengselstilværelsen allerede i barndommen. Statistisk sett har innsatte - og det gjelder ikke bare for Ila, men for fengsler i hele landet - en opphopning av både sosiale og helsemessige problemer:

* 30 prosent av de innsatte har vært barnevernsklienter

* 30 prosent har opplevd å ha nær familie i fengsel

* 40 prosent har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning

* 40 prosent lever under fattigdomsgrensen

* 60 prosent er rusmisbrukere

* 50 prosent har kroniske sykdommer

- De sammensatte problemene gjør at vi som sykepleiere er helt avhengig av å jobbe tverrfaglig, sier Hilde Rosenlund.

Hun er psykiatrisk sykepleier og leder av helseavdelingen ved Ila. I staben har hun fem sykepleiere, som alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid. 18 av landets største fengsler har en egen helseavdeling - de mindre fengslene har det ikke. Sykepleierne utgjør grunnstammen i helseavdelingene, i 2007 var det rundt 80 årsverk i landets fengsler.

- Slik vi oppfatter det, kan det se ut som at de som sitter i fengsel er en sårbar gruppe som har større behov for helsetjenester enn resten av befolkningen. Ifølge loven skal de ha samme tilgang på helsetjenester som de som er utenfor.

- Har de det?

- Innenfor noen områder vil jeg si at innsatte får like gode helsetjenester. Men når det gjelder psykisk sykdom, kan det være vanskelig å få riktig behandling ved akutte tilfeller.

Fengselsdirektøren ved Ila har ved tidligere anledninger varslet fra om uholdbare forhold for syke innsatte. Helseavdelingen har rapportert inn til Helsedirektoratet at de har måttet isolere psykisk syke i uker i påvente av akuttplass i spesialisthelsetjenesten. De har varslet, uten at det har skjedd merkbare endringer.


Bjørn Isaksen - et akutt tilfelle

Bjørn Isaksen har ofte vært et akutt tilfelle. Han er innsatt, dømt til forvaring for voldshandlinger. I perioder blir han utagerende, voldelig, hører stemmer. Han er regnet som en av de farlige. Og syke.

Nå kommer han luntende innover korridoren i toppetasjen - som tilhører helseavdelingen. Ved siden av ham går en ung kvinne med lys hestehale og perler i ørene. Betjent, ifølge ansatte. Blåskjorte, ifølge innsatte.

Han har bedt om en samtale med sykepleier Freddy Støvind. De to har tidligere hatt jevnlige samtaler over lang tid, men så har det vært stopp ganske lenge. I mellomtiden har han gått til psykiater.

- Setter du på vann? spør Bjørn Isaksen og setter seg inne på samtalerommet. Betjenten venter på gangen utenfor. Over plastkrus med pulverkaffe kommer det: Han vil slutte hos psykiateren, og gjenoppta samtalene med sykepleieren.

- Kan du si litt om hva som har skjedd? spør Freddy Støvind.

- Det har vært så ustabilt, psykiateren har hatt ferier og kurs, så det har blitt for lang tid mellom hver samtale. Og timene har blitt kortet av. 50 minutter har blitt til 25-30 minutter. Det blir for lite, sier Bjørn Isaksen.


For syk - og for frisk

Flere innsatte ved Ila får antipsykotiske medisiner. Da kan de sitte i fengsel. Blir de psykotiske, skal de ha behandling i spesialisthelsetjenesten.

Bjørn Isaksen kjempet i fjor høst for å bli overført til Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark. Han fikk beskjed om at han var så syk at han skulle sone der. Men de hadde ikke plass, og ukene gikk, mens Bjørn ble dårligere og dårligere. I den perioden var han ut og inn av isolasjon. Etter ett års ventetid, fikk han plass i desember 2008. Etter to og en halv måned var han tilbake på Ila.

Han mener at han er for syk til å sitte i fengsel, og at han trenger behandling utover samtale annenhver uke. Problemet er at Regional sikkerhetsavdeling har få plasser, og må prioritere knallhardt.

- Det mangler et tilbud til slike som Bjørn Isaksen. Han er for syk til å sitte i fengsel, men ikke syk nok til å få plass på Regional sikkerhetsavdeling, medgir Freddy Støvind.

Betjentene, men ikke sykepleierne, har, ifølge straffelovens paragraf 38, anledning til å bruke tvangsmidler for å få kontroll på en situasjon. Blir en innsatt utagerende, kan han i ytterste konsekvens bli satt på isolat eller lagt i belter. Bjørn Isaksen har sittet på isolat mange ganger.


- Brudd på menneskerettighetene

Bruk av isolat og belteseng i fengsel, er ikke behandling, og er ikke regulert etter psykisk helsevernloven, slik som i psykiatriske institusjoner. I fengselet er det betjentene som vurderer hvem som må roes, og på hvilken måte. Helsepersonell kommer inn i situasjonen i ettertid.

Amnesty International har flere ganger gått ut og kritisert Norge for å bryte menneskerettighetene når det gjelder behandlingen av psykisk syke i fengsel. I en rapport til FNs menneskerettighetsråd uttales blant annet:

«Å plassere mentalt syke personer i fengsel og isolasjon, uten adgang til nødvendig behandling av spesialister og relevante institusjoner i helsevesenet, er brudd på FNs standard minimumsregler for behandling av fanger. Det er også brudd på nasjonal lov. Allikevel skjer det stadig i norske fengsler. … Direktøren for Ila fengsel har offentlig kritisert forholdene for psykisk syke i fengslene og mener at mellom seks og åtte fanger ved Ila trenger psykiatrisk behandling. Trolig er antallet på landsbasis mye høyere».


- Kasteballer

Rita Bråten, nestleder i Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund, liker ikke situasjonen:

- Det er et stort problem at det sitter psykisk syke i kriminalomsorgen som ikke burde sitte der. De små fengslene har ikke helseavdelinger, og helseavdelingene i de større fengslene har ikke personell som er spesialutdannet innen psykiatri.

- Jeg vet at særlig Oslo fengsel sliter med problemer med psykisk syke innsatte. Mange er for syke for fengsel, men ikke syke nok til akuttinnleggelse. Ila er også et klassisk eksempel, innsatte får opphold på Dikemark for å bli tvangsmedisinert, for det kan de ikke gjøre inne i fengsel, så kjøres de tilbake til Ila, før de blir så dårlige at de igjen må overføres til Dikemark. Også Trondheim fengsel sliter med innsatte som blir kasteball mellom kriminalomsorgen og psykiatrien, sier hun.


Åtte døgn i belter

- Vi har hatt en innsatt som ble liggende åtte døgn i sikkerhetsseng fordi vi ikke hadde et annet tilbud, forteller Hilde Rosenlund.

Om kort tid skal helseavdelingen, Rådet for psykisk helse og representanter fra spesialisthelsetjenesten ha et møte for å se hva som kan gjøres med situasjonen.

- Disse pasientene trenger noen ganger et behandlingstilbud som har høyere sikkerhetsnivå enn en vanlig akuttpsykiatrisk avdeling.

Ila klaget Regional sikkerhetsavdeling ved Dikemark inn for Helsetilsynet for halvannet år siden, etter at tre innsatte ble vurdert som alvorlig sinnslidende og psykotiske av fengselslegen, uten at de fikk plass.


Ikke terapi

- Hva kan sykepleiere i fengsel tilby denne pasientgruppen?

- Vi kan blant annet tilby støttesamtaler, og mange spør etter det. Samtidig er vi bevisst på at vi ikke skal gå ut over vårt faglige kompetanseområde. Vi tilbyr ikke terapi. Det er viktig å ha klare rammer for hva vi kan tilby og hva som er legens oppgave eller hva som er spesialisthelsetjenestens oppgave, sier Rosenlund.

- Vi kan mye om reaksjoner på kriser. Det er ikke slik at alle som er i fengsel har en psykisk sykdom, men veldig mange har en krisereaksjon. Gjennom utdanningen kan vi noe om begge deler. Vi forsøker å forklare andrelinjetjenesten at vi kun kan tilby helsehjelp på linje med hjemmesykepleie inne i fengselet, sier hun.


Ingen oversikt

Hvor mange av landets innsatte som er gråsonetilfeller som Bjørn Isaksen, er det ingen som vet.Per i dag finnes det ingen oversikt over hvor mange i norske fengsler som har behov for psykiatrisk behandling. Det er heller ingen oversikt over hvilke psykiatriske diagnoser de har. Tall fra USA og Storbritannia viser imidlertid at innsatte har to til fire ganger oftere psykotiske lidelser og alvorlig depresjon, og ti ganger så ofte antisosiale personlighetstrekk enn befolkningen ellers.

Neste år starter derfor en norsk studie som for første gang i historien skal kartlegge den psykiske helsetilstanden hos norske fanger. Forarbeidene til kartleggingen viser til at utenlandske studier viser at innsatte med psykiske lidelser som regel har flere psykiatriske diagnoser, og at de begår flere lovbrudd og av mer voldelig karakter.
Screener 800 fanger

Den norske studien skal gå over tre år, og screene 800 innsatte fra hele landet for blant annet personlighetsforstyrrelser, ADHD, kognitive evner og avvik - og suicidal atferd. For selv om det ikke finnes noen større systematisk kartlegging av norske innsattes mentale helse, taler selvmordsstatistikken et tydelig språk:

Selvmordsraten i fengslene er hele fire ganger høyere enn i befolkningen ellers. En studie viser at de fleste selvmordene skjedde i løpet av de tre første månedene i fengsel, 28 prosent tok livet av seg den første uken, og 12 prosent i løpet av de to første dagene. Hengning på cella er vanligst, men også kutting, kvelning, insulinavbrudd og ildspåsettelse er metoder som har vært brukt.


 

 Fengselsfakta
Fra sikring til forvaring

Straffebestemmelsene om forvaring ble gjort gjeldende fra 1. januar 2002, og erstattet det som tidligere ble kalt sikring. Lovbrytere som er utilregnelige skal ikke lenger idømmes en reaksjon som innebærer plassering i fengsel. Straffedømte som er tilregnelige, men i fare for å begå nye alvorlige straffbare handlinger, kan på visse vilkår idømmes forvaring i fengsel. Problemet er at mange forvaringsdømte har psykiske lidelser, noen alvorlige

 


Flere selvmord

Yngve Hammerlin regnes for å være Norges fremste forsker på selvmord i fengslene. Denne måneden kommer han med forskningsrapporten og boka «Selvmord og selvmordsnærhet i fengsel - selvmordsforebyggende arbeid i fengsel.»

Tall fra 1990 til og med 2007, viser at det ble begått 59 selvmord i norske fengsler i denne perioden. Tre av disse var kvinner. Antallet selvmord i norske fengsler har økt hvert tiår siden 60-tallet, men det har også antallet innsatte gjort.

Hammerlin poengterer at selvmordsproblematikken ikke bare må reduseres ved å telle antall døde, men ses i forhold til selvmordsforsøk og selvskader.

- Ethvert selvmord er et selvmord for mye - vi må ikke bare telle opp antall døde når vi studerer selvmordsproblematikken. Vi må ta tak i de grunnleggende problemstillingene, og se på hvilke livsvilkår innsatte har både i og utenfor fengslet.


- Ikke bare et helseproblem

Selvmordsproblematikken i norske fengsler er komplekst, sier Hammerlin. Hammerlin understreker at selvmord i fengsel heller ikke bare må forstås som et helseproblem.

- Selvmord i fengsel må også forstås og forklares som et eksistensielt og sosialt spørsmål. Diverse levekårsundersøkelser om fangebefolkningen viser dette. Det gjelder også for dem som bryter livet i fengslene. De aller fleste sliter med en stor sosial tapsliste og betydelige sosiale, helsemessige og eksistensielle problemer før de kommer i fengsel.

- Fengselsoppholdet - som i seg selv er en stor påkjenning gjennom dets restriktive kontroll- og sikkerhetsorientering - skaper også store problemer for mange fanger. Dette gjelder ikke minst varetektsfengslingen. Tre av fire som begår selvmord i fengsel sitter i varetekt. I tillegg har enkelte begått svært belastende kriminelle handlinger som i seg selv skaper betydelige problemer for den enkelte. Dette gjelder ikke minst de som har begått drap eller drapsforsøk, sier han.

- Det er gjort et omfattende arbeid med å kartlegge og forstå problematikken selvmord i fengsler i Norge, sier Hammerlin. Han har forsket på feltet siden tidlig på 80-tallet.

- Hvordan er selvmordsstatistikken i norske fengsler, sammenlignet med andre land?

- Vi kan ikke uten videre og uten kritiske refleksjoner sammenligne direkte med andre land, for fengselssystemene er så forskjellige. Vi må ta tak i de problemene vi har her, for så å studere det konkret sett i lys av norske forhold, sier Hammerlin.


Straffet for selvmordstanker

Terje Jenssen smiler i sola. Han står ute på verandaen i det lille, hvite huset som stiftelsen Wayback leier på Rodeløkka i Oslo. Wayback, som jobber med å få fanger tilbake til samfunnet igjen etter soning, er jobben til Terje Jenssen nå. Han er ute på prøve, etter flere år i fengsel - de siste på Ullersmo. Denne høsten kan han feire tre år som rusfri, etter to tiår som heroinist. Som tung rusmisbruker i fengsel har han vært mye syk.

- Jeg var i veldig dårlig form i en periode. Jeg var inn og ut hos fengselslegen, uten at det hjalp. Jeg ble fortvilet og etter hvert deprimert. Til slutt sa jeg til en betjent at jeg tenkte på å ta livet mitt.

- Reaksjonen på det, var at jeg ble satt på isolat. Jeg måtte kle av meg alle klærne, ett og ett, mens to betjenter sto og så på. Så ble jeg låst inne. Jeg fikk straffen fordi de vurderte at jeg var til fare for meg selv eller andre, men jeg ble ikke noe friskere av å bli isolert. Det var et fortvilet rop om hjelp. Betjentene tror alltid at man faker syk, at man egentlig bare tenker på å rømme.


Underlegen som syk

- Alle smerter og plager du har, oppleves mye mer intenst når du sitter alene på et seks kvadratmeter stort rom - og du føler deg veldig underlegen når du blir syk i fengselet, sier han.

I ettertid er Terje glad han overlevde, for han var langt nede.

- Men jeg kan ikke takke verken betjenter eller helsepersonell i fengselet for det, sier han. Nå sitter han som brukerrepresentant i flere utvalg og referansegrupper som jobber for å forbedre innsatte og nylig løslattes levevilkår.


4 år - 40 flyttinger

Møtet mellom Bjørn Isaksen og Freddy Støvind oppe på samtalerommet er i ferd med å avsluttes. De diskuterer medisinene Bjørn står på, og blir enige om at Freddy gir fengselslegen beskjed om hva som har blitt sagt.

Bjørn Isaksen er inne i en roligere periode nå, men både han og Freddy Støvind vet at det kan komme situasjoner hvor han blir voldelig igjen.

- Da er det inn på isolat, sier Bjørn Isaksen.

- Jeg burde vært på en institusjon i lengre tid. Jeg har vært kasteball mellom institusjoner i 13 år, bare de siste fire årene har jeg hatt 40 flyttinger. Det er en ekstra belastning, sier han.


Avdeling G

Det er mange dører som må låses opp og igjen for å komme seg fra Ilas helseavdeling i øverste etasje, til avdeling G, som ligger i kjelleren.

Freddy Støvind er ikke bare glad for å vise frem sikkerhetscellene og beltesengen som ligger innerst, nederst i fengselet.

- Så lenge jeg har jobbet her, kan jeg huske to tilfeller hvor reimsenga har blitt brukt. Mitt inntrykk er at betjentene kvier seg for å bruke den. At man tas ut fra fellesskapet blir oftere brukt ved utagering, sier han.

På veggen utenfor sikkerhetscellen på avdeling G, henger et oppslag som forteller hvordan innsatte skal tas ut av fellesskapet og inn på isolat:

Den innsatte skal kles naken og sjekkes i hårbunn, skjegg og armhuler før han får en pyjamas og blir innelåst. Hver halve time skal den innsatte ha tilsyn. Videre står det at «når den innsatte tilsees, skal en være sikker på at denne er i live og at alt er i orden.»

Mat serveres gjennom en egen luke ved gulvet. Sikkerhetscellene er strippet for løse gjenstander, og toalettet er et hull i gulvet, sengen er en tynn madrass. Et vindu oppunder taket, en liten luke i døren, og en glipe i veggen, på hver sin side av den tunge jerndøren. Glipen er stor nok til at hender kan berøre hverandre fra hver sin side av veggen, men ikke stor nok til at en hånd kan gripe noe på andre siden.

Som sykepleier har ikke Freddy Støvind noe å gjøre med selve gjennomføringen av straffetiltakene. I instruksen står det at betjentene skal ringe helseavdelingen dersom de er usikker på den innsattes helsetilstand.

Freddy Støvind legger hendene over den smale åpningen i veggen på sikkerhetscellen.

- Det er klart, det er en spesiell side ved denne jobben, at man av og til må drive sykepleie gjennom en tre centimeter bred sprekk. Til forskjell fra psykiatrien, er ikke fengselet en behandlingsinstitusjon. Men mange som sitter her, er psykisk syke, sier han.

 

Fengselsfakta:

Bevisstløs i gjerningsøyeblikket?

Personer som er psykisk utviklingshemmet i stor grad, eller som erklæres psykotiske eller bevisstløse i gjerningsøyeblikket, kan ikke idømmes straff. De kan imidlertid idømmes overføring til tvungent psykisk helsevern eller til tvungen omsorg.

Forvaring er en tidsubestemt straffereaksjon, og idømmes når retten mener ordinær fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å beskytte samfunnet, og når faren for gjentakelse vurderes som stor. Idømmes for alvorlig kriminalitet som alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse, grovt ran eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet.