Arbeidslivets etikk handler om trivsel, tilrettelegging og verdibasert ledelse

Arbeidslivets etikk handler om hvordan vi har det på vår arbeidsplass, og de fleste perspektiver bygger på verdibasert ledelse. Spørsmålet blir om det råder trivsel, åpenhet og anerkjennelse. 

IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) er ved veis ende. Det blir ikke noen ny avtale mellom partene i arbeidslivet da NHO ville endre på sykelønnsordningen, men det ville ikke LO. Det er tid for å tenke litt annerledes, det er tid for å tenke seg om og unngå feilen ved å tråkke i samme spor som tidligere.

En balanse mellom arbeidsoppgaver og ressurser

Om vi tar et tilbakeblikk, ser vi at IA-avtalen har fått blomstre i 23 år uten en reell måloppnåelse et eneste år.

Så hvor går veien nå? Nestleder i LO Steinar Krogstad uttrykker på deres hjemmeside: «Dessverre forlater nå NHO og de andre arbeidsgiverne det viktigste samarbeidet som har sørget for at flere kan stå i jobb».

Det er uten tvil viktig å få flere til å stå i jobb som Krogstad påpeker, men vi behøver ikke IA-avtalen for å verne om den verdien. Det aller viktigste verktøyet som ikke skal fravikes, er arbeidsmiljøloven (AML). Her er det klart formulert at tilrettelegging er nesten en selvfølge. AML bruker uttrykket: «så langt det er mulig».

Det handler om at hver enkelt på en arbeidsplass bør få kjenne seg betydningsfull, og det handler om å erfare at en kan øke sin kompetanse og høste anerkjennelse for kreativitet. I denne atmosfæren vil medarbeidere yte sitt aller beste. Det er balanse mellom arbeidsoppgaver og tilgjengelige ressurser. Det er ganske enkelt en levelig hverdag. Og om det er økonomer som leser dette, så legg merke til at de verdiene som framheves, er i stor grad gratis. 

Meningen er å finne frem til de gode løsningene

I de årene jeg hadde vervet som hovedverneombud i sykehus, fulgte jeg medarbeidere som fikk strålende hjelp, mens enkelte arbeidstakere gikk igjennom en kvern jeg ikke trodde var mulig.

Så hvorfor blir begrepet «etikk» benyttet i denne sammenheng? Jo, det er nettopp fordi etikkens dypeste mening er å finne frem til de gode løsningene, til hvordan en bør oppføre seg, ja hvordan komme den andre i møte i samtalen? 

Den danske presten og filosofen Knud Eilert Løgstrup opplyser oss med en velvalgt formulering: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det er alvoret som omgir oss i møte med våre kolleger hver eneste dag».

I helsesektoren har det i mange år vært et overdøvende fokus på budsjetter og hvordan drive innenfor de bevilgende rammer. Og sant nok, det er også viktig. Så hvordan komme i en slags balanse hvor etikkens vilkår også får sin berettigede plass? 

Mange av de arbeidstakere som i dag er unge eller relativt unge i arbeidslivet, er vokst opp i en tid da deres stemme ble hørt. Ja de er blitt heiet frem. De godtar ikke den kulturen som har fått vokse vilt i offentlig sektor de siste 20 år. Andrė Mundal har skrevet en interessant bok om dette tema: «De flinkeste slutter». Det viktigste blir å overholde budsjettene og lydighet blir premiert høyere enn dyktighet og kreativitet. 

Det er mye å hente fra verdibasert ledelse

Arbeidslivets etikk må holdes høyt. Med det mener jeg at det må konkretiseres hvilke verdier som skal prege organisasjonen. De fleste vil være enig i at menneskene er den verdien som må hegnes om.

Mennesker må snakke sammen. Det er ingen vei utenom. Tverrfaglige etiske refleksjonsgrupper burde etableres på hver enhet. Her kan også endringer og nye vyer for enheten reflekteres over, altså ikke bare spørsmål knyttet til pasientene. Etikken er ikke en fotskammel. Den er selve fundamentet for tjenester vi kan være stolte av.

Eurofound, det europeiske byrået for forbedring av leve- og arbeidsvilkår, gjennomfører jevnlig undersøkelser om arbeidsmiljø i 35 europeiske land, Norge inkludert. Det viser seg at involvering av arbeidstakere er en svært viktig faktor for en god arbeidsplass fordi det gir høyere motivasjon blant arbeidstakerne og dermed gode forutsetninger for kompetanseutvikling.

Jeg har tro på å begynne i den enden. Uten en reell medvirkning og involvering kan vi ikke lykkes. Innledningsvis ble det stilt spørsmål om hvordan rekruttere og beholde sykepleiere. Etikken rommer mennesket, og om vi mener det er en sannhet, må involveringen bli en naturlig del av kulturen. Perfekte tilstander får vi aldri, men det er mye å hente fra verdibasert ledelse hvor etikken er i fokus.