Denne sensoren kan passe på at pasienten puster på Akutten

Akuttmottaket, St. Olavs hospital, Trondheim:

Dørene inn til akuttmottaket er brede. Det kan stå om sekunder når en pasient skal fraktes fra ambulanse til undersøkelsesrom. Her reddes liv hver eneste dag.

Respirasjon, oksygenmetning, blodtrykk, hjertefrekvens, bevissthet og temperatur.

Vitale funksjoner er det første og viktigste som overvåkes når pasienter oppholder seg ved akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kan overvåkningen gjøres enklere og tryggere enn i dag?

Martin Gjøvik er akutt- og fagutviklingssykepleier ved akuttmottaket ved sykehuset.

Han tror svaret på det er ja.

Fikk ti millioner kroner

Ideen om å bruke trådløse sensorer for å overvåke pasienter i akuttmottaket på St. Olavs hospital kom fra Lars Erik Laugsand, assisterende klinikksjef ved Klinikk for akutt- og mottaksmedisin.

Det var i 2020, og etter en søknad til Innovasjon Norge fikk sykehuset og innovasjonsprosjektet Autoskår 10 millioner kroner i støtte. Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs hospital har bidratt økonomisk.

Ønskelista

Sykepleier Martin Gjøvik har vært med i prosjektet fra start.

Han var med i kartleggingsfasen som viste hva behovet var:

– Kontaktløs, kontinuerlig og automatisk overvåkning av pasientene var det vi ønsket oss, forteller Gjøvik.

Ser pustebevegelser gjennom dyna

Nå har det gått tre år, og ideen har materialisert seg:

Et mobilt apparat som registrer pustefrekvens hos pasienten i sanntid. Den er hvit med avrundede kanter, har skjerm, er plassert på et stativ med hjul og bruker batteri.

På innsiden er det radarteknologi. Den ser bevegelser med svært stor nøyaktighet. Så nøyaktig at den kan se pustebevegelse gjennom en dyne, for eksempel.

Raketter, fly og pust

For spesielt interesserte, som det ser ut som mange sykepleiere er om man tolker Sykepleiens ferske undersøkelse, er det snakk om Doppler-effekten.

Det er den effekten innen fysikken som gjør at du kan stå på et sted og høre at en ambulanse har lav lyd før den passerer deg, høyest lyd når den er rett ved og så blir den lavere igjen.

Kort sagt lydbølger som kastes frem og tilbake fra et objekt. Doppler brukes for eksempel til fartsmåling av biler, fly, raketter … og pustefart.

Maskinlæring filtrerer bort andre bevegelser

I tillegg bruker løsningen maskinlæring, som gjør at den gjenkjenner hvilke bevegelser som er pusting og filtrerer bort andre bevegelser.

Registreringene omgjøres til en kurve, og så et tall. Målingene vises på skjermen og gjør at ansatte kan overvåke pusten og se tallet som indikerer en skår.

Demo på avdelingen

Sykepleier Martin Gjøvik kommer gjennom korridorene trillende på en slik Autoskår-monitor.

Han svinger inn på et pasientrom. Der ligger en helt frisk mann som har blitt innkalt som testperson.

Gjøvik skal demonstrere en NEWS (National Early Warning Score – se faktaboks) med og uten sensoren.

Første runde: Vanlig NEWS-måling

– Ok, da er vi klare!

Først ut er det vanlig NEWS-ing slik han gjør det mange ganger hver vakt: Uten å nøle setter han i gang armmansjett for blodtrykk. Tre runde klistremerker plasseres på testpersonens bryst og mage.

Med vante hender fester han ledninger til merkene. De måler hjerteslag og pustefrekvens. Han trykker vekk en alarm fra skjermen ved senga.

Deretter setter han pulsoksymeter på en finger, også den koplet til en ledning. Så observerer han at «pasienten» er våken mens han stryker termometeret over panna og leser av temperaturen.

Han trykker bort et par alarmer til før han hever sengeryggen opp et par hakk og tar et mildt grep om håndleddet.

Det ser ut som pulsmåling, men det han gjør, er å telle respirasjonsfrekvens. Å holde håndleddet som om han tar pulsmåling, er en vanlig «taktikk» for at pasienten ikke skal bli bevisst på at respirasjonen telles. Da danner han samtidig et inntrykk av regelmessighet, pulsfylde og om huden er tørr, klam, varm eller kald.

Bortsett fra at han med ekte pasienter følger den anbefalte rekkefølgen på målingene (se faktaboks), er dette en vanlig NEWS-seanse.

– Slik gjør vi vitale målinger i dag. Det er en god metode, men det tar den tiden det tar. Den er også avhengig av at pasienten holder seg i ro. Spesielt kurven for respirasjon kan endre seg ved bevegelse, og det begynner å pipe. Med den følgen at vi ikke kan forholde oss til tallet som vises fordi det ikke er korrekt, sier han.

Andre runde: Trådløs måling

Martin Gjøvik og testpersonen gjør seg klar for NEWS-runde to: Han triller stativet til testsenga og sikter «snuten», det vil si radaren, mot brystområdet. Så klipser han på pulsoksymeter, det er festet til et armbånd.

En kikk på skjermen på apparatet viser at sensoren allerede har begynt å plukke opp respirasjonen. Oksygenmetningen og puls kommer etter.

Så er det blodtrykksmansjett og en sveip over panna mens han observerer pasienten.

– Ferdig! sier Gjøvik og konkluderer:

– Det går uten tvil raskere.

Testes ut nå

Om dette hadde vært en reell pasientsituasjon og løsningen var i bruk, kunne Gjøvik gått ut av rommet.

Hvis pasienten hadde sluttet å puste, hadde alarmen gått på telefonen i lomma hans.

Testingen av hele kjeden gjøres i ukene framover.

Utviklere inn på sykehuset

Vel. Det er på tide å introdusere testpersonen i senga, som nå har reist seg opp.

Han heter Trond Håkon Trondsen, og mens han knepper på seg skjorta, kikker han hjemmevant ut i korridoren og sier:

– Jeg har vært en del på avdelingen her, ja.

Trond Håkon Trondsen jobber som forretningsutvikler i Vitalthings, selskapet som har utviklet sensoren han nettopp har hatt pekende mot brystet.

Trondsen har studert industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Han har vært med på prosjektet helt siden de ble valgt til å være med i innovasjonspartnerskapet (se faktaboks).

Testlaben hvor deler av utviklingsjobben har blitt gjort, ligger vegg i vegg med mottaket.

Det betyr at han og utviklerne har kunnet komme inn og se hvordan de ansatte jobber i praksis for å forstå behovene ordentlig.

Pasienter river av seg ledningene

Martin Gjøvik ser utfordringer som vil kunne løses:

– De ansatte bruker mye tid på NEWS-målinger, sier han.

Når det er mange pasienter samtidig, må de prioritere det mest akutte.

– Da er det en fare for at endringer ikke blir oppdaget raskt nok hos andre pasienter. Kontinuerlig overvåkning vil kunne fange opp endringer hos flere enn det vi får til i dag, sier Gjøvik.

En type overvåkning som ikke sitter fast på kroppen til pasienten, kan ha flere fordeler, påpeker han:

– Ved overdosering av opiater er vi for eksempel veldig oppmerksomme på respirasjonsdepresjon eller respirasjonsstans. Men pasienter som er ruspåvirket, kan reagere negativt på ledningene i overvåkningsutstyret og rive dem av. Det samme med pasienter som er i delir. Da kan det bli mye jobb med å få koplet utstyret på, og det er stressende for pasienten, sier Gjøvik.

Sensoren vil i første omgang kun godkjennes for voksne pasienter. Uttesting til barn kommer senere, ifølge Gjøvik.

Vil unngå alarmtretthet

Ved forverring går alarmen som nevnt først på en mobiltelefon som sykepleierne har med seg.

Om den ikke blir sjekket ut, går det i tillegg en alarm inne på pasientrommet som kan høres ut i korridoren.

– Er dere redd for at det blir mye mas med alarmer som går hele tiden?

– Det blir en veldig viktig jobb å stille inn alarmene så de blir hjelpsomme og ikke belastende, sier Gjøvik.

– Å forhindre alarmtretthet har vi høyt oppe på lista, sier Trond Håkon Trondsen.

– Målet med teknologien er å kunne redde flere liv og samtidig minske belastningen på helsepersonellet som er på jobb, sier Trondsen.

Sendes til godkjenning i desember

Selv om avdelingen nå har fått testutstyr for å bli kjent med funksjonene, gjenstår en viktig milepæl: Å få Autoskår-løsningen godkjent som medisinsk utstyr.

– Vi sender inn til medisinsk godkjenning i desember. Da skal et eksternt selskap gå gjennom dokumentasjonen og vurdere om det er trygt å bruke, sier Trondsen.

Han mener de ligger bra an og anser det ikke som noen stor risiko at dette ikke skulle bli godkjent.

– Til nå har det ikke vært noe de som skal godkjenne, har pirket borti, så vi har tro på at det skal gå som planlagt. Vi har jobbet systematisk med å få på plass alle krav som medisinsk-teknisk utstyr må oppfylle, sier han.

Informasjon, autonomi og samtykke – fremdeles

– Er det noen etiske betenkeligheter ved å bruke kontinuerlig overvåkning på denne måten?

– Selvfølgelig, sier Gjøvik.

– En gjenganger gjennom hele prosjektet har vært betenkeligheten ved kontinuerlig overvåkning på en mer kontaktløs, umerkelig eller usynlige metode ovenfor pasienten versus dagens løsning hvor oppkoplede ledninger ikke etterlater noen tvil, sier akuttsykepleieren.

Men det er fortsatt som ved overvåkning i dag:

– Informasjon til pasienten, autonomi og samtykke er viktig, understreker han.

Vil ikke logge på flere steder enn nødvendig

Martin Gjøvik ser frem til å teste mer i de omgivelsene utstyret er tenkt brukt.

Ut fra det han har sett så langt, mener han det kan være interessant også for andre avdelinger enn Akutten.

– Ortopedisk sengepost har blitt koplet på prosjektet. Vi har vanligvis kort overvåkning av pasientene, sjelden mer enn noen timer. På sengepost kan de overvåke i flere dager. Derfor er det viktig å høre på hvilke behov de har dersom de skulle bruke dette. Jeg tenker også det kunne vært aktuelt i primærhelsetjenesten, sier han.

Det er budsjettert og startet samarbeid med Helseplattformen for å få alle målingene rett inn i pasientens EPJ – elektroniske pasientjournal, opplyser Gjøvik og kommer med en påpekning:

– Vi sykepleiere ser på det som en forutsetning for suksess at alt blir samlet på en flate og i et system, slik at vi ikke behøver å logge inn eller arbeide på flere datasystemer.

– Skal ikke erstatte det kliniske blikket

– Jeg håper sensorteknologi kan bli brukt til å måle flere vitale funksjoner etter hvert. Nå har vi startet med pust, sier han.

Endringene vil ikke komme over natta:

– Vi kommer til å fortsette med rutinene vi har for vitale målinger. Etter medisinsk godkjenning er neste fase i prosjektet å høste erfaringer og måle den kliniske effekten.

– Sensorene vil ikke erstatte det kliniske blikket, men vil absolutt kunne supplere det, mener Gjøvik.