fbpx – Min mor ble rammet av hjerneslag Hopp til hovedinnhold

– Min mor ble rammet av hjerneslag

Bildet viser intensivsykepleier Kjersti Martin sammen med sin mor som har fått hjerneblødning. De er på sykehuset.
LIKE ETTER – Bildet er tatt kun et par dager etter hjerneblødningen, og min mor (75) er svært medtatt, skriver Kjersti Martin som her er avbildet sammen med sin mor, Jorunn, på sykehuset. Foto: Privat

– Jeg er intensivsykepleier og underviser helsepersonell om hjerneslag. Så ble jeg plutselig pårørende, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

– Før jeg gikk ut i ferie i sommer, oppdaterte jeg forelsesningen om hjerneslag jeg skulle holde på vegne av Verdighetsenteret. Det skulle vise seg å bli mer aktuelt enn jeg kunne forestille meg. For mot slutten av ferien fikk min mor (75) hjerneslag med utfall på høyre side.

Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hvert år rammes rundt 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Debutalderen er rundt 75 år i Norge. Det får store konsekvenser for samfunnet og pårørende, og ikke minst er det en tragedie for dem som rammes.

Det er klinisk umulig å skille hjerneinfarkt og hjerneblødning. Til det trengs det CT- eller MR-bilder. Er det hjerneinfarkt, må blodproppoppløsende medisin gis innen få timer for å reduser skaden.

TO UKER ETTER: Det har gått to uker siden hjerneblødningen, og Jorunn trenger fortsatt hjelp til det meste. Her får Jorunn hjelp av sin datter med PEP-masken. Foto: Privat

Fikk påvist hjerneblødning

Ambulansepersonellet var profesjonelle til fingerspissene da de kom til mor. På akuttmottaket sto de klare og gjorde sine undersøkelser. Det viste seg at det var hjerneblødning, og det var behov for å få et skyhøyt blodtrykk ned.

Operasjon var uaktuelt. Blødningene dypt i hjernen måtte kroppen ta seg av. Komplikasjoner som oppstår i kjølvannet av blødningene avhjelpes av helsepersonell på beste måte. Igjen er forebygging best. Det ble noen komplikasjoner. Det tok derfor noe lengre tid før overflytting til rehabiliteringsavdelingen i spesialisthelsetjenesten.

Som datter med fagkunnskap, tyvstartet jeg og bidro etter alle kunstens regler med tidlig rehabilitering på min tilmålte besøkstid.

OPPMUNTRING: Venner kom med blomster og oppmuntringer i den vanskelige tiden. Foto: Privat

Tunge dager for de nærmeste

Det har vært tunge dager for både moren min og for oss som står henne nær. Når gode venner og omsorgsfulle naboer har spurt meg hvordan det går, har jeg begynt å gråte. Jeg har til og med hulket på en tidligere kollega sin hvitkledde skulder til det ikke var mer igjen av maskaraen.

Men mor har sitt lune, tålmodige vesen intakt. Det smitter over på meg. Hun bærer sin tragedie på en beundringsverdig måte.

Det gikk bra. Min mor er igjen på beina ved hjelp av hjertevarme, kyndige hender og fagkunnskap. Hun mestrer flere hverdagslige aktiviteter som å stelle seg, kle på seg og spise selv.

Sammen med det tverrfaglige teamet hun har hatt rundt seg, har hun øvd på å koke kaffe og tilberede enkel mat. Hun har gått i trapper for å bygge styrke og balanse. Det som øyet ser, er igjen blitt normalt. Hun ser igjen ut som seg selv. Hun vet hun har vært heldig. Hun vet hun har fått kyndig hjelp.

SENSOMMEREN: På sensommeren er Jorunn på rehabilitering. Hun klarer ikke å gå og må sitte i rullestol. Foto: Privat

Tid for rehabilitering

Nå er min mor overflyttet til kommunal rehabilitering. «Lyst og fint», sa mor. Hjertevarmen stråler, og blikkene til hjelperne er fremdeles gode.

«Vi er færre på jobb her enn det du er blitt vant med fra spesialisthelsetjenesten», sa en vennlig stemme. I tillegg blir det mer egentreningsprogram og færre faste treningstimer per uke.

Det blir mindre tid sammen med fysioterapeuten og ergoterapeuten. Og ventelisten til logoped er lang.

Hjernen er stjernen

De usynlige utfallene er, nettopp, usynlige. Til en viss grad er de skjult. Hjerneslag i seg selv fører til tretthet og utmattelse – også kalt fatigue.

Klassiske kognitive symptomer etter hjerneblødning er apraksi, afasi, neglekt, rom-retningsvansker og eksekutive problemer. Min mor merker at hjernen svikter henne.

Hjernen er stjernen, men nå strever den med å hente ut informasjon samt å lagre ny informasjon. Apraksi er når gjenstander som tidligere var kjente fremstår som fullstendig fremmed.

Afasi er vansker i forbindelse med et skadet språksenter. Neglekt er ignorering av affisert side. Og eksekutive problemer er vansker med å ta avgjørelser.

Helsepersonell er multikunstnere

Det er enda håp om ytterligere bedring for min mor, tenker jeg. Litteraturen og forskningen ymter frempå om at bedringskurven kan flate ut noen måneder etter hjerneslaget.

Egeninnsats skal det ikke stå på, men jeg eller andre rundt henne vil aldri kunne erstatte logopeden, ergoterapeuten, fysioterapeuten eller nevropsykologen.

Helsefagarbeidere og sykepleiere er multikunstnere. De som er nærmest mor nå, gjør så godt de kan med det de har tilgjengelig av tid og hender. Men de har mindre tid, og det er færre hender. «Det skulle vært motsatt», sa en bekjent. Vedkommende mente også at de slagrammede skulle fått mer, eller i alle fall like mye, oppfølging for å fortsette den gode progresjonen.

MOR ER BEDRE: – Båndet mellom mor og datter er sterkere enn noen gang, sier Kjersti Martin. Foto: Privat

Kunnskap er viktig

Vi forholder oss til virkeligheten. Samfunnet må prioritere. Det blir en vanskelig jobb fremover. Min mor vil bli avhengig av offentlig hjelp og vil forhåpentligvis stifte bekjentskap med frivilligheten i samfunnet. Gode nettverk – enten de er fra de nærmeste, fra det offentlige eller fra frivilligheten – er viktig for god livskvalitet. For det er det livet handler om.

Det har vært spesielt å gå fra å undervise om hjerneslag til selv å bli pårørende. I lys av det jeg vet som helsepersonell, så mener jeg at kunnskap er makt og at tid er hjerne.

Det gjelder de første timene etter hjerneslagdebut, det gjelder i rehabiliteringsfasen i kommunehelsetjenesten på institusjon, og forhåpentligvis for min mor, gjelder det senere – i hjemmet.

Derfor er kunnskap så viktig – både for befolkningen generelt, pårørende og helsepersonell.

For helsepersonell
  1. Tid er hjerne! Ring 113 for transport til sykehus slik at hjerneslaget kan begrenses.
  2. Vit at hjerneslag lager lite dramatikk rundt seg og at det oftest ikke gjør vondt.
  3. Se den slagrammede og den eldre, så styrker du mestringsfølelsen.
  4. Vær en pådriver for rehabilitering av hjerneslag i alle faser.
  5. Akuttmedisin + Geriatri = Sant. De to fagfeltene må ha kunnskap om hverandre.
For pårørende
  1. Vær åpen om utfordringene du står i.
  2. Be om hjelp, søk støtte der du kan og kontakt fagfolk ved behov.
  3. Lag deg faste rammer slik at behovet for søvn og ernæring ivaretas.
  4. Finn glede i små ting og unn deg gode stunder.
  5. Vær tålmodig, og ta den tiden du trenger på å delta i samfunnet igjen utover det å være en pårørende.
Les også:

Kraftig nedgang i akutt hjerteinfarkt og hjerneslag

Mann med hjerte i hånden
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Endringer i kosthold og røykevaner får noe av æren for at stadig færre behandles for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag her i landet.

Siden 2012 er andelen av befolkningen som behandles for akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag, redusert med henholdsvis 24 og 13 prosent. Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

I konkrete tall fikk rundt 2000 færre personer akutt hjerteinfarkt og 300 færre akutt hjerneslag i 2018, sammenliknet med 2012.

Flest dør av kreft

– Gunstige endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, kosthold og røyking har sannsynligvis hatt stor betydning for nedgangen.

Slik kommenterer overlege Rune Kvåle i Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet utviklingen via en pressemelding.

I 2017 passert kreft for første gang hjerte- og karsykdommer som den aller vanligste dødsårsaken i Norge, ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret.

Flere får atrieflimmer og hjertesvikt

Tallene fra Hjerte- og karregisteret omfatter blant annet også atrieflimmer og hjertesvikt. Her ser man derimot ingen nedgang.

Antallet som har fått behandling for disse tilstandene, har tvert imot økt, og over 6000 flere pasienter med atrieflimmer og over 3000 flere pasienter med hjertesvikt ble behandlet i 2018 i forhold til i 2012.

Utviklingen i befolkningssammensetningen gjør at andelen per 100 000 derimot har vært relativt stabil i denne perioden.

Totalt ble 341 981 personer registrert med en hjerte- og karlidelse i forbindelse med en innleggelse eller en poliklinisk konsultasjon i 2018.

Menn mest utsatt

Statistikken viser at det er relativt store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

Mens for eksempel 2,6 menn per 1000 innbyggere ble lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt i fjor, var det tilsvarende tallet for kvinner kun 1,1.

Om tallene brytes ned til fylkesnivå, ser man at Akershus, Oslo, Aust- og Vest-Agder ligger under landsgjennomsnittet, mens Østfold, Hedmark, Buskerud, Telemark, Nordland og Finnmark ligger over.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.