Vil ha mange yrkesgrupper tilbake i helsetjenesten

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder for 128 000 sykepleiere. Likevel heier hun på at mange andre yrkesgrupper må komme tilbake til helsevesenet. Det mener hun må til dersom sykepleiere skal gjøre færre oppgaver de ikke trenger sykepleierutdanningen til.

– Vi har over år pekt på den uheldige effekten av at helsetjenesten har blitt såkalt effektivisert gjennom å fjerne mange av yrkesgruppene slik at bare sykepleierne ble stående igjen. Arbeidspresset har dermed blitt så stort at vi har måttet protestere.

Å rulle hår kan ha sykepleiefaglig nytte

Larsen ramser opp en haug med yrkesgrupper som Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjerne vil ha tilbake i sykehus og kommunehelsetjeneste:

– Portører hele døgnet, sosionomer, for eksempel på intensivavdelinger, kostverter hele døgnet, renholdspersonell, servicearbeidere som fyller på lager av klær og utstyr, merkantilt personell, kliniske farmasøyter slik man har gjort det ved Stavanger universitetssjukehus, og selvfølgelig helsefagarbeidere.

Men Larsen mener det er vanskelig å nevne oppgaver som sykepleiere absolutt ikke skal gjøre, fordi også ting som ikke forstås som sykepleiefaglige oppgaver, kan ha sykepleiefaglig nytte.

– Ta for eksempel det å rulle håret til en eldre dame på et sykehjem. Det kan være en anledning til å få utført oppgaver som krever sykepleiekompetanse. Samtidig som håret rulles, kan man bli bedre kjent, gjøre en vurdering av demens eller se nærmere på bevegelsesmønster eller huden som kan si noe om helsetilstand og sykdomsbilde.

– Det viktigste er ikke oppgaver i seg selv

– Hvilke nye oppgaver kan være naturlig for sykepleiere å overta, og hvem skal de overta dem fra?

– Heller ikke her er det to streker under svaret. Vi har jobbet med allmennsykepleiere, jordmødre og sykepleiere som gjør oppgaver på legekontor som er særlig knyttet til de fem prioriterte gruppene: psykisk helse og rus, barn og unge, personer med kroniske sykdommer, skrøpelige eldre og gravide. 

– På sykehus er det for så vidt det samme. For eksempel på gastropoliklinikker hvor sykepleiere har blitt opplært i prosedyrer verken de eller legene hadde i utdanningen sin. 

Hun legger til at mange poliklinikker er drevet av sykepleiere i dag, både innen sår, hjerte, diabetes og revma for eksempel.

– Det viktigste er ikke oppgaver i seg selv, men at oppgavedelingen springer ut fra pasientens behov, sluttkompetansen til den enkelte ansatte og teamorganisering. Videre må ledelsen prioritere kunnskapsbasert ut fra faglighet, kvalitet og kjennskap til sin ansatte, ikke økonomi alene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Vil støtte lederne mer

– Hva vil du og NSF gjøre for å bidra til at en god ansvars- og oppgavedeling skjer?

– Vi har jobbet for dette siden 2013, og intensiverte arbeidet i 2019. Vi har blitt hørt og lyttet til. Det som mangler nå, er en bedre vektlegging av ledelse. Median lederspenn er 93 stykker som nærmeste leder skal ha personalansvar for. Det er for stort.

– Men hvordan få til endringer?

– Vi kan ikke endre fordi Sykepleierforbundet har ikke makt til å beslutte for arbeidsgivere, men vi kan synliggjøre og ta frem de gode eksemplene der det funker. Vi har også en ledersatsing der vi jobber med nettverk og klargjøring av rollene og tilbyr ulike verktøy de kan bruke på nettsiden vår.

Larsen mener de viktigste stikkordene for en god oppgavedeling er ledelse og medbestemmelse.

– Det handler ikke om oppgaver eller prosedyrer, men en skjønnsmessig vurdering av pasientens behov og den kompetansen helsepersonellet har til å fordele for å dekke pasientens behov.

Utviklingen går feil vei

Sykepleiens undersøkelse viser at flere sykepleiere gjør oppgaver som ikke krever sykepleierutdanning i dag, sammenliknet med sist vi undersøkte, i 2018. Den gangen var det seks av ti, og nå er det sju av ti.

– Selv om NSF har intensivert arbeidet med oppgavedeling siden 2019, går det feil vei? 

– Det er fordi vi ikke har fått flere folk. Det er blitt færre ansatte per pasient og dermed en høyere belastning på hver ansatt. Politikerne må gi oss reelle tiltak for å få ned den belastningen.

Sykepleien stilte de samme spørsmålene til lederne for Fagforbundet og Legeforeningen. Slik svarte de: