Flere overgrepsmottak uten beredskapsvakter

Nyheter
SKULLE STYRKES: Overgrepsmottakene ble i 2016 flyttet fra å ligge under kommunehelsetjenesten til å ligge under spesialisthelsetjenesten.

Mye fungerer bra, men noen overgrepsmottak mangler kompetanse på sporsikring og leger og sykepleiere i beredskap, ifølge fersk rapport.

«Over tre år etter vedtaket om ansvarsoverdragelse til spesialisthelsetjenesten har ikke omorganiseringen løst de utfordringene den var ment å løse. Det haster med å få et forsvarlig og likeverdig tilbud i alle deler av landet, både rett etter overgrepet og i oppfølgingen.»

Slik konkluderer en ny rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).

Må ringe rundt

– Mye er bra og velfungerende, men mange av mottakene mangler vesentlige tilbud, sier Grete Johnsen, forsker ved Nklm til NRK. 

I rapporten kommer det fram at det er mangel på oppfølgingstilbud og at det mangler leger og sykepleiere i beredskap ved mottakene.

– Vi synes det er alvorlig at ikke alle mottak har etablert beredskapsvakt, men fortsatt er basert på frivillig ringeliste, sier Johnsen til NRK.

11 mottak med ringeliste for sykepleiere

Gjennomgangen viste at 5 mottak har sykepleier i tilstedevakt. Noen av disse hadde beredskap på kveld, natt og helg.

8 mottak hadde beredskapsvakt, og 11 mottak hadde ringeliste. Ett mottak kombinerte ringeliste med beredskap i helgene.

Antallet sykepleiere som inngikk i vaktordningen varierte fra 5–56. Mange var ifølge rapporten fornøyd med vaktordningen. 

De som så utfordringer ved ordningen, oppga at ringeliste medførte at det kunne være vanskelig å få tak i sykepleier, særlig i ferier og høytider.

Vil ha minst 6 til 8 sykepleiere

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin anbefaler ikke frivillige eller ubetalte ordninger: 

«Gjeldende politiske, forvaltningsmessige og faglige føringer for respons og kvalitet for helsehjelp og rettsmedisinsk arbeid, tilsier at det ikke lenger kan anses faglig forsvarlig å basere seg på frivillige og ubetalte ordninger eller tilstedeværende personell med andre store vaktoppgaver,» heter det i rapporten.

Da risikerer en at mottakssamtalen og undersøkelsen ikke blir etablert innen rimelig tid, og at tidstapet kan medføre ytterligere helseskade og tap av rettslige bevis.

Nklm mener at overgrepsmottak må ha beredskapsordninger på linje med andre beredskapsordninger i helsetjenesten. 

Kompetansesenteret mener det er nødvendig med minst 6 til 8 sykepleiere og 6 til 8 leger i en slik vaktordning.

«Ved en mindre bemanning kan vaktslitasjen bli for stor, ved vesentlig større bemanning kan det bli vanskelig å bygge opp tilstrekkelig erfaring,» konkluderer Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

For lite tid

I rapporten pekes det også på flere utfordringer ved vaktordningene for leger:

  • Noen mottak oppga vansker når flere overgrepspasienter kom samtidig.
  • LIS-legestillinger/utdanningsstillinger ga stor grad av turnover der en stadig måtte bygge opp ny kompetanse 
  • For få leger i vaktordningen i forhold til antall pasienter 
  • For lite tid til å jobbe med etterarbeid i forhold til dokumentasjon og erklæringer.

Flere mangler sporsikring

Gjennomgangen viser også at flere av mottakene blant annet mangler kriminalteknisk kompetanse til sporsikring.

– Når en kvinne eller mann anmelder en voldtekt, så server mottaket politiet og rettsapparatet med viktige spor, så dette arbeidet bør være høyt prioritert, sier Johnsen til NRK.