fbpx – Hadde du akseptert omplassering uten kompensasjon? Hopp til hovedinnhold

– Hadde du akseptert omplassering uten kompensasjon?

Bildet viser Sigrid Husøy Larsen, studentleder
LIVSVIKTIG INVESTERING: – Invester i livsnødvendig kompetanse, og øk finansieringen til sykepleierutdanningen, skriver Sigrid Husøy Løarsen, nestleder i NSF Student. Foto: Trine Skaar

– Praksisperiodene gir studentene en bred klinisk kompetanse. Problemet ligger i måten distriktspraksisene nå er organisert, skriver Sigrid Husøy Larsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Se for deg dette:

Forestill deg at jobben din vil at du skal omplasseres i en annen kommune i 8–10 uker. Dette får du beskjed om tre uker i forveien. Ny bolig må du ordne selv, og utgiftene må du selv legge ut for. Er du heldig, får du etterbetalt 4000 kroner i måneden om du kan dokumentere utleggene.

Jobben dekker ikke utgiftene til hjemreise i helgene, så du blir kanskje nødt til å tilbringe alle ukene i den nye kommunen. Du må godta tilbudet, eller slutte i jobben.

Jeg er helt enig med deg. Det er uhørt.

Forresten, en siste ting. Arbeidsgiveren betaler deg cirka 126 000 kroner i året, noe som tilsvarer 8600 i måneden. (Dette tilsvarer studielånet). Siden du også har en deltidsjobb, må du søke om permisjon uten lønn fra deltidsjobben.

Jeg er helt enig med deg. Det er uhørt. Og hvordan skal det gå dersom du tilfeldigvis også har familie og barn du må ta deg av? Eller en ekstra jobb du er avhengig av fordi hovedinntekten ikke er god nok? Det er ganske åpenbart at det ikke lar seg gjøre.

Dette scenarioet er relevant for mange sykepleierstudentene som blir sendt ut i praksis i andre kommuner på grunn av mangel på praksisplasser.

Dårlig organisering

Er du deltidsstudent, kan du heller ikke forvente å få dekket noen utgifter i forbindelse med denne praksisen. Høres det fristende ut? Hadde du tålt det? For mange kommer denne praksisperioden også i den økonomisk mest sårbare tiden i livet.

Distriktspraksisplassene er gull verdt for universitetene og studentene. Men vi lever i et langstrakt land, og pendling er ikke mulig både på grunn av for lang reisevei og på grunn av dårlige kollektivtilbud. Noen steder tar det 3–4 timer til sykehus, avhengig av vær og føre. Kreativiteten og den kliniske kompetansen må derfor være på topp for å kunne yte god helsehjelp til pasientene i distriktene.

Praksisperiodene gir studentene en bred klinisk kompetanse. Problemet ligger i måten distriktspraksisene nå er organisert

Manglende finansiering

Jeg snakket med en studieleder på en deltidsutdanning. Hun sa dette: «Ja, jeg er helt enig i at tilbudet vi gir studentene, ikke er bra nok. Det er langt fra bra nok, men dette er nok det beste vi får til med de midlene vi har nå, dessverre.» Dette betyr ikke nødvendigvis at det er utdanningsinstitusjonene som er problemet. Det er finansieringen til utdanningen.

Øker man finansieringen til utdanningen, vil studiestedene kunne tilby studentene de økonomiske kompensasjonene som skal til for å dekke de ekstra utgiftene som tilkommer ved praksis i distriktene. Boligen kan faktureres direkte til utdanningsinstitusjonen og utgiftene for ekstra reisevei kan dekkes.

Ikke minst vil utdanningsinstitusjonene kunne gjøre en ekstra innsats for å få på plass praksisplassene i god tid slik at studentene kan forberede seg på denne drastiske endringen i livssituasjonen og endringen i utgifter.

Konklusjonen er derfor enkelt: Invester i livsnødvendig kompetanse, og øk finansieringen til sykepleierutdanningen.

Praksis i sykepleie
  • Om lag 50 prosent av sykepleierstudiet er praksis. Dette er regulert ut ifra EU-direktivet og er et krav for å få autorisasjon som sykepleier.
  • Dagens finansieringssystem baserer seg på en fordeling fra A–F. De i kategori A, som for eksempel medisinstudiet, får mest penger i basisbevilgning, mens de i kategori F, får minst. Sykepleierutdanningen ligger i kategori E.
Les også:

Trøbbel i praksis? Fortvil ikke – praksisvettreglene er her!

Edel Marlèn Taraldsen
PRAKSISVETT: NSF's studentleder, Edel Marlèn Taraldsen, anbefaler alle studenter å henge praksisvettreglene opp på vaktrommet. Foto: Privat

Praksis er læring – ikke jobb! Slik lyder praksisvettreglenes første «bud».

Mange studenter skal i disse dager ut i praksis, noen for første gang, mens andre forbereder seg på sin siste. Hvert år får NSF Student hundrevis av henvendelser fra sine medlemmer.

– Mange av dem handler om praksis, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

Praksisvettregler

Å sikre at sykepleierstudentene får gode praksisplasser som oppfyller læringsmålene er en viktig sak for studentorganisasjonen. Det er i praksis sykepleierstudentene har mulighet til å teste ut sine kunnskaper ute i virkeligheten. Noen ganger går ikke alt om planlagt, og studentene kontakter NSF Student for å få hjelp.

– Hvor er det det svikter?

– Ofte i kommunikasjonen mellom student, lærerveileder og praksisveileder, kommer det nokså kontant fra Taraldsen.

I fjor laget derfor NSF ti «praksisvettregler».

– De er først og fremst ment for studentene, men de er også nyttige for alle som jobber i avdelinger som tar imot studenter, sier Taraldsen.

Hun anbefaler alle studenter at NSF Students praksisvettregler er synlige på deres praksisplass. Hvis de ikke finner dem, kan studentene kontakte tillitsvalgte for å få hengt opp en plakat, råder Taraldsen.

– Alle fylkesledere har fått tilsendt praksisvettreglene. De har sendt dem videre til sine lokale tillitsvalgte, sier hun.

– Handler om folkeskikk

– Hvordan kom dere frem til akkurat disse ti reglene?

– De er selvfølgelig bygd på våre erfaringer om hvor konflikter oppstår. Rådene er stort sett det du kan kalle god, gammeldags folkeskikk, sier hun.

Taraldsen tror at praksisvettreglene kan være en god hjelper dersom det oppstår situasjoner som får blodtrykket til å stige.

– Hvor kan studentene som skal ut i praksis få tak i plakatene?

– Dersom studentene ønsker disse tilsendt, kan de sende en mail til NSF Student, eller ta kontakt med sin studentrepresentant i fylket de tilhører. Plakatene finnes også på våre sosiale medier som facebook og Instagram, sier Taraldsen.

Her er NSF Students praksisvettregler: 

10 praksisvettregler

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.