fbpx Flere ringte 113 etter kampanje om hjerneslag Hopp til hovedinnhold

Flere ringte 113 etter kampanje om hjerneslag

Bildet viser plakaten fra hjerneslagkampanjen "Prate, smile, løfte".

Flere sier de har kjennskap til slagsymptomer, og flere ringte 113 ved mistanke om hjerneslag, etter kampanjen «Prate, smile, løfte» fra Helsedirektoratet.

Kampanjen «Prate, smile, løfte» hadde som mål å få flere til å bli oppmerksomme på symptomer på akutt hjerneslag, og at flere skulle ringe 113 ved mistanke om dette. Kampanjen ble gjennomført høsten 2016 og på nyåret i 2017, og den gikk på TV, utendørs og digitalt. Budskapet var å handle raskt og ringe 113 hvis noen hadde vansker med å prate, smile eller løfte.

Materiellet ble også sendt til sykehus, fastlegekontorer og legevakter, samt til ulike foreninger og apotek. Det var Helsedirektoratet som bevilget 10 millioner kroner for å gjennomføre informasjonskampanjen.

Evaluerte effekten av kampanjen

Hild Fjærtoft er førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR).

– Det er første gangen kvalitetsregisteret brukes til å evaluere effekten av en slik kampanje, sier hun.

Det er første gangen kvalitetsregisteret brukes til å evaluere effekten av en slik kampanje.
Hild Fjærtoft, førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR)

Det nasjonale registeret så på antallet pasienter før, under og etter kampanjen. Fjærtoft forteller at de stilte fire hovedspørsmål for å måle effekten:

  • Har kampanjen ført til økt kjennskap til symptomer ved akutt hjerneslag?
  • Er det flere som ringer 113?
  • Er det flere innleggelser og raskere innleggelser?
  • Er det flere som får trombolysebehandling?

Respons analyse gjennomførte en spørreundersøkelse for å besvare det første spørsmålet. Data fra NHR ble benyttet for å finne svar på de tre siste spørsmålene.

– Våre konklusjoner var at kampanjen lyktes i å øke kjennskap til slagsymptomer og øke andelen som ringte 113, opplyser Fjærtoft.

En firedel hadde ikke kunnskap om symptomene

Hun forteller at nesten en firedel av de spurte i undersøkelsen ikke hadde kunnskap om symptomer på hjerneslag før kampanjen. Det er naturlig at disse blir hovedmålgruppen for en slik kampanje.

Det var en økning på 20 prosent i antallet som sa at de nå vil ringe, og i andelen som faktisk ringte 113.
Hild Fjærtoft, førsteamanuensis og daglig leder for Norsk hjerneslagregister (NHR)

– For denne gruppen var det en økning på 20 prosent i antallet som sa at de nå vil ringe, og i andelen som faktisk ringte 113, sier hun.

– For den gruppen som allerede visste at de skal ringe AMK, var det som forventet ikke store endringer, sier Fjærtoft.

Flere raskere innleggelser

I det totale antallet som faktisk ringte 113 var det en økning fra 75 prosent til 80 prosent etter kampanjen.

– Man så også en klar tendens til at flere pasienter kom inn innen 4 timer etter symptomdebut, sier hun.

Fjærtoft sier målingene viste at også flere pasienter fikk trombolysebehandling, men at det er usikkert om dette kan tilskrives effekten av kampanjen. Andelen pasienter som får denne typen behandling, har nemlig økt betydelig i Norge de siste årene.

Ofte de pårørende som ringer

– Resultatene viste også at det i de fleste tilfeller ikke er pasienten selv som varsler helsetjenesten ved akutt hjerneslag, men de pårørende. Da er det viktig å nå menneskene rundt den potensielle pasienten. Derfor gikk kampanjen bredt ut mot barn og unge også, sier Fjærtoft.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse