Identitet som sykepleier i en ny tid innebærer for meg tilpasning og integrasjon av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør forankres i et samspill med pasienter, pårørende, andre sykepleiere og annet helsepersonell.
– Ledere på mellomnivå bør primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at lederne tjener økonomien fremfor pasienten, skriver Rita Solbakken.
For å kunne forebygge og behandle rusmisbruk er det viktig at helsearbeidere har oppdatert kompetanse om rusmiddelbruk.
Jeg har blitt overbevist om at vi trenger nasjonale normer. Både hva gjelder bemanning, kompetanse og ledelse, skriver Silje Naustvik.
Helsepersonell får ofte i oppgave å lindre pasientens smerter, uansett karakter. Dette er tid- og ressurskrevende. Og det forutsetter at vi har nok folk på jobb med riktig kompetanse.
Et praksisprosjekt har resultert i en retningslinje som beskriver ansvar, roller og oppgaver. Praksisstudiene har blitt mer forutsigbare, og praksisveilederne har fått økt kompetanse.
Konseptet hverdagsrehabilitering innebærer en underkjenning av de ansattes erfaring og kompetanse.
– Jeg går ikke med på tanken om at man øker rekrutteringen ved å senke krav og kompetanse. Det jo er ikke antall søkere til sykepleierutdanningene som er problemet, skriver Bente H. Pedersen.
Vi må basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse, brukerkunnskap og etiske verdier. Slik kan vi skape et samfunn basert på respekt og likeverd.
Praksis i utlandet gir et innblikk i helsetjenesten i andre deler av verden, og bidrar til refleksjon knyttet til temaer som handler om kulturell kompetanse og mangfoldig perspektiv på sykepleie.
