Nesten to år etter avsluttet studium i Australia venter jeg fortsatt på norsk autorisasjon som sykepleier

Jeg er en 26 år gammel jente fra Skien som tok sykepleierutdanning i Melbourne, Australia, ved ett av verdens beste universiteter. Jeg var ferdig godkjent sykepleier i desember 2021. Etter hjemkomsten for snart to år siden har jeg følt meg som en kasteball i systemet for å få papirene mine godkjent som sykepleier her i Norge. Og jeg lurer på hvor lenge må jeg vente?

Jeg sendte inn min første søknad om autorisasjon i januar 2022. Ut ifra Helsedirektoratets hjemmesider skulle jeg få svar på min søknad innen ni måneder. Etter cirka ti måneder fikk jeg avslag på grunnlag av manglende praksis i hjemmetjenesten i åtte uker, sykehjem i seks uker og psykiatri i fire uker etter sammenligning av norsk og australsk sykepleierutdanning. 

Jeg valgte å klage på avslaget. Jeg hadde jo jobbet i en 100 prosent sykepleierstilling med dispensasjon i hjemmetjenesten her i Norge siden slutten av mars 2022 og frem til dags dato. Fra september 2021 og frem til mars 2022 jobbet jeg også som sykepleierstudent og deretter som autorisert sykepleier i et vikarbyrå i Australia.

Lang behandlingstid

Grunnlaget mitt for klagen var at jeg mente jeg hadde fått den erfaringen og kompetansen Helsedirektoratet mente jeg manglet. Jeg sendte derfor inn to utfyllende arbeidsattester fra min jobb i hjemmetjenesten der min sjef forklarte jeg arbeider på lik linje med mine sykepleierkolleger, foruten dobbeltkontroll av medisiner og veiledning av nye studenter etter gjeldene lover og regler.

Svarfristen til Helsedirektoratet denne gangen var nå på inntil fire måneder. Etter fire måneder fikk jeg tilslutt svar at å jobbe i en 100 prosent sykepleierstilling med dispensasjoner i hjemmetjenesten ikke tilsvarte veiledet praksis. Jeg måtte på nytt søke når jeg hadde fylt ut papirene for fullført praksis i hjemmetjeneste, sykehjem og psykiatri.

Mister motivasjonen

Som jeg nå har skjønt så blir førsteårs sykepleierstudenter, som studerer i Norge, enten sendt til hjemmetjenesten eller sykehjem i sitt første praksisår, noe som vil det si at læringsutbytte på disse er likt? Hjemmetjenesten Øst/Vest i Porsgrunn kommune, som jeg jobber for, har også sykepleieransvaret for en bemannet bolig for rus og psykiatri. Så jeg mener derfor at kravene de etterspør, er oppfylt og vel så det etter å ha jobbet her i snart to år.

Med et firkantet system og et Helsedirektorat som ikke utviser skjønn, sendte jeg inn dokumentene de ville ha om fullført veiledet praksis innen de tre fagfeltene utfylt av min daglige leder her i hjemmetjenesten. Ventetiden på svar er nå inntil elleve måneder. Og om jeg da blir godkjent må jeg fortsatt ta kurs i nasjonale fag. Kursene holdes to ganger i løpet av året og vil ta meg seks måneder å fullføre.

Jeg kjenner på en enorm frustrasjon over at det virkelig må ta så lang tid. Dette påvirker meg i det daglige, og motivasjonen til å forbli i yrket blir mindre og mindre fristende. 

Hvor lenge må jeg vente?

En annen viktig del av dette handler om økonomi. Det påvirker meg negativt å gå over lengre tid på minstelønn, ikke få meldt meg på videreutdanning og relevante kurs, og det vil på lang sikt ha påvirkning på min pensjonsutbetaling. Det gjør det også vanskelig å søke andre jobber innen yrket. Jeg er lei av å vente. Hvor vanskelig skal det være? Per dags dato mangler Norge 5000 sykepleiere, og vi står overfor en nasjonal sykepleierkrise med studieplasser som ikke blir fylt opp. Sykepleiere risikerer overbelastning i sitt arbeid som gir dårlige økonomiske fordeler. 

Jeg ønsker å komme meg videre i sykepleieryrket, men står på stedet hvil på grunn av unormal lang saksbehandling. Jeg er trygg i min rolle som sykepleier og får gode tilbakemeldinger fra kolleger og pasienter. Det føles uforutsigbart, demotiverende og urettferdig å skulle vente så lenge på en godkjenning. Det er byråkrati på sitt verste, og det føles som maktmisbruk.

Jeg forstår at Helsedirektoratet har visse standarder å forholde seg til når det gjelder godkjenning av helserelaterte utdanninger fra utlandet. Men slik det fungerer nå, står Norge i fare for å miste enda flere dyktige sykepleiere, noe som igjen vil føre til mer belastninger i et allerede presset yrke. Det kan da ikke være så lang behandlingstid når Norge skriker etter sykepleiere. Jeg ønsker å bidra, men får ikke muligheten og må smøre meg med en tålmodighet som allerede er tynnslitt.

Hvor lenge må jeg vente?