Espen Gade Rolland

Bak hvert tall står en familie, en arbeidsplass og et nettverk som aldri blir det samme. Selvmord er ikke bare statistikk. Det er liv som går tapt og et samfunnsansvar vi ikke kan snu oss bort fra. 

Når mennesker med rus- og psykiske lidelser dør altfor tidlig, svikter vi som samfunn vårt ansvar. At systemet lar pårørende stå igjen alene i sorg, viser hvor dypt problemet stikker

Omstillingen er i virkeligheten en rasering av tilbud som helseministeren selv har vært med å vedta.

Oslo universitetssykehus svekker DPS-tilbudet og øker tvangsbruk. Innsparingen risikerer å forverre pasientenes situasjon og overbelaste akuttavdelinger.

Regjeringen lover opptrapping, men i realiteten skjer det motsatte. Forslagene om kutt og nedskjæringer på rusfeltet møter stor motstand.

Vestre Viken HF foreslår å legge ned døgnavdelingene ved Drammen og Ringerike DPS, noe som vil tvinge pasienter til å søke hjelp langt utenfor sitt nærmiljø. Forslaget vekker sterk bekymring.

Til tross for år med strategisk innsats og nullvisjon, og etter ti år med en nasjonal overdosestrategi, taper vi fortsatt mange liv til overdoser. Dette er uakseptabelt, og det krever handling – ikke bare ord.

Vi må basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse, brukerkunnskap og etiske verdier. Slik kan vi skape et samfunn basert på respekt og likeverd.

Fremtiden til psykisk helsevern står på spill. La oss stå sammen og kjempe for det vi tror på, fordi vi vet at det er verdt det.