Ansvar må avklares når sykepleieoppgaver deles

I et debattinnlegg i Sykepleien 16.03.25 leser vi at forbundsstyremedlem i NSF Ann-Cathrin Linqvist Leonardsen, INSF-leder Torunn Hansen, ONSF-leder Petrin Hege Eide og ANSF-leder Therese Jenssen Finjarn diskuterer forskjellen på bruk av støttepersonell og oppgavegliding. 

Debattørene reiser en rekke viktige perspektiver og trekker særlig frem at det rettes mye oppmerksomhet mot oppgavedeling uten at ansvarsfordeling og pasientsikkerhet er avklart.

Bakgrunnen for diskusjonen er en utvikling mot et behov for flere helse- og omsorgsarbeidere for å kunne opprettholde dagens behandlingskvalitet, slik det er beskrevet i Helsepersonellkommisjonens rapport, samtidig som det er mangel på disse allerede i dag. 

Rapporten peker på at den demografiske utviklingen vil føre til økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Dette fordrer flere nødvendige diskusjoner: Oppmerksomhet på oppgavedeling, god organisering og samhandling i helsetjenesten og prioriteringsdiskusjoner, for å nevne noe. I dette bildet er nettopp ansvar sentralt.

Vi arbeider målrettet med oppgavedeling

Professor Edith Roth Gjevjon har på vegne av NSF skrevet et notat om dette der ansvars- og oppgavedeling diskuteres i lys av sykepleieperspektivet. Gjevjon understreker at oppgavedeling må sees i sammenheng med nettopp ansvar og at ansvars- og oppgavedeling må skje med bevissthet, planlegging og faglig ledelse for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg er helt enig med Gjevjon i at dette er viktig og sentralt i det videre arbeidet med oppgavedeling.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vi de siste to årene satt et omfattende søkelys på oppgavedeling. Vi har drevet en målrettet tilnærming til det gjennom ulike prosjekter der – likt kartleggingene det vises til – våre intensivsykepleiere har definert både pasientnære og ikke pasientnære arbeidsoppgaver som med fordel kan utføres av andre enn intensivsykepleiere. Våre prosjekter på dette er gjennomført med betydelig innsats fra egne fag-, leder- og ansattressurser i våre intensivseksjoner. Formålet med en slik tilnærming har vært at det er de gode fagkreftene våre – intensivsykepleierne – som må eie utviklingen og definere den sykepleiefaglige forsvarligheten når tematikken diskuteres. Dette er faglig ledelse i praksis.

Som Leonardsen med flere poengterer har nok søkelyset, også hos oss, primært rettet seg mot selve oppgavene. Det betyr ikke at ansvaret ikke er viktig. For oss er det avgjørende at diskusjonen om kvalitet i sykepleietjenesten og ansvarsfordeling går hånd i hånd når vi utvikler kunnskap om hvilke oppgaver som kan løses av ulike profesjoner og fag.

Støttepersonell avlaster, men bemanningen er usikker

I våre intensivseksjoner har vi gode erfaringer med økt bruk av støttepersonell. Disse har foreløpig kommet som et tillegg til allerede eksisterende bemanning og avlaster våre intensivsykepleiere for ikke-pasientnært arbeid. Vi må likevel forberede oss på at vi ikke får disse ressursene i tillegg til eksisterende bemanning. En slik tilførsel av ressurser vil fordre en politisk prioritering til fordel for andre presserende oppgaver i samfunnet som forsvar, omstilling til grønn teknologi, energisikkerhet, selvforsyning og annet. 

Vi skal heie på flere ressurser og at flere vil jobbe i helse- og omsorgstjenesten. Vi må likevel være forberedt på at disse ressursene og menneskene ikke kommer. 

Parallelt til arbeidet med oppgavedeling jobber vi derfor også med andre kompetansehevende og beskrivende tiltak for å forberede oss på at flere yrkesgrupper også bidrar til det pasientnære arbeidet. Vi prioriterer formelle utdanningsløp for spesialsykepleiere (intensivsykepleiere i masterutdanning) og for helsefagarbeidere – en utdanning utviklet i nært samarbeid mellom fagskolen og virksomhetene, også NSF. 

Kompetanseheving skal møte fremtidens utfordringer

Vi utvikler interne opplæringsprogrammer for sykepleiere og andre som jobber hos oss tilpasset de ulike seksjonene man er ansatt ved og den fagkompetansen den enkelte har. Vi er tungt involvert i arbeidet med regional innretting av kompetanseplaner for kategori 1-, 2- og 3-senger. Alt dette for å sikre kompetanse og kvalitet i pasientbehandlingen.

I alle deler av vårt arbeid har vi oppmerksomheten rettet mot samarbeid med lokale tillitsvalgte og faggruppene. Vi opplever en positiv innstilling til dette arbeidet.

Det er etter hvert mye positivt å lese om ulike oppgavedelingsprosjekter. Sykepleien har flere artikler om dette, og vi har mange gode erfaringer også i vårt sykehus. Vi har fortsatt et stort og viktig arbeid foran oss, og det er veldig inspirerende og fint at faggruppene i spesialisthelsetjenesten er så involvert og engasjert. Jeg er trygg på at vi sammen skal finne de gode og riktige løsningene der ansvar og kvalitet står i fokus.