fbpx «Falske» sykepleiere beholder sin autorisasjon Hopp til hovedinnhold

«Falske» sykepleiere beholder sin autorisasjon

Operasjonssykepleier og kirurger/leger i arbeid.
HAR INGEN BEVIS: – Norske helsemyndigheter har ikke funnet bevis for at det jobber falske sykepleiere i helsevesenet i Norge, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig Weston

– Helsedirektoratet kan ikke utelukke at det kan være enkelte som har jukset seg til en autorisasjon, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth.

Bakgrunn

14. november 2018 avslørte SVTs Uppdrag granskning  at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon.  Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

På bakgrunn av de svenske journalistenes avsløringer, sendte Helsedirektoratet i mars i år et brev til Socialstyrelsen i Sverige. I brevet ber direktoratet om svar på åtte spørsmål. Nå i april fikk de svar.

Du kan lese brevet fra Helsedirektoratet her.

Du kan lese svarbrevet fra Socialstyrelsen her.

Opprettholder kontroller med enkelte land

– Er Helsedirektoratet beroliget av svarene Socialstyrelsen har gitt?

– Helsedirektoratet tar de svarene vi har fått fra svenske godkjenningsmyndigheter, til orientering. Vi opprettholder de kontrolltiltakene vi allerede har ved søknad om norsk godkjenning, og vil vil også fortsette å være særlig oppmerksom på søknader fra enkelte land, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Farseth.

Som det kommer frem i svarene fra Socialstyrelsen, har det ikke vært mulig for politimyndigheter og tilsynsmyndigheter å bevise juks.

– Hva sier det om dagens system for godkjenning over landegrenser?

– Norske godkjenningsmyndigheter er, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å benytte de eksisterende systemene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Her er det Kunnskapsdepartementet som er ansvarlig departement, svarer Farseth.

Arbeidsgivers ansvar

– Dersom de svenske journalistene har rett i sine avsløringer om juks, men at verken norske eller svenske myndigheter klarer å avsløre det, hva bør gjøres?

– Arbeidsgiver vil alltid ha et ansvar for å påse at helsepersonell har de kvalifikasjonene de skal ha for utføre de oppgavene de har i helsetjenesten. Det er derfor viktig at arbeidsstedene følger opp sine ansatte for å oppdage eventuell manglende kunnskap og kompetanse, sier Farseth.

I tidligere saker Sykepleien har skrevet om saken, er det flere kilder som har påpekt at sykepleiermangelen er stor i mange land. Det kan gjøre det mer attraktivt å jukse for å få seg en sykeleierautorisasjon også i tiden fremover.

– Har dere noen plan for hvordan dere skal kunne oppdage juks i fremtiden?

– Helsedirektoratet sjekker, som tidligere beskrevet, rutinemessig søkeres utdanningsdokumentasjon i det indre markeds informasjonssystem (IMI), i tillegg til andre kontrollmekanismer der det vurderes nødvendig, sier Farseth (bildet).

Anne Farseth
Helsedirektoratet Foto: Helsedirektoratet

Kan være mørketall

– Kan mørketallene for juks være store i dag?

– Helsedirektoratet kan ikke utelukke at det kan være enkelte som har jukset seg til en autorisasjon, selv om vi gjør alt vi kan for å hindre det. Men at tallene er store, har vi ikke grunn til å tro, sier hun.

Siden en slik form for juks er tilnærmet umulig å oppdage, vet ingen hvor mange falske sykepleiere som jobber i helsevesenet i Norge eller andre europeiske land.

– Kan slike avsløringer svekke tilliten til helsepersonell fra andre land?

– Norske helsemyndigheter har ikke funnet bevis for at det jobber falske sykepleiere i helsevesenet i Norge. I tillegg til de kontrollene autorisasjonsmyndighetene foretar i søknadsbehandlingen, er det viktig at arbeidsgiver kontrollerer at personellet har de kvalifikasjonene de i henhold til utdanningsdokumentasjonen skal ha, svarer Farseth.

Farseth mener derfor det ikke er noen grunn til bekymring.

– Helsedirektoratet gjør en grundig vurdering av søkernes dokumentasjon og får denne bekreftet fra nasjonale myndigheter i utdanningslandene. Systemet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner forutsetter at landene stoler på den myndighetsinformasjon som gis, og norske helsemyndigheter har ikke erfaring som skulle tilsi at det ikke er grunn til dette, sier hun.

I tillegg til vurdering som gjøres i forbindelse med autorisasjonssøknad, har arbeidsgiver ansvar for å påse at helsepersonell har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å utføre yrket.

– Ved mistanke eller varsel om at noen ikke har de kvalifikasjoner de iht. utdanningen bør ha, vil dette være en tilsynssak å vurdere, sier hun.

(Teksten fortsetter under faktaboksen)

Svenske journalister er ikke beroliget

Sykepleien har sendt svarbrevet fra Socialstyrelsen til to av de svenske gravejournalistene i Uppdrag granskning, Karin Mattisson og Anna Engholm (bilde lenger nede i saken).

– Har de svenske helsemyndighetene gjort nok i denne saken?

– Nei, det syns vi ikke. Det er merkelig at IVO, tilsvarende Helsetilsynet i Norge, ikke har snakket med kolleger til de utpekte falske sykepleierne. De har kun pratet med deres sjefer når de skal vurdere om pasientsikkerheten ivaretas, svare de to journalistene på mail.

– Vi vet jo at kollegene til to av de falske sykepleierne har reagert på manglende kunnskaper og har vært bekymriet for pasientsikkerheten, legger de til.

Socialstyrelsen skriver at de har informert en rekke instanser om Uppdrag gransknings avsløringer.

– Men vi har ikke sett at de har planer om å løfte spørsmålene om kunnskapstest for sykepleiere. De har ikke engang foreslått at arbeidsgivere bør gjøre det. Det er helt åpenbart at Socialstyrelsen har fulgt med på våre tv-reportasjer og da burde de ha forstått at slikt juks ikke er uvanlig i Romania – tvert imot! påpeker Mattisson og Engholm (fra venstre på bildet under).

Anna Engholm og Karin Mattisson
SVT/Privat Foto: SVT/Privat

Kunnskapstester må på plass

– Hva tenker dere er mulig å gjøre for å få en slutt på slikt juks?

– I Romania gjennomfører arbeidsgivere ofte kunnskapstester før de ansetter sykepleiere ettersom de er kjent med problemet, og for å være sikker på at en person faktisk kan jobben. Å gjøre noe liknende i Sverige og Norge burde være ganske enkelt, svarer de to journalistene.

Foreldet

I Socialstyrelsens svar til Helsedirektoratet sier de at de har gjort undersøkelser for å avdekke juks.

– Men det fremgår ikke om det om det skyldes at myndighetene har hatt mistanke om lovbrudd før saken er blitt henlagt på grunn av at sakene er foreldet. Undersøkelsene myndighetene har gjort, sier derfor ingenting om personene er fritatt for mistanke om juks, sier Mattisson og Engholm.

Socialstyrelsen skriver også i sitt svar at de ikke har fått fullt innsyn i journalistenes research.

– Det er en selvfølgelige at vi som journaliser ikke deler granskningsmateriale til svenske myndigheter, er det kontante svaret fra journalistene.

Du kan lese brevet fra Helsedirektoratet her.

Du kan lese svarbrevet fra Socialstyrelsen her.

Falske sykepleiere: – Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Fylkesleder i Akershus Ragnhild Hegg og fylkesleder i Oslo Line Orlund
SVINDEL: – Det er veldig synd for alle de ekte rumenske sykepleierne som sikkert gjør en kjempejobb, men som på grunn av at noen driver med juks, også setter dem i er mistenkelig lys. Foto: Marit Fonn

Fylkesleder i Oslo, Line Orlund, skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med slikt juks.

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon. Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

Så, er det slik at helsepersonell går rundt og undrer seg over sine kollegers kompetanse eller mangel på den? Melder de i så fall fra om sine bekymringer?

Hva finnes av dokumentasjon?

Sykepleien har kontaktet en rekke sykehus og bedt om innsyn i avvik eller bekymringsmeldinger som dreier seg om kollegers kompetanse. Formålet var å finne ut om det er vanlig at helsepersonell undrer seg over enkelte kollegers kunnskapsnivå i forhold til den autorisasjonen de har.

Noen av helseforetakene avslo innsynskravet, mens andre tok kontakt for å høre hva det var Sykepleien konkret var på jakt etter.

Flere sykehus svarer at slike meldinger ikke nødvendigvis vil finnes i avvikssystemet. Det er eventuelt HR-avdelingene som behandler slike meldinger, som personalsaker. Tre sykehus, Ahus, Sørlandet sykehus og Helse Bergen, har sjekket med HR-avdelingene for å høre om de har behandlet slike saker. Svaret var nei.

Betyr tilbakemeldingene fra helseforetakene at helsepersonell aldri mistenker sine kolleger for å ikke kunne jobben de er autorisert for, eller betyr det at dette ikke meldes?

Skylte veneflon med sterilt vann

Selv om innsynskravet til sykehusene ikke førte til noen historier om falske sykepleiere, har Sykepleien vært i kontakt med to sykepleiere fra kommunehelsetjenesten. Begge har opplevd å ha kolleger de har bekymret seg over når det gjelder kompetanse. Det er imidlertid ikke avdekket at noen av kollegene de omtaler, har jukset til seg autorisasjon.

En historie handler om en sykepleier som ikke kunne ta blodprøver, sette en perifer venekanyle, gi insulin eller annen type subcutan eller intravenøs behandling. «Sykepleieren» kunne heller ikke slå opp i felleskatalogen. En annen historie som Sykepleien får fortalt, handler om såkalte sykepleiere som skyller pasientens veneflon med sterilt vann.

– Alle sykepleiere vet at det skal man ikke gjøre. Veneflon skal skylles med saltvannsoppløsning, forteller sykepleieren på telefon.

– Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Line Orlund er fylkesleder i NSF Oslo. Hun har opp igjennom årene opplevd å få mange henvendelser fra medlemmer som er bekymret over kollegers kompetansenivå.

– Men jeg har aldri mistenkt at det dreier som personer som ikke er sykepleiere, sier Orlund.

Hun ble svært overrasket over det de svenske journalistene avslørte om rumenske sykepleierutdanninger som selger ekte eksamensbevis til personer som ikke har tatt utdanningen.

– Det virker jo som organisert svindel på myndighetsnivå. Det er svært alvorlig, sier hun og legger til:

– Det er veldig synd for alle de ekte rumenske sykepleierne, som sikkert gjør en kjempejobb – men som på grunn av at noen driver med juks, også blir satt i et mistenkelig lys.

Orlund skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med det.

– Jeg tenker at en falsk sykepleier ville blitt avslørt ganske raskt. For det første har vi et eget stammespråk. Det er det vanskelig å lære seg om du ikke har tatt utdanningen. Om en sykepleier ikke kan slå opp i felleskatalogen, eller sette medisin subcutant, ville jeg stusset fælt, sier fylkeslederen.

Hun sier at de bekymringsmeldingene hun får, stort sett handler om kollegers «hull» i kompetanse.

– Vi har mange sykepleiere som har tatt utdanning i utlandet. Det er store forskjeller på hva som vektlegges og regnes som god sykepleie i de forskjellige landene. Det betyr ikke nødvendigvis at utdanningen er dårligere, bare annerledes, sier Orlund.

Pasientsikkerhet først

Sykepleiere som opplever at kolleger ikke mestrer enkelte oppgaver, må gi beskjed til sin leder.

– Vi skal tenke pasientsikkerhet. Pasientene må være trygge på at vi sykepleiere vet hva vi gjør, sier Orlund.

 Ved å melde bekymringer om en kollegas manglende kompetanse, sikrer du pasienten, og du hjelper kollegaen.

– Kanskje det bare er et kurs eller litt opplæring som skal til. Andre ganger må leder kanskje omplassere sykepleieren, sier Orlund.

Hun legger til at alle sykepleiere ikke nødvendigvis kan utføre alle oppgaver.

– Helsevesenet blir stadig mer spesialisert. En sykepleier som for eksempel har jobbet på en øyeavdeling, kan ikke jobbe på en legevakt uten grundig opplæring først. Opplæring er stikkordet. Vi sykepleiere har en grunnkunnskap, men når vi skal jobbe på spesialiserte avdelinger, må arbeidsplassen ha gode rutiner for opplæring, sier hun.

Orlund mener falske sykepleiere ville blitt avslørt om arbeidsplassene hadde gode opplæringsprogram ved nyansettelser.

– Hvis du ikke kan ta blodtrykk, gjøre observasjoner og foreslå tiltak, ville ekte sykepleiere reagert, sier hun.

Krav til internkontroll

Alle sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner skal ha et internkontrollsystem. Disse systemene skal håndtere varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte om forhold på arbeidsplassen.

Det er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som regulerer dette. 

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften hvor det er nærmere redegjort for hvordan de enkelte bestemmelsene skal forstås.

– Stilles det noen krav til hvordan disse systemene skal være bygd opp slik at man enkelt kan hente ut varsler og bekymringsmeldinger fra systemet?

– I forskriftens paragraf seks bokstav g, fremgår det at virksomheten skal ha oversikt over avvik. Det inkluderer uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, opplyser juridisk avdeling i Helsedirektoratet i en e-post.

Tips oss!

Har du opplevd liknende kolleger på din arbeidsplass? Send en mail til: kari.anne.dolonen@sykepleien.no