fbpx Her er ti tiltak som kan bedre behandlingen av hjerneslag Hopp til hovedinnhold

Her er ti tiltak som kan bedre behandlingen av hjerneslag

Bildet viser portretter av innleggsforfatterne Mari Larsen, Marita Lysstad Bjerke og Ove Hellevik

Ti tiltak kan bidra til å gjøre norsk hjerneslagbehandling bedre. Det er viktig, fordi et reddet liv skal leves.

Gjennom Norsk hjerneslagregisters (NHR) siste årsrapport får vi vite hva som er status for pasientene som ble behandlet ved sykehus i 2023. Behandlingen i akuttfasen og oppfølgingen de tre første månedene etter slaget – som er det årsrapporten har informasjon om – er avgjørende for hvordan livet som slagrammet blir videre. 

Selv om hjerneslagbehandlingen generelt er god, har den svakheter. På noen områder er det grunn til bekymring.

Dataene fra NHR skal brukes til forbedringsarbeid. Ifølge årsrapporten for 2023 pågikk det 31 tiltak fordelt på elleve sykehus for å bedre kvaliteten på behandlingen. Siden det er store forskjeller mellom sykehus, og at det er 50 sykehus det finnes data for i årsrapporten, sier det seg selv at langt flere må iverksette kvalitetsforbedringsarbeid.

Ti råd og krav

LHL har ti råd og krav for å bedre hjerneslagbehandlingen. De fire første rådene handler om akuttfasen og henger sammen:

  1. Flere må ringe 113 raskere ved symptomer på hjerneslag. 
  2. Synsforstyrrelser må bli en del av hovedsymptombeskrivelsen. 
  3. Vi må få en ny og forsterket opplysningskampanje om slagsymptomer. 
  4. Og vi må redusere tiden for innleggelse ved mistanke om slag. 

Bakgrunnen for disse rådene er at ved hjerneslag teller hvert sekund. Jo raskere man kommer til diagnostisering og behandling, jo bedre er prognosene. Forsinkelser her kan i verste fall føre til død. Målet er at 50 prosent av pasienter med symptomer på akutt slag bør ha kontaktet Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) innen 15 minutter, men vi er fortsatt på om lag bare 30 prosent. 

Selv om 66 prosent av dem som får slag, er omfattet av hovedsymptomene – problemer med å prate, smile og løfte armene (også kjent som FAST-symptomene) – er det 34 prosent som faller utenfor disse. Etter vår og NorVIS' (Norsk nettverk for syn og slag) mening bør Helsedirektoratets symptomkampanje «Prate, Smile, Løfte» utvides med «Se». 

Andelen pasienter med hjerneinfarkt som blir innlagt innen fire timer etter symptomdebut, har gradvis blitt redusert fra 45,9 prosent i 2018 til 44 prosent i 2023. NHR konkluderer med at det kan være aktuelt å vurdere om en ny informasjonskampanje bør gjennomføres. 

Vårt femte råd, eller krav, er:

  1. Slagenhetene må styrkes. 

Det er godt dokumentert at behandling i slagenhet, som består av et tverrfaglig team, reduserer funksjonshemning, dødelighet og behov for sykehjem. Det er derfor svært bekymringsfullt når NHR nå melder at det fortsatt er slik at ikke alle slagenheter oppfyller kravene til en slagenhet, slik de er anført i «nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag», og en del slagenheter har behov for å bedre innholdet i sin slagenhetsbehandling.

Styrke rehabiliteringen

Da Riksrevisjonen i februar la frem sin knusende rapport om norsk rehabilitering, var oppfølgingen av slagrammede ett av områdene som var undersøkt. Våre fem siste råd og krav vil bidra til bedre slagrehabilitering. 

Tverrfaglig funksjonsvurdering er avgjørende for pasientens forløp de første månedene etter utskriving. NHR opplyser at andelen pasienter med tverrfaglig funksjonsvurdering i henhold til anbefalte kriterier er på kun 61 prosent. Vårt sjette råd er:

  1. Alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag må få tverrfaglig funksjonsvurdering. 

Videre mener vi:

  1. God dekningsgrad av innhentet status etter tre måneder er en forutsetning for å vurdere hvordan det går med pasientene og for å kunne evaluere behandlingskvalitet og hva som oppnås med behandlingen. Ifølge NHR er variasjonene på landsbasis imidlertid store når det gjelder hvordan sykehusene følger opp dette og hvor mange som nås. 13 sykehus hadde i 2023 en dekningsgrad under 70, noe som er for dårlig.

NHR bekrefter det samme som Riksrevisjonen: Logopedkrisen rammer slagrammede. Bare sju prosent av pasientene svarte at de hadde fått logopedhjelp tre måneder etter hjerneslaget. Det er for dårlig når man vet konsekvensene av å ikke få logopedhjelp ved for eksempel afasi (språkforstyrrelse) og dysfagi (svelgevansker), og at dette rammer en stor andel av de slagrammede. Derfor mener vi at:

  1. Vi må få flere logopeder.

Et interessant, men alvorlig funn i NHRs årsrapport er at 54 prosent av alle pasienter med hjerneslag rapporterte at de opplevde økt tretthet eller utmattelse (fatigue) tre måneder etter slaget. Det er stor forskjell på kvinner og menn. 62 prosent av kvinnene rapporterte dette, mens 48 prosent av mennene gjorde det samme. Dette styrker behovet for mer forskning på fatigue, som er vårt niende råd:

  1. Mer forskning på fatique.
     
  2. For øvrig er det behov for å styrke den kognitive rehabiliteringen. LHL mener også at vårt forslag om en hjerneskadekoordinator vil bidra til å styrke rehabiliteringen. 

Nå må kunnskapen fra NHR brukes til ytterligere aktivt kvalitetsforbedringsarbeid ved alle landets sykehus.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse