Vi har alt å vinne på et bedre samarbeid i fødselsomsorgen

I en artikkel i Sykepleien 19. mars kan man lese om jordmoren som sendte en bekymringsmelding til Helsetilsynet om en doula som brukte tittelen jordmor. Det viser seg at doulaen, uten selv å vite det, har brutt helsepersonelloven § 74 ved å kalle seg jordmor/amerikansk jordmor. 

Det er helt på det rene at hun har brutt loven. Men hun har ikke, på noe tidspunkt, gitt inntrykk av at hun har flere kvalifikasjoner enn hun har som doula. Alle hennes klienter og de som tar kontakt med henne, får denne informasjonen om hva en doula er. Hun tar ikke på seg medisinske oppgaver eller ansvar. 

Doulaen har fått tilbakemelding fra Statsforvalteren om at hun har brutt loven fordi hun feilaktig og uten kunnskap om at det ikke var lov, har kalt seg jordmor. Dette er endret, og Statsforvalteren har avsluttet tilsynssaken. 

Det offentlige tilbudet svikter

Jordmoren og doulaen kjenner hverandre. De har samarbeidet ved flere anledninger. Doulaen har aldri fått inntrykk av at jordmoren har stilt spørsmål rundt hennes kompetanse tidligere. 

Jeg lurer helt alvorlig på hvorfor ikke jordmoren tok en telefon til sin tidligere samarbeidspartner og, på en vennlig måte, gjorde henne oppmerksom på feilen hun hadde gjort. Da hadde saken vært løst. Det er åpenbart for meg at det skulle vært det første skrittet. Hvorfor var det ikke det? 

I stedet valgte jordmoren å gå direkte til Helsedirektoratet med en bekymring om at doulaen gir seg ut for å være jordmor uten å ha norsk autorisasjon. 

Jordmoren uttaler at hun er bekymret for at doulaer på generelt grunnlag bidrar til at kvinner får et feilaktig bilde av hva en fødsel er. Her glemmer hun visst at det er det offentlige jordmortilbudet som har et lovpålagt ansvar for å komme med oppdatert faglig og individuelt tilpasset informasjon om fødsel til kvinnene som ber om det. Nå viser det seg at det offentlige tilbudet ikke har tid til det … Kvinner blir avvist i telefonen både på helsestasjonen, hos fastlegen og på de offentlige sykehusene. De eneste stedene mange har for å tilegne seg kunnskap og få informasjon, er hos private aktører. 

Hvem skremmer kvinnene?

Jordmoren sier videre til Sykepleien at «det som er skummelt, er når det snakkes negativt om hjemmejordmødre og sykehuset. Det bygger en stor barriere og mistillit til det offentlige tilbudet».

Denne argumentasjonen brukes mot alle som er kritiske til det systemet som gjelder i Norge i dag. Vi får beskjed om at vi ikke må skremme kvinnene. Men hvem er det som skremmer kvinnene? Er det de som sier «du blir så godt tatt vare på, ikke vær redd» og som avviser alle negative tilbakemeldinger som enkelthendelser, eller overdrivelser? Eller er det de som er tydelige på hva kvinnene kan forvente seg – ut fra gjeldende organisasjonsmodeller, bemanningsbegrensninger, travelhet, retningslinjer og prosedyrer. 

Jeg vil påstå med tyngde at mistilliten til det offentlige tilbudet klarer det offentlige tilbudet å opprettholde helt fint selv. 

Ifølge Sykepleiens artikkel er jordmoren skeptisk til hjemmefødsler hvor jordmor eller lege ikke er involvert. Jeg er også det. Jeg er i tillegg veldig bekymret for dem som føler seg presset til å velge hjemmefødsel uten jordmor til stede fordi de faktisk ikke får med seg en jordmor på laget. Fordi det er for dyrt. Eller fordi de bor et sted der det ikke finnes hjemmefødselsjordmødre. Eller fordi de er 37 år ... Vi har myndigheter og faglige ledere som vegrer seg for å legge til rette for at hjemmefødsel skal være et reelt tilbud i hele landet. 

Men i stedet for å gå dypere inn i hvorfor kvinner i økende grad velger å føde uten jordmor til stede, vinkles Sykepleiens artikkelen inn mot at doulaer er en mulig fare for kvinnene, og de anklages for å spre uriktig informasjon til kvinnene om fødsler. 

Det er jordmødrene selv som må gjøre situasjonen bedre for kvinnene. Det er ikke doulaene og andre fødselsaktivister som må fjernes, ties i hjel eller gaslightes. 

Kvinner får ikke den hjelpen de trenger

Det stemmer ikke at tilbudet om doula har vokst fram i kjølvannet av «freebirth» som jordmoren hevder. Doulayrket er like gammelt som jordmoryrket og beskrevet i kvinnehistorien fra flere hundre år tilbake. 

Doulaenes effekt for kvinners opplevelse i fødsel har blitt forsket på. Det er anerkjent at flerkulturelle doulaer gjør en enormt viktig jobb for kvinner fra andre kulturer som skal føde på norske sykehus. Det forskes i disse dager på effekten av flerkulturell doula-støtte. 

Kvinner klager i økende grad på manglede omsorgsfull behandling i forbindelse med sin fødsel. Mange klager på det de selv beskriver som vold og overgrep under fødselen. Uoffisielle tall kan tyde på at så mange som 70 prosent av dem som klager, klager på jordmødre og leger som har tatt seg til rette i og på deres kropp uten å informere, uten å vente på samtykke, uten å høre på hva hun ønsker og har behov for. 

Kvinnens rett, etter loven, til omsorgsfull hjelp i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden har to sider; den må ses på som en rett til forsvarlig hjelp, men den handler også om måten kvinnen som har henvendt seg til helsetjenesten for å få hjelp og støtte og hvor det står «at hun vises respekt og innlevelse og at det gis ytelser som er nødvendig for å oppleve omsorg» (Helserett i et nøtteskall, side 125).

Bekymringen fra jordmoren burde vinkles inn mot hvorfor kvinner ikke får den hjelpen de mener de trenger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Å spenne bein på våre nærmeste medarbeidere innen omsorgen er et stygt feilskjær. Vi har alt å vinne på å bedre samarbeidet og alt å tape på å ikke gjøre det.