Sykepleiere må få bruke kompetansen sin riktig

Tallene fra den nye kartleggingen Sykepleien har gjennomført blant mer enn 2000 sykepleiere, er forstemmende lesning. Sammenlikner vi med en tilsvarende undersøkelse fra 2018, går utviklingen i feil retning. 

Tørre tall og fakta taler sitt tydelige språk: Sykepleiere bruker nå stadig mer tid på renhold, rydding, kaffekoking, vedlikehold i avdelingen, matservering og et hav av oppgaver andre kunne ha gjort.

Som om ikke det er nok: Sykepleiere opplever at de får altfor liten tid til pasientnære sykepleieoppgaver, kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling. Det er jo nettopp det sykepleiere bør bruke det meste av tiden sin på. 

Det forstår alle. Spørsmålet er hvorfor ingen ansvarlige politikere eller helseledere tar skikkelig tak og gjør noe med det. 

Les om undersøkelsen i lenken under.

Lær av de gode eksemplene

Det finnes utrolig mange gode eksempler der ute. Det er bare å forsyne seg og lære av det andre har gjort. Men det er ikke norsk helsetjeneste særlig gode på. 

I Sandnessjøen slet de med å fylle sykepleierstillinger. Da tok de grep. Ufaglærte ble ansatt og lært opp som avdelingsverter. Det er til glede og nytte for pasientene og gir sykepleierne bedre tid til sykepleieoppgaver. 

På Rikshospitalet skaper sykepleiere nytt liv med inseminering. De har overtatt legeoppgaver etter grundig opplæring, kontinuerlig dialog og oppfølging av lege. 

På Ahus setter sykepleiere nerveblokader. Det får ikke sykepleiere i Bergen lov til. I Skien håndterer sykepleiere utredning, behandling og oppfølging av blodpropp. 

Tidenes helseparadoks

Det må være tidenes helseparadoks at jo større behovet for sykepleiernes kompetanse blir, dess mer tid bruker de på oppgaver man ikke trenger deres kompetanse for gjøre. Det skjer i en tid hvor sykepleiermangelen er et faktum og vil øke. Samtidig øker andelen eldre med sammensatte og komplekse helsetilstander som må ivaretas i kommunene. 

Spesialisthelsetjenesten blir mer høyspesialisert, og med det øker behovet for kompetanse blant leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell. 

Rapporter og utredninger har de siste årene kommet på løpende bånd. Ett ord går igjen: oppgavedeling. Det er nærmest blitt et moteord som skal løse det meste av utfordringer i Helse-Norge. 

Tanken er god, men det nye moteordet må gis konkret innhold. Ikke minst må ord og gode intensjoner følges opp med faktisk handling.

Helsepersonellkommisjonen påpeker at oppgavedeling ikke bare handler om leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det må bygges nedenfra, mener kommisjonen. 

Ett skritt tilbake og to frem?

Det er det lett å si seg enig i. Med fare for å fremstå som en gretten, gammel dame som kommer trekkende med at alt var bedre før, tar jeg likevel sjansen. Da jeg var nyutdannet sykepleier, hadde vi postsekretærer, hjelpepleiere og portører. Helt nødvendig og svært kompetent personell som ga meg mulighet til å bruke min sykepleiekompetanse til det beste for pasienter og pårørende. 

Vi må tilbake dit at helsetjenesten har personell med riktig kompetanse til alle oppgavene som må løses i fellesskap. Dagens og fremtidens helsetjenester krever nytenkning. Nye funksjoner og oppgaver krever tverrfaglig samarbeid med flere yrkesgrupper enn dem vi tradisjonelt forbinder med helsesektoren. 

Behovet for mer IT-kompetanse, gjerne i kombinasjon med helsefaglig utdanning, er åpenbart. Erfaringskonsulenter, administrativt personell og andre som kan avlaste leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, slik at de kan jobbe mer pasientnært, mener jeg er en sentral del av løsningen. I dag brukes ikke all faglig kompetanse riktig. Det kan ikke fortsette. 

Kvalitet og pasientsikkerhet

La meg være helt tydelig på en ting: Overføring av oppgaver og ansvar fra en yrkesgruppe til en annen kan ikke skje helt uten videre. Det kan gå ut over kvalitet og pasientsikkerhet. 

Vellykket oppgavedeling forutsetter høy faglig kompetanse på rett plass og tydelig plassering av oppgaver og ansvar. Uten opplæring, fortløpende oppfølging og veiledning går det neppe bra. 

Ledelse er stikkordet. En sterk faglig ledelse med et lederspenn som gjør det mulig å lede godt og faglig forsvarlig, er avgjørende. Kvalitet og pasientsikkerhet kan ikke settes på spill. 

Tar du ballen, Vestre?

Personlig er jeg overbevist om at riktig bruk av helsepersonells unike kompetanse gir bedre kvalitet for pasienter og pårørende. Jeg tror også det er et nødvendig virkemiddel for å beholde sykepleiere og annet helsepersonell i vår gode, offentlige helsetjeneste. Hvorfor, tenker du kanskje. Fordi sykepleiere som får bruke det meste av tiden sin på sykepleieoppgaver, til det beste for pasienter og pårørende, vil oppleve at deres kompetanse og jobb betyr noe for andre. Lite er mer meningsfullt enn det. 

I tillegg er det mulig å se for seg at oppgavedeling under tydelig faglig ledelse av leger og sykepleiere vil kunne redusere behovet for både nye sykehusinnleggelser og reinnleggelser. Det er kanskje i overkant optimistisk fra min side, men jeg liker tanken på at det kan være sånn. I så fall vil ventetidene for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten kunne gå noe ned. Det er verdt å prøve, er det ikke, statsråd Vestre?