Skolehelsetjenesten en "papirtjeneste"
Slik det er i dag mener Astrid Grydeland Ersvik at skolehelsetjenesten mange steder er en «papirtjeneste» og ingen reell helsetjeneste for barn og unge.
Slik det er i dag mener Astrid Grydeland Ersvik at skolehelsetjenesten mange steder er en «papirtjeneste» og ingen reell helsetjeneste for barn og unge.
Barn og unge har rett på en god skolehelsetjeneste. Noen har det, andre ikke. Forskjellene er store i kommune-Norge.
Kari Engdal i Fredrikstad har i underkant av 5 ½ minutt per elev til «drop-in»-timer per år. På denne tiden skal hun rekke over 1 300 ungdommer.
– Gir mulighet til å nå mange unge, sier Per Arthur Andersen.
– Helsesøstre må ta innover seg at grove overgrep skjer, også mot nyfødte og babyer. Det sier etterforskningsleder i Kripos, Kåre Svang.
Sykepleierne trenger både kunnskap og mot i møte med barn og familier der de mistenker barnemishandling.
Flere elever oppsøker skolehelsetjenesten med psykososiale utfordringer, forteller psykiatrisk sykepleier ved videregående skole i Østfold. Også PP-tjenesten der har flere saker nå enn før.
Men direktoratet vil ikke at den skal være juridisk bindende.