Sykepleiere har et spesielt ansvar for mennesker i sårbare og marginaliserte situasjoner
Vi må basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse, brukerkunnskap og etiske verdier. Slik kan vi skape et samfunn basert på respekt og likeverd.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.
Som sykepleiere må vi basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap. Dette er nedfelt i våre yrkesetiske retningslinjer (YER). Sykepleie bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og behovet for sykepleie er universelt. Det er essensielt for å bygge et samfunn basert på respekt og likeverd.
Debatten om kjønnsinkongruens og transpersoner vekker ofte sterke følelser. Som helsepersonell er det viktig at vi legger vekk personlig overbevisning og søker kunnskap og evidens om mennesker vi står ovenfor.
Helsevesenet i sin helhet trenger mer kunnskap, språk og forståelse om kjønnsinkongruens og transpersoner. Vi vet blant annet at transpersoner er særlig berørt av både stigma og manglende kunnskap som påvirker både psykisk og fysisk helse negativt. Vi som helsepersonell skal etterstrebe og gjøre det beste for pasientene.
De av oss som er transpersoner eller opplever kjønnsinkongruens, trenger og fortjener at samfunnet gir et forståelsesfullt, inkluderende og pålitelig helsevesen.
Transpersoner opplever i større grad psykiske problemer
Universitetet i Bergen, Nordlandsforskning og likestillingssenteret KUN gjennomførte i 2021 en undersøkelse som viser at transpersoner i større grad opplever psykiske problemer, og flere har selvmordstanker enn resten av befolkningen. En studie fra Danmark konkludere med at transpersoner hadde signifikant høyere forekomst av selvmordsforsøk og selvmord sammenliknet med den øvrige befolkningen.
Det er bekymringsfullt at transpersoner som en særlig marginalisert gruppe, opplever mindre åpenhet, mer stigmatisering, større grad av ensomhet og mer psykisk uhelse enn andre. Å nekte eller problematisere kjønnsbekreftende behandling kan forverre den enkeltes psykiske helse. Behandling og støtte må tilpasses ens behov, og beslutninger bør tas i samarbeid med medisinske fagpersoner.
Personer med kjønnsinkongruens og transpersoner er særlig utsatt for hets, vold og utenforskap. En undersøkelse fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) viser at 25 prosent av transpersoner har blitt utsatt for trusler om vold minst én gang de siste fem årene.
Bruk av et inkluderende språk kan legge til rette for mer inkluderende holdninger og tryggere liv for de mest utsatte av oss. Det er også viktig at transpersoner får gode rollemodeller som viser at man kan leve gode, trygge og åpne liv som transperson og med kjønnsinkongruens. Dette gjelder også andre skeive minoritetsgrupper.
Nye internasjonale føringer for kjønnsinkongruens
International classification of diseases (ICD) er en internasjonal standard for klassifisering av sykdommer og helseproblemer. Den brukes til å registrere, rapportere og analysere helsedata som diagnoser i helsevesenet. ICD-11 som ble revidert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2019, har redefinert helse knyttet til kjønnsidentitet og erstattet utdaterte diagnosekategorier i forrige versjon, ICD-10.
Kjønnsinkongruens er flyttet ut av kapittelet «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» og inn i det nye kapittelet «Seksuell helse». Dette reflekterer dagens kunnskap om at transrelaterte og kjønnsvarierte identiteter ikke er tilstander av psykisk uhelse og at klassifisering som sådan kan forårsake enormt stigma og kan anses som et paradigmeskifte for den faglige forståelsen av kjønnsmangfold.
Dette er internasjonal faglig konsensus og vil blant annet bidra til kompetanse hos helsepersonell som beskrevet både i forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og i forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.
Vi må motarbeide diskriminerende atferd
Når vi diskuterer kjønnsinkongruens, må vi basere oss på den nyeste forskningen og anbefalingene fra anerkjente helseorganisasjoner som WHO. WHO anerkjenner at kjønnsidentitet er komplekst og støtter en bredere forståelse av kjønnsidentitet. Som sykepleiere er det vår plikt å holde oss oppdatert på denne kunnskapen i vår praksis og i møte med pasienter og pårørende.
Sykepleierens etiske forpliktelser er grunnleggende for å sikre rettferdig og inkluderende helse- og omsorgstjenester. I henhold til YER er vi forpliktet til å motarbeide enhver form for diskriminerende atferd. Dette innebærer å behandle alle mennesker med respekt og verdighet uavhengig av deres bakgrunn, kjønn, etnisitet eller andre karakteristikker som kan være grunnlag for diskriminering.
Vi skal også bidra aktivt i å imøtekomme sårbare gruppers særskilte behov for helse- og omsorgstjenester. Det betyr å identifisere og prioritere de pasientene som har størst behov for sykepleie og sikre at de mottar den nødvendige omsorgen. Ved å følge disse etiske retningslinjene kan vi bidra til å fremme likhet og rettferdighet i helsevesenet samtidig som de støtter opp om de mest utsatte og trengende gruppene i samfunnet.
Vi mener det er viktig å skille mellom kunnskap og personlig overbevisning når man diskuterer sensitive temaer. Det er viktig å ha en åpen og nyansert diskusjon om kjønnsidentitet og hvordan vi best støtter unge mennesker i deres utvikling. Vi må basere våre holdninger og handlinger på forskning, erfaringsbasert kompetanse, brukerkunnskap og etiske verdier. Slik kan vi skape et samfunn basert på respekt og likeverd.
17. juni lanserte Likestillings- og diskrimineringsombudet «Diskrimineringsvern for transpersoner: en veileder».
2 Kommentarer
Helene Aksøy
,Nydelig skrevet, saklig, kunnskapsbasert og godt forankret i våre yrkesetiske retningslinjer. Takk! <3
Jan Eide
,Det opplyses ikke om inhabilitet i artikkelen. To av tre forfattere har verv i organisasjonen FRI