Lar pasientens behov styre

Det snakkes og skrives mye om tjenestetilbudet til eldre, enten de har plass på sykehjem, bor i bemannede boliger eller får tilbud fra hjemmesykepleien. Men det er langt mellom de positive beskrivelsene.
– Det behøver ikke å være så vanskelig som man ofte tror og kan få inntrykk av, sier enhetsleder Karin Gabrielsen i Bydel Nordstrand i Oslo.

Her har hjemmesykepleien i vel ett år benyttet «Behovsbasert kompetansestyring» – med gode resultat. Bydel Nordstrand er en av fire bydeler og fem sykehjem i Oslo som har tatt i bruk dette styringsverktøyet.

Målgruppen for «Behovsbasert kompetansestyring » er alle brukere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i bydelen. I dag er det registrert rundt 800 brukere av hjemmesykepleie.

Brukerens behov

Hensikten bak prosjektet i Bydel Nordstrand er å finne fram til hvordan sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere på best mulig måte kan være til nytte og bidra med sin kompetanse. For å finne svaret har hjemmesykepleien tatt utgangspunkt i brukerne selv.

Enhetsleder Karin Gabrielsen og avdelingssykepleier for hjemmesykepleien Heidi Sandstrøm forteller at alle brukere som blir tildelt kommunale helse- og omsorgstjenester får kartlagt sin totale helse- og livssituasjon. Dette gjør det lettere å planlegge riktig bemanning ut fra brukerens tjenestebehov. På bakgrunn av det registrerte behovet får den enkelte bruker oppnevnt sin tjenesteansvarlige sykepleier eller vernepleier. Vedkommende skal sikre brukermedvirkning, god pleie og omsorg. Tjenestene blir koordinert med tjenester fra andre som har aktive roller i forhold til brukeren. Det er forventet at den tjenesteansvarlige skal utarbeide og følge opp langsiktige planer for den enkelte bruker og ellers ta seg av behov som fortløpende dukker opp.

20–25 brukere

En tjenesteansvarlig sykepleier eller vernepleier har ansvar for 20 – 25 brukere i hjemmetjenesten, og må være ansatt i minimum 75 prosent stilling.

– Brukere med behov for omfattende tjenester får i tillegg oppnevnt en primærkontakt, som kan være helsefagarbeider eller ha annen relevant helsefaglig utdanning. Også denne personen skal ha minimum 75 prosent stilling, sier Sandstrøm.

En forutsetning for å ta i bruk modellen er at bemanningsgrunnlaget er på plass, understreker de to.

– Selv har vi ikke problemer med å rekruttere den bemanningen vi trenger. En viktig årsak til det er nok knyttet til den nye måten å arbeide på, mener Gabrielsen.

Riktig bemanning

Den enkelte brukers totale helse- og livssituasjon blir registrert som:

• uavklart,
• avklart og stabil,
• avklart men ustabil
• ustabil/avansert.

– Hva ligger i disse begrepene?

– Uavklart betyr at brukeren er ny, eller at det har oppstått noe helt nytt hos vedkommende.

I slike situasjoner vurderer sykepleieren, som utfører de direkte tjenestene, brukerens behov og utarbeider en tiltaksplan. Brukeren blir deretter plassert i en av de tre andre kategoriene, forteller Sandstrøm.

De tre andre kategoriene er ifølge Sandstrøm:

En avklart og stabil situasjon innebærer at det er klart for alle hvilke behov brukeren har og hvilke tjenester som skal ytes. Det foreligger allerede en plan hvor helsefagarbeider utfører det daglige hjelpebehov, mens tjenesteansvarlig sykepleier stadig vurderer brukerens behov gjennom selv å utføre direkte tjenester.

En avklart ustabil situasjon betyr at brukeren er ustabil men allerede registrert av hjemmesykepleien. Det kan være knyttet til fysiske, psykiske eller sosiale forhold. Dette krever høyere grad av sykepleie.

I en ustabil eller avansert situasjon er brukeren kritisk syk, har vanskelige symptomer eller farlig atferd. Her kreves 100 prosent sykepleier i direkte tjenesteyting.

– Disse situasjonsbeskrivelsene viser hvilken kompetanse ansatte må ha ut fra brukerens behov, og hvilke sammensetning av personale som er riktig, sier Heidi Sandstrøm.

Felles oversikt

For å beregne bemanningsbehovet i hjemmesykepleien må ledelsen av tjenesten ha oversikt over alle aktiviteter turnuspersonalet utfører. En egen arbeidsplan viser hvor mye tid som brukes til brukerrettet administrasjon, personalmøter, fagutvikling, transport og andre driftsoppgaver, i tillegg til den direkte tjenesteyting til brukerne.

– For oss som ledere er dette en helt nødvendig styringsinformasjon både for planlegging av daglig bruk av ansattes kompetanse, turnusplanlegging, rekruttering og framskriving av bemanningsbehov i åra framover, mener Gabrielsen.

Ordningen med tjenesteansvarlig og primærkontakt har også gjort samarbeidet med pårørende og andre som yter tjenester bedre. Tjenesteansvarlig har tettere kontakt med fastlege og andre fagpersoner, mens primærkontakten etter avtale med tjenesteansvarlig samarbeider tettere med for eksempel hjemmehjelp, vaktmester eller eldresenter.

– Nå vet både brukeren selv og «alle» rundt brukeren hvem de kan ta kontakt med. Jeg har hele tiden oversikt over hvem som er tjenesteansvarlig og eventuelt  rimærkontakt for den aktuelle brukeren, sier Sandstrøm.

Gitt resultat

Målet har vært bedre kvalitet for brukere, større arbeidsmotivasjon blant ansatte og økt effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse.

– Hva er konklusjonen etter vel ett år?

– Brukerundersøkelse viser at antall svært fornøyde brukere har økt fra 20 til 40 prosent. Det gjelder blant annet kvaliteten på tjenesten, at de får den hjelpen de har behov for og at de kan bestemme hvilke type og når de mottar hjelp, sier Karin Gabrielsen.

Ansatte har også gitt uttrykk for økt motivasjon.

– Og effektivitetsgevinsten?

– I løpet av fire måneder i fjor sank kostnader knyttet til kjøp av tjenester fra vikarbyrå med nesten 40 prosent, og bruk av overtid redusert med 45 prosent, ifølge Heidi Sandstrøm.