fbpx Mange får tilbake autorisasjon etter rusbruk – men det stilles strenge krav Hopp til hovedinnhold

Mange får tilbake autorisasjon etter rusbruk – men det stilles strenge krav

Bildet viser to par ben med typiske helsesko på.
TILBAKE PÅ JOBB: For Helsetilsynet er pasientsikkerheten det sentrale når det vurderes reaksjoner mot helsepersonell. – Den trumfer alt, sier avdelingsdirektør Anne Myhr. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Å bli tatt for rusbruk er ofte en tragedie for helsepersonell, sier Anne Myhr i Helsetilsynet. – Samtidig sier mange at det å bli oppdaget, var med på å få livet på rett kjøl.

Rus er en av de vanligste årsakene til at sykepleiere mister autorisasjonen sin. Men mange får den også tilbake, dersom de tar tak i problemet og går i dialog med arbeidsgiver.

Statens helsetilsyn har nettopp publisert en sak der en tidligere sykepleier fikk tilbake autorisasjonen i begrenset form.

Det innebærer at sykepleieren kan utøve yrket innenfor fastsatte rammer. Hva slags rammer, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Rusfrihet og gode tilbakemeldinger

I den aktuelle saken hadde sykepleieren over tid hatt et skadelig forbruk av alkohol, og i tillegg misbrukt vanedannende legemidler og ulovlige narkotiske stoffer. 

Les hele saken her: Tidligere sykepleier fikk begrenset autorisasjon etter å ha fått kontroll på rusmiddelproblem

Da autorisasjonen ble tilbakekalt, var sykepleieren i gang med rustesting og fulgte opp AKAN-avtale. Tilsynet mente likevel det var for tidig å si at sykepleieren hadde full kontroll over rusproblemet. Blant annet ble det lagt vekt på at det å kjøpe og bruke ulovlige rusmidler er et brudd på den allmenne tilliten til helsepersonell og helsetjeneste.

Men da sykepleieren søkte om begrenset autorisasjon, innvilget Helsetilsynet dette, og begrunnet det blant annet med dokumentert sammenhengende rusfrihet og gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiver.

Pasientsikkerhet sentralt

Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, sier at mange som er fratatt autorisasjonen på grunn av rusbruk, får den tilbake. I første omgang ofte i begrenset form.

Hun understreker at alle sakene som handler om rus, er forskjellige, og at alle vurderes individuelt.

– Pasientsikkerheten er det sentrale for oss, forklarer hun på telefon.

– Den trumfer alt. Pasienter skal være trygge på at helsepersonell er i stand til å gjøre jobben sin. Men det er fint for arbeidstaker å kunne komme tilbake til yrket sitt igjen.

– Mange triste skjebner

I 2019 mistet 49 sykepleiere sin autorisasjon. I 32 av tilfellene var bruk av rusmidler årsaken eller en av årsakene.

Bak tallene skjuler det seg mange triste skjebner.

Myhr sier mange føler på stor skam og fortvilelse.

– Å bli oppdaget, eller å erkjenne og melde fra om eget rusproblem, oppleves nok som en tragedie for stort sett alle, sier hun.

– Samtidig sier mange at det at problemet ble kjent, og at de kunne få hjelp, var med på å få livet på rett kjøl.

Og det gjør det for de fleste.

Hun forteller at Helsetilsynet prioriterer disse sakene, og bestreber kort saksbehandlingstid.

Bildet viser Anne Myhr.
STILLER STRENGE KRAV: Men Anne Myhr sier de fleste klarer å få tilbake autorisasjonen. Foto: Statens helsetilsyn

– Ikke vår oppgave å gi straff

– Er pasientsikkerheten truet, har vi myndighet til å gi reaksjoner, sier Myhr.

Men hun understreker:

– Vi skal ikke gjøre mer inngripende tiltak enn nødvendig. Det er ikke vår oppgave å gi straff.

Hun peker på at en god del saker som omhandler rus, aldri havner hos det sentrale, statlige tilsynet. De blir håndtert på fylkesmanns- eller arbeidsgivernivå.

Det mener hun er greit.

– Vi har en plikt til å vurdere riktig reaksjon for å oppfylle formålet. Er formålet oppfylt, er det ikke sikkert det er nødvendig med reaksjon.

Det betyr altså at det er mulig å håndtere saker som gjelder rus, for eksempel med arbeidsgiver.

Men Myhr sier det kan være flere forhold som påvirker eventuelle reaksjoner. For eksempel misbruk av illegale rusmidler eller ved tyveri av rusmidler. Da handler det også om tillit til helsevesenet.

– Betyr så mye

Hun legger ikke skjul på at det stilles strenge krav til helsepersonell som har misbrukt rusmidler, og som vil ha sin autorisasjon tilbake. For eksempel må de avlevere negative rustester, og det innebærer at de ikke kan bruke noen form for rusmidler, heller ikke alkohol.

– Det krever mye, men de fleste klarer det, fordi det å få tilbake autorisasjonen betyr så mye for dem, sier hun.

– Reageres det strengere dersom helsepersonellet har brukt illegale rusmidler?

– Ikke med tanke på pasientsikkerheten. Da er det rusen i seg selv som utgjør risikoen. Men dette vurderes opp mot tillit til helsepersonell og til helsetjenesten, forklarer Myhr.

I noen saker er det også snakk om tyveri av legemidler. Disse sakene kan komme i en egen kategori, hvis det er snakk om at tyveriet har ført til at pasienter ikke har fått alt legemiddelet de skulle hatt. Det har for eksempel vært saker der sykepleiere har erstattet flytende morfin med vann.

Stiller mange krav

Sykepleieren som fikk tilbake en begrenset autorisasjon etter å ha brukt alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler, må forholde seg til dette:

  • Arbeidsgiver/nærmeste leder forutsettes å være kjent med bakgrunnen for den begrensede autorisasjonen
  • Sykepleier skal ikke arbeide nattevakter
  • Arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn hver sjette måned. Rapporten må inneholde vurdering av sykepleierens virksomhet som sykepleier både faglig og samarbeidsmessig, samt oversikt over eventuelt fravær
  • Arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn umiddelbart dersom det oppstår uregelmessigheter ved sykepleierens virksomhet, og dersom arbeidsforholdet avsluttes
  • Sykepleieren må fortsette å avgi negative rusmiddelprøver.

I vurderingen legger Helsetilsynet blant annet vekt på at sykepleieren, siden autorisasjonen ble tilbakekalt, har brukt tiden aktivt og målrettet til å komme seg ut av misbruket. Tilsynet skriver også at sykepleieren viser innsikt i eget rusproblem, og har bearbeidet bakenforliggende årsaker til rusbruken. Sykepleieren har også en arbeidsgiver som ønsker å følge opp.

Arbeidsgivere vil bistå

Å få tilbake en begrenset autorisasjon, betinger blant annet at helsepersonellet har et konkret arbeidsforhold.

– Opplever dere velvilje hos arbeidsgivere i slike tilfeller?

– Ja, det vil jeg si. Mange av de sakene om rusbruk som vi har behandlet, omhandler lange arbeidsforhold med gode relasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere vil gjerne bistå når de blir spurt om å bidra i en slik situasjon. Det kan være litt mer kinkig dersom arbeidsgiver er et vikarbyrå, og det ikke er samme stabilitet i jobbhverdagen og like stor mulighet for å følge opp.

– Er det håp om å få tilbake full autorisasjon etter å ha misbrukt rusmidler?

– Ja, veldig mange får det, sier Myhr.

– Men noen mister den igjen, også.

Hun presiserer at Helsetilsynet aldri snakker om å tape autorisasjon.

– Selv om vi tilbakekaller autorisasjonen, har alle rett til å søke om å få den tilbake. Men i noen saker er vi tydelige på at sannsynligheten for det, er veldig liten.

Dette sier §59 i Helsepersonelloven:
  • Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
  • Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.
  • Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.
  • Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Kilde: Helsedirektoratet

Les også:

Slik kan sykepleiere få begrenset autorisasjon

Gammel manns hånd i sykehusseng
UFINT: I en avviksmelding forteller en sykepleierkollega at en sykepleieren tok bilder av pasienter med sitt eget kamera. Både ansatte og pasienter reagerte, men skal ha fått til svar at «det er mitt private kamera, så jeg kan ta bilde av det jeg vil». (Illustrasjonsfoto.) Foto: Mostphotos

I fjor fikk fem sykepleiere begrenset sin autorisasjon. Vanligste årsak er at kollegaer og pårørende er usikre på om sykepleieren utfører jobben sin på en faglig forsvarlig måte.

Hvert år får Helsetilsynet bekymringsmelding som gjelder svikt i helsepersonells kompetanse. Flere av sakene gjelder sykepleiere. Helsetilsynets oppgave er å vurdere om svikten er så alvorlig at de skal gi en reaksjon.

Den mildeste formen for reaksjon er advarsel. Men dersom Helsetilsynet mener dette ikke er en streng nok reaksjon, kan de enten begrense sykepleiernes autorisasjon eller, i verste fall, tilbakekalle autorisasjonen.

Begrensning i autorisasjon

Sykepleien har skrevet mange saker om sykepleiere som mister sin autorisasjon, men denne artikkelen handler om sykepleiere som får sin autorisasjon begrenset (se faktaboks nederst i saken).

Sykepleien har fått innsyn i to slike saker fra Helsetilsynet. Begge sakene gjelder sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Sakene inneholder flere hendelser. Det dreier seg altså ikke om enkeltepisoder, men ofte om flere forhold over tid.

Case 1: «Pasienten kommer til å få en grusom død»

En sykepleier fikk i en periode på fire år seks avviksmeldinger som er knyttet til vedkommendes yrkesutøvelse. Arbeidsgivere hevder det i tillegg kom flere muntlige bekymringsmeldinger.

Det var kollegene som først reagerte. Ved to anledninger spurte sykepleieren om reseptbelagte medisiner til eget bruk. Kollegene reagerte også på sykepleierens oppførsel overfor pasienter og kolleger. Her er ett eksempel:

I 2014 skal sykepleieren ha gått inn på rommet til en terminal pasient og uttalt foran pårørende og pasient at: «Pasienten kommer til å få en grusom død».

Det ble skrevet avviksmelding, som ble signert av to hjelpepleiere som også var til stede.

Fikk ekstra veiledning

Selv etter at sykepleieren hadde fått ekstra veiledning etter en lengre sykemelding og gikk på «topp» av bemanningen, meldte kollegaer fortsatt om at sykepleieren var helt avhengig av veiledning for å kunne fungere. Sykepleieren tok heller ikke inn over seg de tilbakemeldingene som ble gitt.

En episode handler om bekymring fra en assistent som var på jobb med sykepleieren en helg. Assistenten ble rådspurt om det var greit å gi Sobril til en pasient som var urolig. Assistenten skal da ha svart at det kunne hen ikke ta stilling til, fordi hen ikke hadde kompetanse om dette. Sykepleieren skal da ha tatt opp en Sobril fra lommen som hen skulle gi til pasienten.

Ufin atferd

Ifølge tilsynsrapporten skal kollegaene flere ganger ha reagerte på at sykepleieren ikke kunne nødvendige sykepleierprosedyrer. Sykepleieren har fått rom for å lære seg prosedyrer uten at det har hatt effekt. Konsekvensen ble at hen derfor ikke kunne ha ansvarsvakter.

I en annen avviksmelding forteller en sykepleierkollega at sykepleieren tok bilder av pasienter med sitt eget kamera.

Både ansatte og pasienter reagerte, men skal ha fått til svar at «Det er mitt private kamera, så jeg kan ta bilde av det jeg vil».

Arbeidsgiver har altså mottatt flere avviksmeldinger, både muntlig og skriftlig, uten at dette har ført til endinger. Enhetslederen fratok derfor sykepleieren hens sykepleieroppgaver, slik at hen da fungerer som en helsefagarbeider. Arbeidsgiver skriver i sin redegjørelse til Helsetilsynet at de ikke har tillit til at sykepleieren kan utføre sykepleieroppgaver.

Sykepleieren skal også ved flere anledninger har diskutert taushetsbelagte opplysninger med andre enn tilsynslegen.

Helsetilsynet bestemte seg for å begrense sykepleierens autorisasjon.

Case 2: Summen av feil

Bekymrede kolleger meldte fra til ledelsen om en nyansatt sykepleier som virket usikker og ukjent med rutinene. Sykepleieren hadde fått seks opplæringsvakter. Det er tre mer enn normalt ved den kommunale institusjonen.

Eksempler på bekymringsmeldinger arbeidsgiver fikk, gjaldt manglende journalføring, sykepleieren skrev ikke inn nye pasienter, hen videreformidlet ikke telefonbeskjeder og opplevdes vanskelig å samarbeide med. Kollegaer som prøvde å gi sykepleieren råd, ble ofte møtt med sinne.

Legemiddelhåndtering var ett av områdene det ble meldt bekymring på etter feil med dosering av blant annet opioider og Sobril. Ingen av feilene førte imidlertid til skade på pasienter.

Sykepleieren skal ha utført feil smittevernsrutiner i forbindelse med en pasient med en spesiell diagnose. Hen skal også ha nektet en beboer hjelp da en pleiemedhjelper kontaktet sykepleieren for bistand til smertelindring. Sykepleieren skal ha blitt sint på pleiemedhjelperen. Til arbeidsgiver skal sykepleieren ha forklart at sinnet skyldes at hen selv var opptatt med en kritisk syk pasient i egen avdeling. Konsekvensen ble at pasienten ikke fikk smertelindring før dagvakten kom på jobb.

Fratatt sykepleieroppgaver

I et annet tilfelle overlot sykepleieren ansvaret for to pasienter til en sykepleierstudent. Sykepleierstudenten fulgte opp den ene pasienten etter instrukser fra legevakten. Den andre pasienten var terminal og døde denne natten. Til sitt forsvar overfor arbeidsgiver sier sykepleieren blant annet at sykepleierstudenten rapporterte at alt var ok, og at sykepleieren derfor ikke mente det var noen grunn til selv å sjekke pasienten.

Sykepleieren har vært i flere samtaler med sin arbeidsgiver, hvor det er forsøkt å finne løsninger. Sykepleieren sier i ett av de siste møtene, til sitt forsvar, at vedkommende mente det var lite rom for opplæring ved arbeidsstedet. Sykepleieren hevdet på dette møtet det var små, praktiske ting som hindret hen å utføre sykepleieroppgaver som urinprøver, utfylling av papirer, rekvisisjoner og legemiddelbestilling.

Sykepleierens leder hevder på sin side at dette er helt elementære og grunnleggende sykepleieroppgaver. Arbeidsgiver hevder at sykepleieren reagerer med sinne på bekymringen rundt hens arbeidsutførelse. Arbeidsgiver bestemte seg derfor for å frata sykepleieren alle sykepleieroppgaver.

Tre måneder etter dette møtet får sykepleieren varsel om oppsigelse. Sykepleieren var på dette tidspunktet sykemeldt og er ikke oppført med nytt arbeidsforhold.

Helsetilsynet skriver i sin avgjørelse at selv om ikke de enkelte sakene i bekymringsmeldingene er spesielt alvorlige, mener de sykepleieren samlet sett bryter kravet om faglig forsvarlighet. De bestemte derfor å begrense sykepleierens autorisasjon.

Arbeidsgivers ansvar

Helsetilsynet har i sin årsmelding for 2019 tatt inn et eget kapittel om hva arbeidsgiver skal gjøre dersom helsepersonell ikke er faglig gode nok til å utføre jobben forsvarlig.

Å sørge for at helsetjenesten som gis er forsvarlig, er et arbeidsgiveransvar. Pasientene skal være trygge på at både sykepleiere, leger og andre kan jobben sin. Men arbeidsgiver har også et ansvar for sine ansatte. Arbeidsgiver har en plikt til å sørge for at helsepersonell har fått nødvendig opplæring og rammer til å utføre sitt yrke.

Helsetilsynet minner derfor arbeidsgivere og helsepersonell om at selv om noen har en autorisasjon, er ikke den alene en garanti for at helsepersonellet holder faglig mål.

Fakta om praktiske konsekvenser av begrenset autorisasjon

Hvilken praktisk betydning har det for en sykepleier som mister sin autorisasjon? Ganske mange. I Helsetilsynets konklusjon står det blant annet:

  • – Din arbeidsgiver må være informert om tilsynssaken, og din nærmeste leder må være kjent med begrunnelsen og bakgrunnen for at din autorisasjon er begrenset og hvilke vilkår som gjelder for din begrensede autorisasjon. Du har selv ansvar for å informere nåværende og fremtidige arbeidsgivere om dette.
  • Sykepleierens arbeidsgiver må sende en bekreftelse til Statens helsetilsyn om at de er informert om bakgrunnen for begrensningene og hvilke forpliktelser som er knyttet til begrensningen.
  • Dersom sykepleieren bytter jobb, må også sykepleierens nye arbeidsgiver bekrefte dette skriftlig til Helsetilsynet. Arbeidsgiver forplikter seg på sin side å sørge for at sykepleieren får nødvendig opplæring, og at sykepleieren må jobbe under veiledning av annen sykepleier.
  • Arbeidsgiveren må i tillegg avgi rapport til Statens helsetilsyn hver sjette måned. Disse rapportene skal blant annet inneholde arbeidsgivers vurdering av sykepleieren yrkesutøvelse, inkludert opplysninger om opplæring og veiledning, samarbeidsevne, samt eventuelt fravær.
  • Sykepleieren kan ikke kan være eneste sykepleier på vakt og kan ikke jobbe nattevakter.