Praksisperioden må oppleves positiv for både veileder og student

Sykepleien skrev tidligere i år at søkertallene til sykepleiestudiet har økt. Likevel har frafallet gjennom studiet de siste årene vært enormt. Så stort at man ikke har fylt opp alle praksisplasser. 

Om det enorme frafallet fortsetter, må vi se på flere mulige løsninger for å beholde flest mulige studenter. Jeg mener at å sikre gode praksisplasser med engasjerte veileder er en god start.

Dårlige opplevelser i praksis påvirker studentene

De siste årene har jeg vært koordinerende praksisveileder (KPV) på Kirurgisk avdeling for Barn 3 (KAB 3) på Rikshospitalet og vært så heldig å få jobbe tett med mange studenter. I 2015 utviklet KAB en modell hvor alle sengepostene fikk en koordinerende praksisveileder (KPV). Denne funksjonen har sikret studentene god veiledning, og veilederne har fått en kontakt de kan henvende seg til. 

I KAB-modellen er vi opptatt av at de som har praksis hos oss, føler seg sett, opplever mestring, får veiledning og blir motivert for den fremtidige jobben de skal gjøre. Gjennom flere samtaler med studentene har jeg fått høre om praksisopphold hvor de har opplevd det motsatte.

Studenter har blitt brukt som arbeidskraft. De har blitt kastet ut i krevende situasjoner uten forvarsel og veiledning, og de har opplevd å være en byrde for praksisstedet. Det er ikke meg bekjent at det er gjort noe forskning eller undersøkelser rundt hvorfor studentene avslutter studiet før normert tid. Men jeg tror at dårlige opplevelser i praksis kan ha noe påvirkning. 

Bør øke den formelle veilederkompetansen

Mange sykepleiere kan oppleve det å være veileder som utfordrende og slitsomt. Noen kan bli kastet ut i oppgaven selv om de selv er ganske ny som sykepleier, og de fleste veilederne har ikke formell veilederkompetanse. 

Helse Sør-Øst har de siste to årene hatt et stort prosjekt for å forbedre veiledning for sykepleierstudenter. Denne studien har fokus på økt veilederkompetanse, avsatt tid til veiledning, tydeliggjøring av roller, ansvar og oppgaver som alle vil bidra til å bedre praksisstudier. Dette er ting vi i KAB allerede opplever at vi klarer å gi til studentene gjennom KAB-modellen, og tilbakemeldingene vi får fra studentene tyder også på det. 

Dersom praksisstedene og veilederne jobber for at studentene skal få en positiv og god praksis, vil det være et enkelt og (nesten) kostnadsfritt tiltak som kan gi gode resultater raskt. For praksisstedene vil det også være en god investering å lage en veilederstruktur. En gruppe med spesielt interesserte og motiverte veiledere vil også kunne sikre en god praksis for studentene. 

Etter at KAB implementerte KPV har det bidratt til å øke kvaliteten på praksisen, og det har sikret studentene oppfølging og veiledning. For å motivere sykepleiere og bedre praksis for studentene vil det neste naturlige steg være å øke den formelle veilederkompetansen.

Vi må sørge for åpen dialog og god kommunikasjon

Det er viktig å møte studentene på en god måte første praksisdag, med et smil og inkluderende holdning.

Det er viktig at praksisperioden oppleves positiv for både veileder og student. Erfaringsmessig er nøkkelen åpen dialog og god kommunikasjon og en tidlig forventningsavklaring mellom veileder og student. Da vil veilederen få muligheten til å fortelle om sine forventninger til studenten og studenten forteller om sine forventninger til veileder og praksisstedet. Urealistiske forventninger vil bli adressert med en gang uten misforståelser senere i praksis. 

Selv om det skal være jobbrelatert er det også viktig at både veileder og student skal kunne si ifra om man har en dårlig dag, enten på grunn av jobb eller privat. 

Noen av oss husker kanskje hvordan det var å starte i ny praksis. Om du skulle ha glemt hvordan det var, tenk deg nå at du skal starte i en ny jobb. Du er kanskje usikker på arbeidsoppgavene som venter og hvordan de skal utføres. Du skal bli kjent med nye kolleger og din plass i ansattgruppa. Dette er følelser de fleste studentene kjenner på ved hver eneste praksis. Og vi har vel alle en historie eller to fra en praksisperiode vi selv var i som ikke var spesielt positiv. 

Det er vår jobb som veiledere å vise vei

Det er vårt ansvar som sykepleier å veilede studenter. Dette ansvaret må vi ta like alvorlig som for alt annet arbeid vi gjør. 

Som veileder er det ditt ansvar å inkludere studenten i kollegagruppen. Første og enkleste steg er at avdelingen lærer navnet på studenten så de ikke blir omtalt som «studenten». Og når/om du ikke er til stede på en vakt, er det veileders ansvar å sørge for at studentene har en å gå sammen med. 

Om vi skal få gode kolleger og sykepleiere er det vår jobb som veiledere og sykepleiere å vise vei. Vi kan vise studentene hvilket spennende yrket de er på vei inn i, både i form av arbeidsoppgaver og muligheter. 

Vi som veiledere studenter, må hjelpe dem med å fullføre studiet. Og vi må motivere studentene på det arbeidet som venter dem sykepleiere.

Om vi fortsetter å utnytte deres arbeidskraft og er dårlig forbilder vil vi potensielt miste mange fremtidige gode sykepleiere og kolleger.