«Falske» sykepleiere beholder sin autorisasjon

På bakgrunn av de svenske journalistenes avsløringer, sendte Helsedirektoratet i mars i år et brev til Socialstyrelsen i Sverige. I brevet ber direktoratet om svar på åtte spørsmål. Nå i april fikk de svar.

Du kan lese brevet fra Helsedirektoratet her.

Du kan lese svarbrevet fra Socialstyrelsen her.

Opprettholder kontroller med enkelte land

– Er Helsedirektoratet beroliget av svarene Socialstyrelsen har gitt?

– Helsedirektoratet tar de svarene vi har fått fra svenske godkjenningsmyndigheter, til orientering. Vi opprettholder de kontrolltiltakene vi allerede har ved søknad om norsk godkjenning, og vil vil også fortsette å være særlig oppmerksom på søknader fra enkelte land, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Farseth.

Som det kommer frem i svarene fra Socialstyrelsen, har det ikke vært mulig for politimyndigheter og tilsynsmyndigheter å bevise juks.

– Hva sier det om dagens system for godkjenning over landegrenser?

– Norske godkjenningsmyndigheter er, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å benytte de eksisterende systemene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Her er det Kunnskapsdepartementet som er ansvarlig departement, svarer Farseth.

Arbeidsgivers ansvar

– Dersom de svenske journalistene har rett i sine avsløringer om juks, men at verken norske eller svenske myndigheter klarer å avsløre det, hva bør gjøres?

– Arbeidsgiver vil alltid ha et ansvar for å påse at helsepersonell har de kvalifikasjonene de skal ha for utføre de oppgavene de har i helsetjenesten. Det er derfor viktig at arbeidsstedene følger opp sine ansatte for å oppdage eventuell manglende kunnskap og kompetanse, sier Farseth.

I tidligere saker Sykepleien har skrevet om saken, er det flere kilder som har påpekt at sykepleiermangelen er stor i mange land. Det kan gjøre det mer attraktivt å jukse for å få seg en sykeleierautorisasjon også i tiden fremover.

– Har dere noen plan for hvordan dere skal kunne oppdage juks i fremtiden?

– Helsedirektoratet sjekker, som tidligere beskrevet, rutinemessig søkeres utdanningsdokumentasjon i det indre markeds informasjonssystem (IMI), i tillegg til andre kontrollmekanismer der det vurderes nødvendig, sier Farseth (bildet).

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet

Kan være mørketall

– Kan mørketallene for juks være store i dag?

– Helsedirektoratet kan ikke utelukke at det kan være enkelte som har jukset seg til en autorisasjon, selv om vi gjør alt vi kan for å hindre det. Men at tallene er store, har vi ikke grunn til å tro, sier hun.

Siden en slik form for juks er tilnærmet umulig å oppdage, vet ingen hvor mange falske sykepleiere som jobber i helsevesenet i Norge eller andre europeiske land.

– Kan slike avsløringer svekke tilliten til helsepersonell fra andre land?

– Norske helsemyndigheter har ikke funnet bevis for at det jobber falske sykepleiere i helsevesenet i Norge. I tillegg til de kontrollene autorisasjonsmyndighetene foretar i søknadsbehandlingen, er det viktig at arbeidsgiver kontrollerer at personellet har de kvalifikasjonene de i henhold til utdanningsdokumentasjonen skal ha, svarer Farseth.

Farseth mener derfor det ikke er noen grunn til bekymring.

– Helsedirektoratet gjør en grundig vurdering av søkernes dokumentasjon og får denne bekreftet fra nasjonale myndigheter i utdanningslandene. Systemet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner forutsetter at landene stoler på den myndighetsinformasjon som gis, og norske helsemyndigheter har ikke erfaring som skulle tilsi at det ikke er grunn til dette, sier hun.

I tillegg til vurdering som gjøres i forbindelse med autorisasjonssøknad, har arbeidsgiver ansvar for å påse at helsepersonell har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å utføre yrket.

– Ved mistanke eller varsel om at noen ikke har de kvalifikasjoner de iht. utdanningen bør ha, vil dette være en tilsynssak å vurdere, sier hun.

(Teksten fortsetter under faktaboksen)

Svenske journalister er ikke beroliget

Sykepleien har sendt svarbrevet fra Socialstyrelsen til to av de svenske gravejournalistene i Uppdrag granskning, Karin Mattisson og Anna Engholm (bilde lenger nede i saken).

– Har de svenske helsemyndighetene gjort nok i denne saken?

– Nei, det syns vi ikke. Det er merkelig at IVO, tilsvarende Helsetilsynet i Norge, ikke har snakket med kolleger til de utpekte falske sykepleierne. De har kun pratet med deres sjefer når de skal vurdere om pasientsikkerheten ivaretas, svare de to journalistene på mail.

– Vi vet jo at kollegene til to av de falske sykepleierne har reagert på manglende kunnskaper og har vært bekymriet for pasientsikkerheten, legger de til.

Socialstyrelsen skriver at de har informert en rekke instanser om Uppdrag gransknings avsløringer.

– Men vi har ikke sett at de har planer om å løfte spørsmålene om kunnskapstest for sykepleiere. De har ikke engang foreslått at arbeidsgivere bør gjøre det. Det er helt åpenbart at Socialstyrelsen har fulgt med på våre tv-reportasjer og da burde de ha forstått at slikt juks ikke er uvanlig i Romania – tvert imot! påpeker Mattisson og Engholm (fra venstre på bildet under).

SVT/Privat

SVT/Privat

Kunnskapstester må på plass

– Hva tenker dere er mulig å gjøre for å få en slutt på slikt juks?

– I Romania gjennomfører arbeidsgivere ofte kunnskapstester før de ansetter sykepleiere ettersom de er kjent med problemet, og for å være sikker på at en person faktisk kan jobben. Å gjøre noe liknende i Sverige og Norge burde være ganske enkelt, svarer de to journalistene.

Foreldet

I Socialstyrelsens svar til Helsedirektoratet sier de at de har gjort undersøkelser for å avdekke juks.

– Men det fremgår ikke om det om det skyldes at myndighetene har hatt mistanke om lovbrudd før saken er blitt henlagt på grunn av at sakene er foreldet. Undersøkelsene myndighetene har gjort, sier derfor ingenting om personene er fritatt for mistanke om juks, sier Mattisson og Engholm.

Socialstyrelsen skriver også i sitt svar at de ikke har fått fullt innsyn i journalistenes research.

– Det er en selvfølgelige at vi som journaliser ikke deler granskningsmateriale til svenske myndigheter, er det kontante svaret fra journalistene.

Du kan lese brevet fra Helsedirektoratet her.

Du kan lese svarbrevet fra Socialstyrelsen her.