- Like barn får ulikt tilbud

I dag legger Barneombudet frem rapporten "Helse på barns premisser".

Beregninger viser at rundt 70.000 barn og unge i alderen 3-18 år har så store problemer at det kvalifiserer til en psykisk lidelse. Omtrent halvparten av alle psykiske lidelser inntreffer før barn fyller 14 år. I tillegg viser beregninger at mellom 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

- Å fange opp disse barna tidlig er viktig. For å få det til må kommunene ha en god skolehelsetjenesten og en synlig helsesøster som er tilgjengelig for barna, sier barneombud, Anne Lindboe.

Last ned Barneombudets rapport: Helse på barns premisser.

Store forskjeller i helsetilbudet til barn og unge

I dag legger Barneombudet frem sin rapport «Helse på barns premisser».

- Dette har vært ett av hovedsatsningsområdet vårt i året som har gått, sier Barneombud, Anne Lindboe.

Etter å ha arbeidet i over ett år for å finne ut hvordan helsetjenesten til barn og unge fungerer, er det naturlig å spørre om de har funnet noe som overrasker.

- Vi har vel heller fått bekreftet våre hypoteser. Variasjonene i kvaliteten på skolehelsetjenesten i de forskjellige kommunene, var om mulig større enn vi fryktet. På enkelte skoler var det elever som ikke visste hvem helsesøster var, eller om de hadde helsesøster. Andre steder var helsesøster på skolen hver dag og godt kjent av de fleste, sier seniorrådgiver i Barneombudet, Morten Hendis. Han er en av dem som har reist rundt i fylkene og snakket med skolelever.

Rapporten består av fire hovedtema: Skolehelsetjenesten, Barn på sykehus, Barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, og Barn med fluktbakgrunn. (for mer informasjon, se faktaboks nederst i saken).

Forsvarlig skolehelsetjeneste?

Barneombudet har lenge vært usikker på om skolehelsetjenesten er bemannet på en forsvarlig måte.

- Det er viktig for oss å få vite mer om en tjeneste som vi så ofte anbefaler barn og unge å ta kontakt med. Vi må kunne føle oss trygge på at denne tjenesten faktisk finnes der ute, og gir et godt tilbud, sier Anne Lindboe.

-  Når dere ser hvor forskjellig tilbudet er rundt omkring, vil dere slutte å anbefale unge som sliter å oppsøke helsesøster?

- Nei, det vil vi ikke. Vi har også fått bekreftet hvor viktig dette tilbudet er for barn og unge. Der skolehelsetjenesten fungerer godt, opplever elevene det som en viktig tjeneste hvor de blir lyttet til, sier Lindboe.

- Jeg merker imidlertid at jeg har endret adferd på telefon med ungdommer. Før jeg råder dem til å oppsøke helsesøster, spør jeg litt mer om de kjenner til henne, og om hun er lett tilgjengelig. Hvis de ikke vet, ber jeg dem oppsøke en annen voksenperson som kan hjelpe dem med å komme i kontakt med helsesøster, sier Hendis.

Forebygging vs reperasjon

En ting som overrasket Anne Lindboe, var hvor lite kunnskap skoleelever har om sine rettigheter.

- Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste. I tillegg til lovpålagte oppgaver som vaksinering, måling og veiing, har tjenesten en unik mulighet til å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig, sier hun.

-  Hvilke konsekvenser kan det få for barna dersom en kommune ikke har en god skolehelsetjeneste?

- Vi vet at mange barn og unge sliter. Skolehelsetjenesten finnes på barnas arena. Hvis skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig, kan små problemer tas tak i før de blir store. Barn som ruser seg, eller sliter med psyken, gjør det av en grunn. Mange har slitt lenge før de fanges opp, hvis de i det hele tatt fanges opp, sier hun.

Her mener Lindboe helsesøster har en viktig funksjon.

- Men for å kunne gjøre den jobben på en god måte, må det være nok helsesøstre til stede. De må ha tid til å ta seg av barna. Hvis ikke barn fanges opp tidlig, blir små problemer fort store. Da må vi reparere istedenfor å forebygge, sier Lindboe.

Illustrasjonsfoto: «Og ikke si at jeg skal oppsøke helsesøster, for hun er ikke der!» sitat fra skoleelev

Viktig å bli trodd

Barneombudet har hørt mange tåredryppende historier fra barn og unge som forteller om mangelfulle helsetjenester. Det å ikke bli trodd er noe barn opplever i møte med helsepersonell. Det gjelder spesielt barn som ligger på sykehus.

-  Men er det noen grunn til ikke å tro på det barna sier?

- Jeg vil heller snu litt på det. Det er mindre grunn til å tro på det voksne sier, enn det barna sier Lindboe og begrunner svaret:

- Når det gjelder skolehelsetjeneste er det bred politisk enighet om at dette er et viktig tilbud. At tjenesten er underbemannet og trenger å styrkes, er noe alle politikere har visst om i mange år og lovet å gjøre noe med. Det er ikke gjort, sier Lindboe.

Barneombudet opplever at helsesøster har et annet perspektiv enn for eksempel leger, lærere eller andre grupper.

- Helsesøstrene virker å være genuint opptatt av å høre hva barna sier og hva de sliter med. For barna er det avgjørende å bli trodd og tatt på alvor, sier hun.

«Jeg snakker med mor om kvelden, men å snakke med helsesøster om mobbing er bedre.» sitat fra elev

Øremerking

-  Hvis det er bred politisk enighet om at skolehelsetjenesten er viktig, hvorfor skjer det ikke noe?

- Det skjer litt. Forrige helseminister satte av 180 millioner kroner for å styrke tjenesten. Det skulle være første ledd på veien mot en styrking. Men vi stoler ikke på at kommunene bruker pengene de får til å styrke skolehelsetjenesten. Erfaringen vår viser at de må øremerkes, sier hun.

Lindboe viser blant annet til Sykepleiens kartlegging av hvor mange av de 180 millionene som gikk til nye helsesøsterårsverk. Sykepleien fikk inn tall fra 356 kommuner som til sammen hadde fått i overkant av 160 millioner kroner. Det har resultert i 135 nye helsesøsterårsverk.

Det bekymrer Barneombudet. Ikke minst etter at statssekretær Lisbeth Normann kommenterte at hun var fornøyd med dette resultatet.

- Det blir veldig dyre årsverk. Jeg er ikke fornøyd med at 160 millioner kroner resulterte i 130 årsverk. Jeg tror ikke mitt departement hadde akseptert at jeg fikk like lite ut av mitt budsjett, sier Lindboe med en snert av ironi.

Minimumsnorm

- Vi krever også at det kommer en rettslig minimumsnorm som kommunene skal følge.

-  Hva skjer om kommunene ikke følger den da?

- En slik ordning må følges opp med tilsyn og veiledning fra Fylkesmennene. Dersom kommuner ikke følger loven, kan bøter være en konsekvens, foreslår Morten Hendis.

Det er flere grunner til at Barneombudet ønsker en rettslig minimumsnorm.

- En norm som er rettslig bindende gir også en klagerett som ikke finnes i dag. Hvis en kommune ikke følger normen, kan elever eller pårørende klage til Fylkesmannen som må behandle saken, og kan eventuelt opprette en tilsynssak, forklarer Hendis.

Lindboe mener at her må helsesøstrene bli flinkere til å rapportere til de lokale politikerne om hvordan situasjonen er.

- Hvis kommunepolitikerne ikke hører noe, forstår de ikke hvor viktig tjenesten er. Da vil de heller ikke priortere skolehelsetjenesten selv om de får mer penger, sier hun.

LES: Barneombudets anbefalinger

Illustrasjonsfoto: «Jeg har ikke fått sjansen til å snakke med helsesøster, for hun er på skolen bare annenhver uke og mest for å sette sprøyter.» sitat fra elev.

LES: Sykepleiens tema om barn og unges helse