Mangel på åpenhet svekker tilliten og kvaliteten på sykehjem

Lojalitet er å si ifra og være åpen, for det er å ville arbeidsplassen vel. Uten åpenhet vil, i dette tilfelle, sykehjemsavdelingene ved Strannasenteret få problemer med sin funksjon og samhandling/kommunikasjon med hensyn til ansatte, pasienter og pårørende. Tilliten svekkes.

Dersom ledelsen legger munnkurv på de ansatte, vil det kunne skape spekulasjoner, mistillit og frykt. Uten tillit går det ut over kvaliteten på tjenestene.

Ved flere anledninger har jeg som pårørende undret, snakket og skrevet om bruken av kompetanse og ressurser, og som følge av det, spurt meg selv om hvordan ansettelsene skjer?

For eksempel: Fire sykepleiere på dagvakt og ingen på kveld på én og samme avdeling.

Ufaglærte vikarer svekker pasientsikkerheten

Personer uten erfaring fra yrket kan få to til tre opplæringsvakter før de blir regnet med i bemanningen. Ved fravær og innleie i for eksempel en sykepleier- og/eller helsefagarbeiderstilling settes det gjerne inn ufaglærte. Er det på grunn av økonomi, mangel på faglærte eller mangel på fordeling av ressurser?

Forstå meg rett. Det er mange flotte, snille og gode mennesker som vil bare vel, men erfaringen sier at kompetansen ikke holder, spesielt når noe akutt skjer.

Min samboer er pasient på sykehjemmet og har vært der i over to år. Fra starten av oppholdet hadde han enetiltak (én pleier til én pasient) i cirka ett år. Det sier seg selv at pasienter med enetiltak er i en svært sårbar situasjon og er prisgitt pleierens kompetanse.

Den tidligere ansatte «sykepleieren» uten autorisasjon hadde mange nattevakter på enetiltaket. Senere hadde personen ansvar på natta for hva som skjedde på avdelingen vedkommende var på, inkludert utdeling av medisiner. På natt er det en pleier på hver avdeling (14 til 16 pasienter) og en felles pleier som skal hjelpe til der det trengs, inne på sykehjem og/eller ute i hjemmetjenesten.

Vi må være åpne og ærlige med hverandre

Jeg har ikke noe ansvar for hvordan ressursene blir brukt i helse- og omsorg i Tvedestrand kommune. Jeg tillater meg likevel å undre meg over ledernes valg i bruk av ressurser. Jeg har en bønn om at organisasjonen bruker de ressursene som finnes på en bedre måte i fremtiden.

Jeg og mange med meg ønsker at det er ansatt dyktige ledere, sykepleiere og helsefagarbeidere, gjerne med videreutdanning og personlig egnethet (rett person på rett plass, som innehar faste stillinger på sykehjemmet hvor de sykeste er). Jeg mener det må bli flere faste og fulle stillinger så også kontinuiteten er på plass for å sikre kvalitet på tjenestene.

Jeg har ofte reist hjem etter besøk hos min samboer ved sykehjemmet med uro og klump i magen. Jeg tror ikke jeg er helt alene om å oppleve det slik. Jeg er vitne til en virksomhet der både pårørende og ansatte opplever mye positivt, men samtidig gir uttrykk for frustrasjon. Ved henvendelser til lederne er svaret ofte at det jobbes med saken, men det må handling til dersom noe skal skje.

Jeg ønsker at vi kan være åpne og ærlige med hverandre, utnytte ressursene og være villige til å ta vare på det gode og bedre det dårlige.

En versjon av dette innlegget ble først publisert av Tvedestrandposten.