– Langvakter minsker risikoen for sykefravær. Så lenge de er frivillige

Øystein Vedaa, psykolog. Postdoktor ved Folkehelseinstituttet og NTNU
KONKURRANSEFORTRINN: – Sannsynligvis tåler noen lange vakter – uavhengig av alder, kjønn, fleksibilitet og trøttbarhet, eller om de er a- eller b-mennesker, sier Øysten Vedaa, som er psykolog og postdoktor.

– Når sykepleierne får lov til å velge sjøl, kan det redusere den negative effekten av ugunstige skift, sier psykolog og postdoktor Øystein Vedaa.

– Vi ville finne ut hvordan vakter på 12 timer eller lengre påvirker sykefraværet, forteller psykolog Øystein Vedaa, postdoktor ved Folkehelseinstituttet og NTNU.

Ni av ti av de spurte er sykepleiere i Helse Bergen, og ni av ti er kvinner.

– Undersøkelsen viser at å jobbe 12 timer eller mer minsker risikoen for sykefravær, sier han.

– Risikoen for sykefravær sank dessuten med antallet lange vakter, forteller Vedaa.

Han er førsteforfatter til artikkelen, som er publisert internasjonalt. Studien er utført i samarbeid med forskere ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

Se fakta om undersøkelsen nederst i saken.

Både overtid og permanente vakter

De lange vaktene er både vanlige vakter med overtid og permanente langvakter.

Rundt halvparten hadde hatt én eller flere langvakter i løpet av en tremånedersbolk.

– Gjennomsnittet var 2,7 langvakter. Noen hadde hatt få langvakter, og noen hadde hatt mange, sier Vedaa.

Det ble målt om sykepleierne i studien er a- eller b-mennesker, og hvor fleksible eller rigide de er med hensyn til når på døgnet de sover.

Det vil si i hvilken grad man tilpasser seg en varierende døgnrytme.

– Også sykepleiernes «trøttbarhet» er målt. Det vil si hvor stor evne de har til å motstå trøtthet, forteller Vedaa.

– En evne som åpenbart er viktig hvis du er pilot, men også for sykepleiere, der det å duppe av på feil tidspunkt kan ha store konsekvenser for liv og helse, legger han til.​

Bedre tid til å restituere seg mellom vaktene

Undersøkelsen viser at lange og skift gir mindre sykefravær enn lange og mange.

– Hvis man har langvakter, og samtidig totalt sett færre av alle typer skift, er fordelen med langvakter større enn om man har langvakter, og samtidig et høyt antall av alle typer skift, sier Vedaa.

Han resonnerer videre:

– Har man langvakter, vil man normalt redusere det totale antallet skift. Kanskje er det friperiodene mellom vaktene som er fordelaktige. En forklaring kan være at de har bedre tid til å restituere seg mellom vaktene, sier Vedaa.

Og mer tid til å planlegge

Øystein Vedaa tror også at sykepleierne opplever at de får mer tid til å planlegge og prioritere på langvaktene, og at det blir mer kontinuitet i arbeidet.

– Det er jo en fordel for pasientene, også, at sykepleierne på vakt har mer oversikt over dem.

Vedaa legger til at ifølge denne studien er nattevakter ikke assosiert med økt sykefravær, men det er derimot kveldsvakter.

– Sannsynlig at noen er mer robust

Øystein Vedaa antar at noen har et slags konkurransefortrinn, fordi de sannsynligvis tåler lange vakter – uavhengig av alder, kjønn, fleksibilitet og trøttbarhet, eller om de er a- eller b-mennesker:

– Sannsynligvis er noen mer robuste enn andre. Det kan være at de er friskere, men det vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvor fysisk aktive de er, sier han.

– Uansett sitter vi igjen med at det er en fordel med langvakter. Når de har valgt det selv, vel å merke, sier forskeren.

Av sin prosjektleder Anette Harris, som er sykepleier, har han fått høre at det er veldig valgfritt å ha slike vakter i Norge. Arbeidsgivere kan i få tilfeller pålegge en ansatt å jobbe 12-timersvakter som en permanen ordning.

– Langvakter passer ikke for alle

– Er det en idé at noen jobber bare lange vakter?

– Den fulle fordelen vil kun gjelde når alle jobber lange skift, ifølge Kari Ingstad, som også er sykepleier og forsker. Men det er jo urealistisk. Det passer ikke for alle. Frivilligheten må ivaretas.

Vedaa forklarer hvorfor:

– Når sykepleierne får lov til å velge sjøl, kan det redusere den negative effekten av ugunstige skift. I en studie fra Danmark introduserte forskerne mer selvbestemt turnus, der de ansatte kan ha de ugunstige skiftene når de ønsker det selv, sier han.

Tanken på økt lønn kan dempe ubehag

– Når overtid ikke er planlagt, men assosiert med økt lønn, kan det tenkes at dette også vil dempe noe av ubehaget og den negative effekten av å ha lang vakt, sier forskeren.

– Dessuten kan det være slik at de med ugunstige skift har en høyere terskel for å melde seg syk. De er mer solidariske med kollegene.

Økt risiko for ulykker

– Når vi ser på sykefraværet, er det en fordel med lange skift, sier psykolog Vedaa.

– Da er det bare å peise på?

– Det rettferdiggjør å prøve det ut. Men det er ikke bare gull og grønne skoger. Det er stor enighet om at lange skift øker risikoen for ulykker, sier Vedaa.

Denne studien sier ikke noe om ulykkesrisiko, men Vedaa påpeker at ifølge studier av andre yrkesgrupper dobles risikoen for ulykker på 12-timersvakter, sammenliknet med vakter på 8 timer.

– Dumt, særlig hvis man har med mennesker å gjøre?

– Ja, det passer dårlig at vaktene er over åtte timer, for da blir man trøtt. Det er vanskelig å opprettholde presisjonen. Derfor må vi være obs på at 12 timer på jobb ikke passer for alle. Yrkessjåfører bør ikke ha slike vakter.

At presisjonen synker, gjelder spesielt de monotone oppgavene:

– Det er lettere å holde seg i ånde hvis man har komplekse arbeidsoppgaver.

– Hva med sykepleiere, da?

– Jeg vet ikke om de jobber monotont, sier Øystein Vedaa.

Dette vet prosjektleder Anette Harris mer om, for hun er selv sykepleier.

LES hva hun sier om langvakter:  – Langvakter egner seg ikke på alle akuttavdelinger

Forskningsartikkelen: Long working hours are inversely related to sick leave in the following 3 months: a 4-year registry study

Les også: