80 - 95 innsatte uten helsetilbud

I nr. 14/09 skrev Sykepleien om psykisk syke bak murene. Nå er tallene for hvor mange de er klare.

Stikkord

En kartlegging ved norske fengsler viser at det sitter mellom 80 og 95 svært syke innsatte som ikke får den oppfølgingen de har behov for.

Både norske og internasjonale studier har tidligere vist at antallet psykisk syke i fengsel er større enn blant befolkningen for øvrig, men det er første gang det kartlegges hvor mange av de innsatte som ikke får det psykiatriske helsetilbudet de har behov for.

- Undersøkelsen viser at det er mellom 80 og 95 psykisk syke innsatte som krever en oppfølging man ikke kan gi i dag, sier Sigbjørn Hagen, seniorrådgiver i justisdepartementet.

Hagen har ledet en arbeidsgruppe nedsatt av justisdepartementet, og har foretatt en kartlegging blant alle landets lukkede fengsler for å kunne dimensjonere forslaget om å opprette forsterkede ressursavdelinger for psykisk syke fanger.


To grupper

- Hvem er disse 80 til 95 fangene?

- Dette er psykisk syke som kan deles i to grupper: De som er særlig sårbare og hjelpetrengende, samt farlige og personlighetsforstyrrede, sier Sigbjørn Hagen, som ikke i tvil om at det er et stort og udekket behov i norske fengsler.

De sårbare er definert som innsatte med psykiske lidelser som har psykotisk gjennombrudd i fengsel, men som i et terapeutisk sykehusmiljø klarer å kontrollere symptomene. Det er også suicidale, selvskadere og innsatte med paranoid beredskap, som er til fare for seg selv og andre. I tillegg er det en gruppe innsatte som isolerer seg over tid, og som blir gradvis dårligere.

- Disse blir svingdørspasienter. De får akuttbehandling på sykehus, men sendes tilbake til fengselet etter et par dager - hvor de blir til neste akutte situasjon.


- Farlige må prioriteres høyere

I tillegg til de sårbare, er det et stort antall farlige og personlighetsforstyrrede som både fengselsansatte, helsepersonell og arbeidsgruppa er enige i at mangler et adekvat tilbud i dag. Disse fangene skaper mye uro i fengslene og er i undersøkelsen beskrevet som personer som oppleves som:

* manipulerende og selvsentrerte med lav frustrasjons- og aggresjonsterskel

* krise- og konfliktskapende og kan sette avdelingen på hodet

* negativt styrende. De sprer frykt og kan gjennom sin kriminelle status forsøke å ta kontroll over omgivelsene

* har en tendens til bortforklaring og projeksjon, de legger skylden på andre, og ser ingen personlige endringsbehov

* oppleves som urettferdige og løgnaktige og utviser grov likegyldighet overfor andres følelser.

- Det eksisterer ikke noe behandlingstilbud for innsatte med farlige og alvorlig personlighetsforstyrrelser i norske fengsler, og det er veldig delte meninger om hva som er mulig og ikke mulig å gjøre for denne gruppa, sier Hagen.

- Innenfor mandatet til utredningen vi har gjort, foreslår vi en stabilisering av disse fangene ved at de plasseres i egne ressursavdelinger. I England foregår det imidlertid et enormt arbeid hvor man forsøker å arbeide aktivt med behandling av de farlige fangene.

- Jeg mener at ambisjonsnivået for disse fangene må oppjusteres i Norge. Mitt ønske er at norske myndigheter bidrar til kunnskapsinnsamling i forhold til om det er mulig å behandle denne gruppen. Disse innsatte blir gjemt bort og gitt opp, det er på tide å løfte gruppen og se på om behandling er mulig, sier Hagen.


Oppga flere hundre

Både helseavdelingene og fengselsledelsen ved 18 fengsler har rapportert inn til arbeidsgruppa hvor mange innsatte de har som per i dag ikke får riktig helsetilbud for sin psykiske lidelse.

Fengselsledelsen innrapporterte 160 personer, mens fengselshelsetjenesten oppga at antallet var 120.

- Det var også varierende svar internt, ved ett fengsel oppga de fengselsansatte at det kun var en ansatt som ikke fikk den behandlingen han trengte, mens helseavdelingen oppga at det riktige tallet var 18 innsatte.

For å komme frem til tallet på 80 til 95, har arbeidsgruppen gått gjennom alle svarskjemaene, hvor både helsepersonell og fengselsledelsen har fylt ut en detaljert profil av hver enkelt innsatt de mener ikke får den behandling som er nødvendig.

Tallene baserer seg altså både på selvrapportering, og arbeidsgruppens vurdering i etterkant.


Ikke menn og kvinner sammen

Arbeidsgruppen konkluderer med at det er nødvendig å bygge opp egne ressursavdelinger ved de største fengslene for å gi de syke fangene et tilbud.

Arbeidsgruppen mener at det ved behov bør opprettes en egen ressursavdeling for kvinner. Begrunnelsen er at det vil unngå at sex blir en handelsvare, at det oppstår ukritiske kjærlighetsforhold eller at manipulering gjennom spill om oppmerksomhet og sjalusi blir problemstillinger, i tillegg til at avdelingens tilbud i utgangspunktet i stor grad vil være basert på menns premisser.

Rapporten er nå ute på høring, med svarfrist 15. april.

«Disse innsatte blir gjemt bort og gitt opp.» Sigbjørn Hagen