– Kan simulering bidra til å løse praksisutfordringer?

Mangel på sykepleiere er et internasjonalt, brennhett tema. Om 14 år vil vi mangle 28.000 sykepleiere i Norge.

Det er ikke godt nytt for å løse fremtidens behov for sykepleietjenester. Og vi har ikke spesielt god tid.

Rammene er foreldet

EU-direktivet fra 1977 gir rammer for utdanningen av sykepleiere i Norge. Direktivet understreker at utdanningen skal omfatte minst tre års studier, og halvparten av utdanningen skal bestå av klinisk praksis. Vi opplever direktivet som foreldet og med lite fleksibilitet for nytenkning spesielt med hensyn til klinisk praksis.

For sykepleierutdanninger er det å skaffe praksisplasser med riktig kvalitet en utfordrende flaskehals. I lys av behovet for å utdanne flere sykepleiere blir denne flaskehalsen særlig trang.

EU-direktivet definerer klinisk praksis som «direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og/eller grupper». Denne definisjonen setter en effektiv stopper for mulighetene nyere pedagogiske metoder som simulering kan gi.

Kan by på nye muligheter

Praksisnære miljøer og pasientsituasjoner kan gjenskapes i simulering. Studenter kan trene på å håndtere komplekse kliniske situasjoner uten risiko for å skade pasienter.

Vi mener ikke at simulering skal eller kan erstatte klinisk praksis.

La oss være tydelige! Vi mener ikke at simulering skal eller kan erstatte klinisk praksis. Men, vi merker oss en økende internasjonal aksept for simulering som en delvis erstatning for klinisk praksis.

Kanskje kan simulering komplementere praksisstudier, styrke praksisstudienes læringsutbytte og dermed bidra til å løse noen utfordringer.

Gode erfaringer

I en studie ved Lovisenberg diakonale høgskole, fikk et utvalg førsteårsstudenter simulering som en supplerende klinisk læringsmetode under praksisstudier på sykehjem. Studentene fortalte at dagene med simulering ga økt mestringsfølelse. Blant annet fikk vi denne tilbakemeldingen:

«Jeg har alltid gått fra simuleringsdagene med en veldig god følelse og fått veldig mestringsfølelse, og det har jeg tatt med meg på sykehjemmet dagen etter.»

Det virkelig overraskende var hvordan studentene tok med seg simuleringserfaringene tilbake til pasientene. Studentene jobbet nå iherdig med å gjøre grundige systematiske observasjoner og fikk etter hvert økt forståelse for betydningen av gode faglige vurderinger. Blant annet fikk vi denne tilbakemeldingen:

«Jeg tror ikke at jeg hadde hatt like lett for å ha så mye fokus på den faglige biten på sykehjemmet hvis jeg ikke hadde blitt minnet på det under simuleringsdagene.»

Vi erfarte at simuleringene ga studentene større muligheter for å nå læringsutbytter i praksisperioden.

Bidrar til å møte læringsbehov

Å utdanne sykepleiere innebærer gjensidig forpliktelse mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. For sykepleiere kan det oppleves krevende å balansere pasientansvar og studentveiledning i en hektisk hverdag.

Simuleringene kan bidra til å møte læringsbehov.

Vår erfaring med å kombinere praksis på sykehjem og simulering er at simuleringene kan bidra til å møte læringsbehov som ikke alltid er mulig å dekke i klinisk praksis og dermed mulighet for økt oppnåelse av læringsutbytter.

Må tenke alternativt

Et mulig bidrag også for å smalne gapet mellom praksis og akademia kan være at studentenes praksisveiledere inviteres inn i simulering for å styrke egen kompetanse.

I en studie beskriver nettopp sykepleiere på sykehjem – både nyutdannede og erfarne – at de har behov for å styrke sin kliniske kompetanse. Mulighet for faglig utvikling bidrar til å beholde sykepleiere i yrket.

En kombinert simuleringsmodell – slik vi har skissert – kan bidra til målrettet påfyll av essensiell kompetanse både for studenter og sykepleiere.

Deler av helsetjenesten utfordres av mangel på sykepleiere og dermed mangel på sykepleiere til å veilede studenter. Da gir ambisjonen om å utdanne flere sykepleiere et ytterligere press på et allerede presset system. Dagens og fremtidens behov tvinger frem at vi må tenke alternativt. Våre studenter ønsket at «simuleringene kunne telle som praksis». Bør vi lytte til studentenes ønsker?

Kan øke læringsutbytte

Internasjonale studier viser at en delvis erstatning av klinisk praksis med simulering kan sidestilles med, eller til og med gi bedre læring enn, tradisjonell praksis. Det er lovende med tanke på å øke utdanningskapasiteten.

Vi erfarte at innholdet i simuleringene bidro til at studentene gikk fra å være til dels oppgavefokusert til å kritisk reflektere og ta større ansvar for egen læring. Vi tror derfor at en delvis erstatning av klinisk praksis kan øke læringsutbytte i praksisperioden.

Det haster

Forpliktelsen til EU-direktivet gjør at en eventuell erstatning av klinisk praksis er et internasjonalt politisk anliggende og ikke opp til nasjonale utdanningsinstitusjoner selv.

En redefinisjon bør inkludere simulering som et praksisalternativ.

Vi trenger en redefinisjon av hva som regnes som klinisk praksis i EU-direktivet, og vi trenger det raskt! En redefinisjon bør inkludere simulering som et praksisalternativ. Det vil gi større fleksibilitet i sykepleieutdanningene og større rom for å øke utdanningskapasiteten.

Alarmklokken har gått

Alarmen har gått også i Norsk Sykepleierforbund (NSF) når det gjelder mangelen på sykepleiere fremover. Sykepleien har gjennomført en undersøkelse som viser at sykepeleiere vurderer å slutte eller sikfte jobb. Om situasjonen sier de at den «krever politisk handling og gode løsninger». Vi har skissert forslag til løsninger, men trenger et politisk handlingsdytt. Kan NSF hjelpe med det?

Vi er utålmodige og etterlyser en redefinisjon som muliggjør innovativ vinn-vinn tenkning der både studenter og sykepleiere sikres klinisk kompetanse tilpasset samfunnets behov. Summen er at utdanningen kan styrkes og samtidig – lette på kapasitetsutfordringen.

Vår ambisjon er å utdanne sykepleiere med klinisk kompetanse av høy kvalitet som er pasientsikker og personsentrert. Intet mindre. Til syvende og sist vil det komme den viktigste part til gode. Nemlig pasienten.