Rettighetstildeling innen psykisk helse gir økte sosiale forskjeller

Fra og med september 2022 må alle henvisninger til psykolog og psykiater i Norge rettighetsvurderes av et såkalt felles henvisningsmottak ved distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Hvis ikke inntakskontoret ved DPS-ene mener du er syk nok, avvises henvisningen, og du anbefales oppfølging i kommunen via psykiatriske sykepleiere. Basert på prioriteringsveilederen for psykisk helse får pasienter vurdert om de er syke nok til å få hjelp av offentlig psykolog eller ikke.

Lengre sykmeldinger og økte kostnader

Prioriteringsveilederen har tidligere omtalt BEON-prinsippet. Det vil si at tjenestene skal tildeles og ytes på «beste effektive omsorgsnivå». For å gjøre det mer politisk korrekt og få søkelyset bort fra at dette gjøres av økonomiske årsaker, har prinsippet blitt endret til LEON, som står for «laveste effektive omsorgsnivå».

Slike rettighetsvurderinger er en fin måte for norske politikere å begrense de offentlige helsekøene. Tiltaket vil føre til at mange psykisk syke i Norge går lengre før de blir tilstrekkelig utredet og får korrekt behandling for psykiatriske diagnoser som posttraumatisk stresslidelse og personlighetsforstyrrelse.

Flere av disse pasientene blir sannsynligvis sykmeldt lenger og går over på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Slik sett vil tiltaket sannsynligvis gi økte offentlige kostnader i stedet for reduserte kostnader.

Helsekøene skjules

Innføringen av felles henvisningsmottak vil også gi større forskjell på helsehjelpen nordmenn får. De som har nok penger, kan kjøpe seg privat hjelp. De med lavere inntekt får så stor andel av sin økonomi konfiskert i skatter og avgifter at de ikke har råd til å betale seg ut av helsekøen.

For norske politikere er det fint med slike henvisningsmottak som gir rettighetstildeling. Det skjuler helsekøene og gir tilsynelatende færre i helsekø. Grunnen er at rettighetsvurderingene fjerner pasienter fra offentlig helsekø, siden helsebyråkratene har besluttet at de ikke har rett til helsehjelp.

Det blir sannsynligvis innført flere rettighetsvurderinger i det offentlige helsevesenet. I sin årlige sykehustale sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at sykehusene må prioritere strengere og «se på hva de kan gjøre mindre av».

Ikke noe bedre under Solberg

Tror du at situasjonen hadde vært bedre med en borgerlig regjering, må du huske at Høyre og borgerlige partier styrte fra 2013 til 2021 og i stor grad er skyld i dagens problemer. Det norske statsbudsjettet økte med 10 prosent fra 2022 til 2023 og har økt kraftig fra år til år, også under Høyres og Erna Solbergs borgerlige regjeringer.

For høyt forbruk av de offentlige helsetjenestene kan være en konsekvens av lave egenandeler, eventuelt ingen egenandeler hvis man har fått frikort. Forsøket på å redusere overforbruket av helsetjenester skaper imidlertid flere problemer og gir større sosiale forskjeller.

Se til Sveits og Nederland

I Sveits og Nederland har man lovpålagt privat helseforsikring for alle innbyggere. Er inntekten under et visst beløp, dekkes helseforsikringen av staten. Civita omtalte det nederlandske helsevesenet i 2013.

Nederland hadde da 20 prosent lavere helseutgifter per innbygger enn Norge. Landet hadde også mye kortere ventetid – typisk to uker for å få en bildeundersøkelse eller vurdering hos spesialist. Betaling for sykehjem følger brukeren, slik at eldre selv kan velge mellom offentlige og private sykehjem.

I et tilnærmet offentlig helsemonopol, som vi har i Norge, blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet. Liberalistene vil endre det norske helsevesenet, slik at det ligner mer på helsevesenet i Nederland og Sveits.