fbpx – Skulle ønske noen så mine usynlige skader Hopp til hovedinnhold
Sven Kaaven Andersen
LUFTETUR: Usynlige skader etter to hjerneslag gjør at Sven Kaaven Andersen fort blir sliten i hodet, men en luftetur med Buddy (3) hjelper på. Foto: Ingvald Bergsagel

Hjerneslag: – Skulle ønske noen så mine usynlige skader

Det er ikke lett å se på Sven Kaaven Andersen (56) at han har hatt to hjerneslag. Han skulle ønske helsepersonell så litt bedre etter.

Morgenen 4. januar 2019 setter Sven Kaaven Andersen seg som vanlig i bilen for å kjøre inn til kontoret og selgerjobben i Larvik Granitt.

Han kjenner seg litt utafor etter å ha våknet altfor tidlig med nakkesmerter. Avisa fikk han liksom ikke noe ut av.

Etter å ha kjørt knappe femti meter skvetter han til idet en møtende bil brått kommer til syne på venstre side. Heldigvis har den andre sjåføren kjørt godt inn til siden for å unngå kollisjon.

Støkket får Andersen til å innse at noe må være galt med synet. Han drar rett til fastlegen og parkerer utenfor.

Han vet det ikke da, men Andersen skal aldri få lov til å sette seg bak et ratt igjen.

Han har hatt sitt første hjerneslag. På dagen to år senere, skal han få sitt andre.

Se egen ramme lenger ned i saken: Webinar om usynlige skader

Fort sliten

Når Sykepleien møter Sven Kaaven Andersen hjemme på gården utenfor Helgeroa, gir førsteinntrykket ingen hint om at dette er en dobbelt slagrammet mann.

Han rusler rolig i møte, snakker tydelig og smiler vennlig. Men livet hans er likevel blitt fullstendig forandret.

– Det første jeg merket var jo synet, forteller han.

Han ser ikke i øvre venstre kvadrant av synsfeltet. Det er også enkelte andre felter han ikke ser. Dermed får han ikke lov til å kjøre bil. Eller traktor. Eller minibuss og lastebil opp til 7,5 tonn, som han også hadde sertifikat for.

– Det er et stort savn å ikke kunne kjøre noe sted på egen hånd. Du mister mye av friheten, særlig her på landet.

De første månedene trodde Andersen at synet var den største utfordringen etter hjerneslaget, men etter hvert har han skjønt at det er mer det kognitive og at han blir så fort sliten.

– Jeg klarer ikke å konsentrere meg som før og må leite veldig etter orda.

Sven Kaaven Andersen

GÅRDSDRIFT: Etter hjerneslagene kan ikke Andersen sette seg bak rattet på traktoren, men sønnen i huset har overtatt de tyngste oppgavene på gården. (Foto: Ingvald Bergsagel)


Før hjerneslagene var Andersen en aktiv mann.

I tillegg til full stilling som selger av Norges nasjonalbergart larvikitt, hadde han overtatt mye av gårdsdriften etter at kona ble alvorlig syk for noen år siden.

– Nå orker jeg ikke så mye. Heldigvis har sønnen vår på tjue nå tatt over mye av det tyngre arbeidet på gården. Jeg må begrense meg.

Han peker på et lite sår over venstre øye.

– Det er for eksempel fort gjort å krasje inn i ting, når ikke synet er tipp topp.

Synsforstyrrelser etter slag
  • Rundt 65 prosent av hjerneslagrammede opplever synsforstyrrelser ifølge en systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 av 61 studier om tematikken.
  • Det vanligste synsproblemet ved slag er synsfeltutfall såkalt homonym hemianopsi. Dette kan ramme evnen til å se til en av sidene, eller i øvre eller nedre hjørne av synsfeltet.
  • Visuell neglekt er en annen mulig konsekvens, og en kognitiv skade som innebærer redusert eller manglende oppmerksomhet for den ene synsfelthalvdelen.
  • Også dobbeltsyn, lysømfintlighet, tørre og såre øyne, hallusinasjoner og svekket visuell hukommelse kan være konsekvenser etter hjerneslag.
  • NorVIS (Norwegian Vision in Stroke) er et nasjonalt nettverk som jobber for å implementere kunnskapsbasert forskning knyttet til synsproblemer etter hjerneslag i ulike deler av helse- og omsorgstjenestene.

Kilde: Blindeforbundet.no, researchgate.net, synogslagnett.no

Synlige og usynlige skader

Hjerneslag kan gi både synlige og usynlige skader. Ikke alt er like enkelt å oppdage, deriblant synsforstyrrelser, som rammer rundt 65 prosent av alle hjerneslagpasienter.

Flere fagmiljøer og interesseorganisasjoner, deriblant Norges Blindeforbund og LHL Hjerneslag, har derfor lenge kjempet for å få problematikken høyere opp på agendaene slik at synsfunksjonen skal få mer oppmerksomhet i behandlingsforløpet etter hjerneslag.

25. februar i år ble en merkedag i dette arbeidet. Da vedtok nemlig Stortinget at personer som får påvist synsnedsettelse, skal henvises til nødvendig rehabilitering, samt at alle slagrammede skal få synet undersøkt.

Optiker og forskningssjef i Norges Blindeforbund, Dr. philos Inga-Britt Kjellevold Haugen, mener vedtaket er et viktig skritt i riktig retning.

– Vi ønsker likevel at det defineres nærmere en av hva synsundersøkelsene bør inneholde og når i behandlingsforløpet dette skal foregå, sier hun til Sykepleien.

Forskningssjef i Blindeforbundet Inga Britt Kjellevold Haugen
VANSKELIG: Ifølge forskningssjef i Norsk Blindeforbund, Inga Britt Kjellevold Haugen, kan det være vanskelig for pasienter og pårørende oppdage synsforstyrrelser. Foto: Tom Egil Jensen/Norsk Blindeforbund

Vanskelig å oppdage

Norges Blindeforbund og Haugen er medlem i det nasjonale nettverket av ulike helseaktører NorVIS (Norwegian Vision in Stroke), som også har arbeidet aktivt for endringene i de faglige retningslinjene etter hjerneslag. Nettverket ble etablert i 2019 og er blant annet støttet med fem millioner kroner av Forskningsrådet.

Nettverket skal jobbe med å implementere kunnskapsbasert forskning knyttet til synsproblemer etter hjerneslag i hele helse-, omsorgs- og opplæringstjenesten.

– Hva bør sykepleiere og annet helsepersonell være spesielt oppmerksomme på når det gjelder synsforstyrrelser etter hjerneslag?

– At ulike synsfunksjoner kan affiseres og i ulik grad, avhengig av skadens omfang og plassering. Det kan dessuten være vanskelig for pasienter selv og pårørende å faktisk oppdage synsforstyrrelsene.

Til og med synsfeltutfall kan ifølge Haugen være vrient å avdekke selv, siden hjernen har en tendens til å kompensere for synstapet ved å fylle tomrommet med synsinformasjon den tror mangler.

– Om man ikke oppdager og følger opp synsforstyrrelser, kan det dessuten påvirke effekten av annen behandling, fordi det er så tette koplinger mellom synsfunksjon og andre utfordringer.

Reportasjefoto av Sven Kaaven Andersen, som har hatt to hjerneslag
SLITSOMT Å LESE: Sven Kaaven Andersen makter ikke lenger å lese bøker, men kortere tekster er overkommelig. Foto: Ingvald Bergsagel

Skulle gjerne fått vite mer

Noen uker etter det første slaget forsøkte Andersen å begynne å jobbe igjen i 20 prosents stilling. Uten sertifikat måtte han nå ta buss til jobb, noe som forlenget reisetiden betydelig.

Når han kom hjem etter bare noen få timer på kontoret, var han utslitt og måtte ta en lang hvil for å hente seg inn. Hukommelse, konsentrasjonsvansker og synsutfordringene slet ham ut.

Da det andre hjerneslaget kom i vinter, også det på 4. januar og like brått som det første, gikk han på arbeidsavklaringspenger. I dag er han erklært 100 prosent arbeidsufør.

– Jeg skulle gjerne fått vite mer tidligere om hva jeg kunne forvente og hvilke rehabiliteringsmuligheter som finnes, sier Andersen.

Han har inntrykk av at motoriske utfordringer etter hjerneslag blir fulgt opp mye mer enn om skadene går på synet eller det kognitive.

– Det var først etter det andre hjerneslaget at jeg ble sendt til skikkelig utredning for blant annet språk og syn, i tillegg til at de pushet meg på det fysiske.

Tilpasser dagene

I dag synes Sven Kaaven Andersen at han ikke fungerer så aller verst i hverdagen. Han kjenner sine begrensninger og tilpasser dagene og innsatsen etter dem.

– Det er alltid noe småting som må gjøres på gården. Jeg tar det i eget tempo. Her er det ingen som maser eller stresser meg.

Lesing og tv-titting sliter ham fort ut, men en luftetur med bikkja Buddy (3) lufter også godt ut i hodet.

– Jeg kan kjenne på savnet av jobben og det sosiale der, men stort sett synes jeg det går greit.

Reportasjefoto av Sven Kaaven Andersen, som har hatt to hjerneslag
UFØR: Etter det første hjerneslaget forsøkte Sven Kaaven Andersen å gradivs finne veien tilbake til jobb, men det ble for utmattende i lengden. Foto: Ingvald Bergsagel
Webinar om usynlige skader

Torsdag 28. oktober arrangerer LHL Hjerneslag et gratis, åpent webinar om usynlige skader etter hjerneslag. Arrangementet er knyttet opp mot verdensdagen for hjerneslag 29. oktober, men avvikles altså dagen før i håp om at flere skal kunne delta.

Blant foredragsholderne finner vi helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag, Marita Lysstad Bjerke. Hun har 15 års fartstid som slagsykepleier og er leder av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for slagsykepleiere.

– Hvorfor har dere valgt usynlige skader som tema for webinaret?

– For det første er de gjerne vanskelig å oppdage, og mange hjerneslagrammede opplever at usynlige skader blir oversett av helsevesenet, sier Marita Lysstad Bjerke.

– Det kan være skader som virker små i utgangspunktet, men som kan gi store utfordringer i hverdagen. På sykehuset får du maten servert i fanget, og blir gjerne ikke utfordret nok til at man oppdager mindre og usynlige skader.

Som eksempler på slike skader nevner hun problemer med konsentrasjon og hukommelse, fatigue og synsforstyrrelser.

– Slike skader kan gjøre at du fort blir sliten. Du kan få kortere lunte og omgivelsene merker at du ikke er den samme som før.

Ifølge Bjerke blir mange skrevet ut fra sykehus uten at man er klar over at man har synsforstyrrelser, da symptomene ikke alltid er så lett å koble til synet.

– Om du blir fort sliten i hodet og får hodepine, kan det være synet som er påvirket.

Selv om synsforstyrrelser blir oppdaget, kan det ifølge Bjerke være vanskelig å få dette fulgt opp, siden kompetansen på synsrehabilitering varierer kraftig rundt om i landet.

Tre tilgjengelige webinarer

  1. LHL Hjerneslags webinar om usynlige skader etter hjerneslag starter 28. oktober klokken 11 og vil også bli gjort tilgjengelig senere. Målgruppen er både slagrammede, pårørende og helsepersonell.
  2. I forbindelse med verdens synsdag 2021 arrangerte Norges Blindeforbund et webinar om synsvansker etter hjerneslag og andre hodeskader.
  3. LHL Hjerneslag arrangerte et annet webinar om hjerneslag og syn i 2020.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.