– Flere unge ønsker psykososial hjelp

Bildet viser ungdom som er deprimert og sliten.
MEST PSYKOSOSIALT: I Levanger i Nord-Trøndelag har skolehelsetjenesten ført statistikk som viser at de fleste oppsøker hjelp for angst, depresjoner, hjemmeforhold, selvskading, spiseforstyrrelser, stress og problemer knyttet til krav og prestasjoner.

Flere elever oppsøker skolehelsetjenesten med psykososiale utfordringer, forteller psykiatrisk sykepleier ved videregående skole i Østfold. Også PP-tjenesten der har flere saker nå enn før.

– Etter at den nye fraværsgrensen kom, har antall henvendelser til oss økt, sier psykiatrisk sykepleier ved skolehelsetjenesten på fire videregående skoler i Østfold, Per Vidar Nielsen.

Fra og med skoleåret 2016/2017 er grensen satt til 10 prosent fravær i videregående skole. Er eleven borte mer enn dette uten gyldig grunn, får ikke vedkommende karakterer i de fagene fraværet gjelder.

Uklar årsak

Nielsen lurer på om grunnen til de økte henvendelsene kan være at elever som før satt hjemme med sine psykososiale utfordringer, nå er på skolen og derfor oppsøker hjelp hos skolehelsetjenesten.

Det kan ikke bekreftes av Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF:

– De nye fraværsgrensene utløser et økt antall henvendelser fordi elevene ønsker å få bekreftet fravær på grunn av sykdom. Men jeg har ikke fått meldinger fra våre medlemmer om at fraværsreglene i seg selv fører til flere henvendelser som angår psykososiale problemstillinger, sier hun.

Økning hos PPT og OT også

Leder for Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT) i Østfold, Rita Magnussen Helvik, forteller også om økt behov for hjelp, både fra PPT- og OT blant ungdommen de siste årene.

– PP-tjenesten i Østfold fikk henvist 2 500 elever i 2016, det vil si 19 prosent av det totale antallet elever i videregående opplæring i Østfold. Det har vært en økning på bortimot 500 individsaker fra 2013 til 2016 uten at vi har fått økte ressurser, sier hun.

OT skal følge opp ungdom med rett til videregående opplæring, som verken er i opplæring eller i arbeid.

– Noen spådde at de nye fraværsreglene skulle holde ungdommene på skolen og gi mindre å gjøre for OT, men hvis vi ser på tallene per 15. februar i år og sammenlikner med 15. februar i fjor, er det ganske likt. Dette skoleåret har vi fått tilmeldt 2 401 ungdommer mot 2 397 på samme tid i fjor, sier Magnussen Helvik.

Statistikk fra Levanger

Det finnes ingen nasjonal statistikk på hvilke utfordringer elevene i videregående kommer med til skolehelsetjenesten. Men Sykepleien har fått tall fra Levanger i Nord-Trøndelag for å kunne gi et eksempel.

– Hvert år er det en økning i skolehelsetjenesten, også i videregående skole, forteller Eli Kristin Johansen, fagleder for skolehelsetjenesten i Levanger.

I 2016 hadde helsesøster der godt over 1 550 kontaktpunkt med elever på en skole med 900 elever. I dette inngår både direkte kontakt og telefonkontakt.

– Ungdommene kommer mest for psykisk helse, slik som angst, depresjon, hjemmeforhold, selvskading, spiseforstyrrelser, stress, krav og prestasjoner og to poster vi kaller «utvidet samtale» og «generell helse» som handler om alt en ungdom har på hjertet, sier Johansen.

Ellers er det også en stor del konsultasjoner rundt seksuell helse, det vil si prevensjon, testing for seksuelt overførbare infeksjoner og graviditetstester.

Bekrefter behovet

– En stor andel av henvendelsene til skolehelsetjenesten i hele landet dreier seg om psykososiale problemstillinger, bekrefter helsesøsterleder Walldum-Grevbo.

Hun ser behovet for at psykiatrisk sykepleier er en del av skolehelsetilbudet i både ungdomsskole og videregående, slik de har gjort det i Bodø.

– Tilgjengeligheten i skolehelsetjenesten bør styrkes på alle trinn. I Bodø har de for eksempel bygget opp skolehelsetjenesten på en fin måte ved å først å styrke grunnbemanningen slik at lovpålagte oppgaver kan ivaretas. Og så har de fortsatt å styrke tjenesten ved å sette inn psykiatriske sykepleiere i på toppen.

– Kan psykiatrisk sykepleier avlaste helsesøster med de «tyngre» tilfellene, tror du?

– Ja. Ikke minst er det fint å være et team som kan se situasjonen på litt ulik måte i lys av sin fagbakgrunn. Helsesøster og psykiatrisk sykepleier har samme grunnutdanning og burde ha et godt fundament for samarbeid, akkurat som jordmor og helsesøster, som utfyller hverandre på en god måte.

Vil heller henvise

Helsesøster Randi Stokke Johnsen i Sande kommune mener det betyr mye å ha en helsesøster på skolen hvor elevene kan ta opp det meste de baler med og lurer på. Dersom man ansetter en psykiatrisk sykepleier i stedet for helsesøster, mener hun det vil begrense tilbudet til elevene.

– «Psykiske helse» rager ikke så høyt på statistikken over det elevene mener selv de har problemer med, men utfordringer knyttet til psykisk helse blir ofte avdekket når de kommer for andre ting, for eksempel seksuell helse og somatikk, sier hun.

Johnsen legger til at det er viktig å ha så lav terskel som mulig og at de kan komme for «alt».

– Helsesøster må kunne sile ut de som trenger ytterligere hjelp. Det er ikke diagnose på alle sårbarheter. Jeg ønsker meg en mulighet for å kunne henvise yngre ungdommer til psykiatrisk sykepleier i kommunen, særlig de som blir avvist av BUP.

Les også: