Slik doblet Bodø antall praksisplasser i hjemmetjenesten

Yr har meldt 16 meter per sekund i Bodø, og kontoret til hjemmetjenesten sentrum virker som om det er tatt av vinden. Det er i hvert fall plassert utenfor sentrum, jevnlig akkompagnert av brummende fly som vingler trassig ned mot landingsstripa.

Innenfor glassdørene er det varmt og stille. Veggene er dekorert med innrammede visdomsord: «Klapp en kollega på skuldra hver dag», «Ta del i det sosiale liv på jobben – by på deg selv» og «Gjør en kollega glad hver dag».

Så kommer de gående med forsiktige smil: Studentansvarlig og fagutviklingssykepleier Anders Sarassen og andreårs-studentene Erica Jørgensen og Emma Østvik. De er i sin sjette praksisuke og har to uker igjen.

Fra fire til åtte studenter nonstop

Før hadde hjemmetjenesten sentrum i Bodø fire studenter i praksis om gangen. Nå har de åtte, og de har dem kontinuerlig i fire puljer etter hverandre.

Hver pulje har åtte uker praksis hver, det vil si at hjemmetjenesten har til sammen 32 studenter fordelt på 32 uker for skoleåret 2022–2023.

De har altså klart å fordoble antallet studenter samtidig som de ikke har flere veiledere enn før. I tillegg har veilederne fått mindre belastning.

– Hvordan er det mulig?

– Vi er to studentansvarlige i hver vår 20-prosentstilling. I tillegg har vi en spesiell form for tospann-modell hvor studentene etter hvert fungerer som hverandres veiledere, sier Anders Sarassen.

Studentansvarliges oppgaver

Etter at han ramlet på isen og ødela ryggen, måtte han få nye oppgaver i hjemmetjenesten, og da passet det godt med denne stillingen.

I tillegg er han også fagutviklingssykepleier og ansvarlig for dette praksisprosjektet som heter «Studentaktiv tospannmodell», i hjemmetjenesten sentrum. Det skal gå ut 2023 og er en del av Nysap-prosjektet (nye samhandlingsmodeller for praksis), som i sin tur er en del av «Sykepleier i Nord»-prosjektet ved Nord Universitet.

Som studentansvarlig er Sarassen studentenes felles kontaktperson i tjenesten og kontaktpunktet mot praksiskoordinator ved universitetet.

Han leser studentenes logg som de skriver etter hver vakt, og deltar i midt- og sluttevalueringen av studentene sammen med lærer.

Turnusen legger han stående og mest mulig ryggvennlig ved heve-senke-pulten på det knøttlille kontoret han deler med en merkantilt ansatt.

Modellen

Tospann-studentene veileder ikke hverandre fra dag én. Etter litt prøving og feiling i begynnelsen har de i Bodø nå landet på følgende opplegg:

• Studentene går først tre uker i vanlig en-til-en-veiledning. Hver student får hver sin sone i hjemmetjenesten.
• De neste fem ukene pares studentene i tospann, og da kommer de fra to ulike soner.
• Så får de tildelt noen pasienter som ikke er for kompliserte, fra hver av de to sonene.
• Når de er i den ene sonen, er det studenten som har gått de tre første ukene her, som veileder makkeren sin, og omvendt i den andre sonen.
• De har alltid mulighet til å ringe veilederen eller ansvarlig sykepleier hvis de lurer på noe.
• De får ikke teamveiledning i så stor grad opplegget i Nysap egentlig skulle ha, fordi det ble vanskelig å opprettholde reint praktisk etter at alle studentene i kommunen ble samlet for kursing, og fordi det er tungt for noen studenter å snakke i så store fora.
• En typisk uke kan være fordelt slik: Mandag i den ene sonen, tirsdag er det fagdag med undervisning fra innleid helsepersonell, onsdag er i den andre sonen, torsdag er med veileder og fredag er studiedag.
• Hver dag må de skrive logg om hva de har gjort.

– Lærerikt

– Hvordan fungerer dette for dere studenter?

– Det er lærerikt og en fin måte å lære noe nytt på. Vi får ikke kun én veileder hele tiden og ser flere ulike pasienter og ulike prosedyrer enn om jeg bare hadde vært i min opprinnelige sone. Vi får mer selvtillit, sier Erica Jørgensen.

– Det er en fin tanke. Vi blir mer selvstendige når vi selv må veilede. Du trekker deg ikke like lett tilbake, og du får en bratt læringskurve. Men det kan også bli litt repeterende siden vi ikke får så mange pasienter og prosedyrer. Det blir mer mengdetrening enn bredde, sier Emma Østvik.

– Ja, læringen stagnerer litt, siden vi følger de samme pasientene, sier Jørgensen.

Likevel sier de begge at de foretrekker tospannmodellen.

Anders Sarassen hevder de fra første dag oppfordrer studentene til å snakke seg imellom.

– Om noen har vært hos en pasient med en prosedyre som noen andre ikke har gjort før, kan vi ordne det sånn at de får gå på tvers av soner for å få det med seg.

– Vi kjenner jo også på situasjonen med vanskeligheter med å få nok sykepleiere, eller fagfolk generelt. Vi hadde ikke klart oss uten ufaglærte, men vi må ha fagfolk når det kommer til oppfølging og vurdering av studenter. Så når vi mangler sykepleiere og helsefagarbeidere, kan det bli mindre variasjon i praksis, forklarer han.

– Pasientene har bare kommentert det positivt

– Er pasientsikkerheten ivaretatt med bare to studenter og ingen veileder?

– Ja. Vi kjenner våre egne begrensninger og har alltid vært tidligere med veileder hos den pasienten vi kommer til. Dessuten har vi alltid enten ansvarlig sykepleier eller veileder i bakhånd som vi kan ringe ting om vi blir usikre, sier Østvik og Jørgensen nikker.

Anders Sarassen legger til at det er noen prosedyrer studentene ikke får gjøre når de er alene: potensielt farlige prosedyrer som insulininjeksjoner, CVK og intravenøse administreringer. A- og B-preparater får de heller ikke gi.

– Men vi har fått tillit fra veilederen min til å gi det. Vi har også satt insulin etter å ha ringt ansvarlig sykepleier, sier Østvik.

– Ja, veilederne er ansvarlige, bekrefter Sarassen.

Sykepleien får ikke tillatelse til å bli med studentene hjem til pasientene, så vi må spørre studentene:

– Hva sier pasientene om at de kun får to studenter hjem?

– De har bare kommentert det positivt. I dag da vi dro ut til en pasient i min sone, sa jeg at «i dag har jeg med meg en medstudent». «Ja, det må du jo ha!», svarte hun, forteller Østvik.

Studentene som ressurs

Et av målene for denne praksismodellen er også at studentene skal anses som en attraktiv ressurs for hjemmetjenesten.

– Føler dere at dere blir brukt som gratis arbeidskraft for kommunen?

– Det prøves på, kanskje, sier Østvik.

– Men dere har vært flinke til å påpeke at vi ikke skal det, sier Jørgensen og kikker bort på Sarassen.

– Det skal ikke skje. Vi ber studentene om å ta kontakt med oss studentansvarlige dersom de opplever det, så tar vi fighten for dem, sier han.

– Det er jo gråsoner her på hva vi kan og ikke kan gjøre, påpeker Jørgensen.

– Det er ikke noe stort problem. I dag var det for eksempel sykdom, men det gikk ikke utover oss, sier Østvik.

– Vi prøver å verne studentene ved at de har maks to og en halv time med pasientoppdrag før klokka tolv. Vi er jo tjent med at dere har en god praksisperiode, sier Sarassen og ser på studentene.

– Ja, ellers skal vi jo ha betalt, påpeker Østvik.

Lærte nytt sprøytegrep på fagtirsdagen

En viktig grunn til at denne modellen er ressurssparende på veiledersiden er også at studentene har fagdag hver tirsdag. Da kommer helsepersonell fra ulike deler av den kommunale helsetjenesten og holder foredrag.

Hittil har de lært om både palliasjon og legemiddelhåndtering. Det første de hadde var en «stikkedag». Sarassen og kolleger ved hjemmetjenesten stilte sine armer til disposisjon for at studentene skulle få mengdetrening i å ta blodprøver og legge tenderlink, slik at de kan gi legemidler subkutant.

– En sykepleier som kom innom, lærte meg et helt nytt grep på sprøyta. Det syntes jeg var mye enklere enn det jeg lærte på skolen, sier Jørgensen og viser.

– Det fungerer ikke for meg, kanskje fordi jeg er venstrehendt, sier Østvik.

Fagsamlinger

Bodø kommune har også studentenes fagdag for alle førsteårsstudenter i praksis på institusjon. I tillegg har de fagdager fire ganger i året for alle bachelor-praksisstudenter fra helse- og sosialfag, alt er godkjent som praksis.

– Fagdagene er et resultat av at vi våren 2022 testet ut samskaping som metode for å øke kvaliteten på praksisstudiene i helse- og omsorgsavdelingen, forteller Tone Moan Nordby, rådgiver ved kvalitet- og utviklingskontoret i Bodø kommune.

Studenter fra NSF Students lokallag deltok i arbeidet sammen med representanter fra Nord Universitet og Bodø kommune. De kartla behov og utarbeidet tiltak.

– Helse- og omsorgsavdelingen tar årlig imot 600 elever og studenter i praksis, så det er en logistisk øvelse å få dette til. Vi har derfor valgt å arrangere tverrfaglig fagdag som en av fagtirsdagene i hver hjemmetjenestepraksis, sier Nordby.

De fire dagene inneholder faglige bidrag fra et bredt spekter av tjenesten.

– Vi bruker våre egne fagfolk som representerer flere profesjoner. De holder motiverende og praksisnære innlegg og viser gjennom ord og handling både verdien av egen yrkesgruppe, og ikke minst tverrfaglig samarbeid, sier hun.