Dette må du vite om langvakter

Normal arbeidstid – et ukjent begrep for de fleste sykepleiere. De sjonglerer mellom døgnrytmene, og det regnes på timer, gjennomsnitt og helgevakter.

Hva med langvakt? Noen jubler: «Mer tid til pasienten og færre jobbehelger!»

Aldri i livet, konkluderer andre: «Altfor slitsomt!»

Antallet langvakter øker

Norsk Sykepleierforbund (NSF) godkjente 494 avtaler om langvakter (lengre enn 12,5 timer) i 2024. Hvor mange sykepleiere avtalene omfatter, er uvisst.

Antallet godkjenninger har økt år for år.

Se oversikt over antall avtaler de siste årene nede i saken.

Kortere langvakter, fra 10 til 12,5 timer, avtales lokalt på arbeidsplassene.

Oftest i helgene

De fleste søknadene om langvakter handler om helgejobbing.

– Sykepleiere ønsker større stillinger og færre helgevakter. Arbeidsgivere tilbyr oftere langvakter i helgene, med arbeid hver fjerde helg, skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen i en e-post til Sykepleien.

Hun legger til:

– De siste par årene har vi også sett flere søknader om langvakter i ukedagene.

Ingen kan tvinges

Mye skal vurderes før en avtale om langvakter er på plass.

NSF vektlegger særlig:

• Pauseavvikling, hviletid mellom vakter og kravet til kompenserende hvile.
• Type arbeidssted, arbeidsoppgaver og intensitet i arbeidet er også sentralt.
• Langvakter bør ha innslag av rolige perioder i arbeidet.

Og ikke minst: Frivillighet er en forutsetning.

Hvem søker?

Det er arbeidsgiver som skal søke om å lage avtale for langvakter. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 10-12, som handler om unntak fra vanlig arbeidstid.

Hver enkelt sykepleier må samtykke for å kunne jobbe langvakter.

Les om hva søknaden bør inneholde nederst i saken.

Korte og lange langvakter

Lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver kan altså avtale langvakter som er mellom 10 og 12,5 timer. Er de lengre enn 12,5 timer, må arbeidsgiveren søke NSF sentralt om godkjenning.

Avtalene som inngås, er mellom arbeidsstedet og NSF.

Stadig flere ønsker å prøve ut langvakter. NSF får søknader om langvakter fra både sykehus og kommuner, men flest fra kommunene.

Langvaktene i avtalene NSF inngår, er som oftest 13–14 timer.

Avtalene om langvakter gjelder som regel inntil 12 måneder. Som oftest blir ordningen forlenget.

Skal ha nok pauser

NSF er særlig opptatt av at sykepleierne skal ha tilstrekkelig med pauser på langvaktene.

– Hvor mange og hvor lenge skal pausene være?

– Pausene må være tilpasset både lengden på vakten og hvor intensivt arbeidet er. Dette varierer fra sted til sted, skriver Larsen.

En vakt på 13–14 timer har ofte en times pause midt på dagen i tillegg til to matpauser.

– Det kan være et godt utgangspunkt. Noen steder er det behov for lengre pauser. Dette vurderes ut fra arbeidets karakter og kontekst, opplyser NSF-lederen.

Arbeidsgivere skal legge til rette for at ansatte kan ta ut pausen midt på dagen.

– Det er viktig for den ansattes helse, men også for pasientens sikkerhet, blant annet med tanke på årvåkenhet, skriver Larsen.

Kan gå en tur for å kople av

– Kan man forlate arbeidsstedet den ene timen?

– Mange arbeidsgivere legger til rette for at man kan forlate arbeidsstedet i pausen midt på dagen. Dette handler om behovet for å kunne kople av, for eksempel gå seg en tur eller hvile, slik at man er klar for resten av vakten, skriver NSF-lederen.

NSF ser på forskning om langvakter, og lytter til innspill fra tillitsvalgte og ansatte lokalt.

– De kjenner de lokale forholdene best.

– Pauseavviklingen må være godt planlagt

– Er pausene betalt?

– Ja, i avtalene vi inngår, er pausene en del av arbeidstiden og dermed betalt, svarer Larsen.

– Og hvis sykepleierne ikke får tatt pausene de har krav på, fordi noe skjer med pasientene?

– Pauseavviklingen må være godt planlagt, slik at ansatte i størst mulig grad får den pausen de har krav på, svarer Larsen.

Det krever at det er nok folk på jobb, slik at noen kan forlate avdelingen og holde pause uten at det går utover driften.

– Uforutsette hendelser kan alltid skje, men hvis det stadig går ut over pausene til de ansatte, må det gjøres tiltak.

– Det er viktig å evaluere om pausene blir gjennomført som planlagt. Svaret vil ha betydning for om ordningen kan fortsette, poengterer Larsen.

Kan avtale unntak for lavere hviletid

Vanligvis skal en arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Og i løpet av en uke skal man ha fri 35 timer.

Også her gir arbeidsmiljøloven mulighet for unntak: Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale å gå ned til 8 timers hviletid.

Men avtales det kortere hviletid enn 11 timer før neste vakt, må hviletiden tas igjen det påfølgende døgn.

Dette kalles kompenserende hvile.

Det er de tillitsvalgte som kontrollerer at kravene til hviletid og kompenserende hvile er oppfylt.

Belastende å jobbe lenge? Eller risikofylt?

Loven stiller krav til både helse og sikkerhet, og at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningene.

Arbeidstidsordninger skal «være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn», ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 10–2.

Avviser sjelden søknader

– Hvor ofte avviser NSF søknadene om langvaktavtaler?

– Vi avviser sjelden søknader, men vi går ofte i dialog for å justere avtalen før den inngås, opplyser NSF-lederen.

Diskusjonen handler da særlig om hviletiden etter lange vakter og den kompenserende hvilen.

– Noen ganger handler det også om at prosessene med de lokale tillitsvalgte ikke har vært gode nok. Langvakter skal alltid være forankret lokalt hos de ansatte før vi godkjenner en avtale, skriver Larsen.

Kan virke rekrutterende

– Anbefaler NSF bruk av langvakter?

– NSF ser at langvakter fungerer godt mange steder, og at flere av våre medlemmer er fornøyde med denne måten å jobbe på, skriver Larsen.

Hun forteller at NSF får tilbakemeldinger om at langvakter virker rekrutterende mange steder der de sliter med å rekruttere sykepleiere.

– Men en del forutsetninger må være på plass hvis det skal lykkes. 

Prinsippet om frivillighet er helt avgjørende, understreker Larsen nok en gang.

Flere nødvendige forutsetninger:

• De ansatte skal kunne trekke seg fra ordningen hvis den ikke fungerer.
• Nok hviletid mellom vakter og nok pauser.
• Vaktene må være organisert slik at de ikke oppleves som dobbeltvakter.

Mer tid til sosialt liv

– Noen rapporterer at langvakter kan redusere stress, fordi ansatte får større kontroll over egen arbeidsdag. Sjeldnere helgearbeid og mer tid til sosialt liv spiller nok også inn. 

Evalueringene NSF får inn, er i all hovedsak positive ifølge NSF-lederen.

– Og de fleste som har startet med langvakter, ønsker å fortsette.

– Felles for de vellykkede ordningene er at tillitsvalgte, verneombud og ledelse samarbeider godt lokalt. De finner løsninger som fungerer både for ansatte og arbeidsplassen, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Seksdobling av godkjente avtaler på seks år

Antallet avtaler om langvakter NSF har godkjent de siste årene, har økt kraftig:

(Gjelder langvakter lengre enn 12, 5 timer)

2018: 77

2019: 146 

2020: 200

2021: 213

2022 : 276

2023: 361

2024: 494

Til nå i 2025 har NSF inngått 307 avtaler (per 11. april).