Britiske sykepleiere får råd om overgangsalder av forbundet

Alle menstruerende mennesker merker det før eller siden. Det vil si ni av ti sykepleiere i Norge:

Mensen kommer uregelmessig. Blødningene blir mindre. Helt til de uteblir.

Egentlig burde det være tid for feiring. Ikke mer mensenvondt. Kunne bade når som helst og ha seg vilt og uhemmet uten tanke på prevensjon.

Og for noen kvinner kommer «de glade 50-årene» nærmest som en ny vår. Mens for andre fortoner de seg mer i retning av presenil høst.

Umerkelig, snikende eller trampende

For når blødningene har stoppet, er menopausen et faktum. Da har overgangsalderen allerede vært der noen måneder eller år.

Den kan riktignok forløpe umerkelig stille hos noen.

Hos andre kommer den snikende eller også trampende med sine plager, som i vitsen som florerer på nettet om «the seven dwarfs of menopause»: Itchy, Bitchy, Sleepy, Sweaty, Bloated, Forgetful og Psycho.

Hvis sexlysten ikke forsvinner av det, kan man alltids legge til noen tørre slimhinner så det smerter og svir ved samleie. Kanskje drypper det litt blod etterpå også.

Talløse urinveisinfeksjoner, leddsmerter og konsentrasjonsvansker etter søvnløse, svette netter gjør ikke akkurat arbeidsdagen noe lettere.

Og vissheten om økt beintap, åreforkalkning og risiko for diabetes «booster» neppe noen yr vårfølelse i en stadig aldrende kropp.

Tre av fire får plager

Tre av fire kvinner opplever plager knyttet til overgangsalderen. Og da snakker vi ikke bare om hetetokter og vaginal tørrhet (se faktaboks).

Livsfaseendringer, som at barna flytter hjemmefra, eller at man får omsorg for gamle foreldre, kan i tillegg gjøre overgangsalderen vanskeligere.

Likevel krever arbeidsgiveren sine sykepleiere i struttende opplagte versjoner, som om ingenting har hendt siden man var student, bristeferdig av hormoner. Helst i tredelt turnus, med sein-tidlig-vakter og helgejobbing oftere enn man rekker å nappe skjeggstråene i ansiktet.

Skal være tydelige, modige og stolte

Hittil har det vært nokså fattig trøst å få fra fagforeningen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har ingen nettside om overgangsalder-tilpasninger på arbeidsplassen og har ikke kjørt noen kampanjer eller spørreundersøkelser om temaet.

Sykepleierne skal jo være tydelige, modige og stolte og helst jobbe fulltid til de blir 65 og kan gå av med pensjon i henhold til særaldersgrensen. Arbeidsgiverne og politikerne ønsker at de holder ut enda lenger.

Sykepleien har derfor spurt forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen om NSF vil kreve noe fra arbeidsgiversiden for å tilrettelegge bedre for de arbeidstakerne som sliter med plager knyttet til overgangsalderen.

Det vil de. Mer om det lenger ned i artikkelen.

Storbritannia leder an

I Storbritannia er det en overgangsalder-vekkelse på gang i arbeidslivet. Ifølge en artikkel i Dagens Næringslivs høsten 2022 [kun for abonnenter] har 600 arbeidsplasser forpliktet seg til å bli «menopausevennlige».

Krav om «menopause-policy» på arbeidsplassene er blitt vanlig, og søsterforbundet til NSF, Royal College of Nursing (RCN), har en egen nettside dedikert til temaet: «Menopause at work», med diverse lenker til ulike nettsider om temaet.

Blant annet til denne guiden hvor tillitsvalgte kan laste ned en pdf med råd om hvordan de kan hjelpe medlemmene sine som sliter.

Krav om å vurdere fleksibelt arbeid

I slutten av november i 2022 kom det offentlige helsevesenet, National Health Service (NHS), i Storbritannia med historiens første retningslinjer til hvordan de skal imøtekomme sykepleiere som sliter i overgangsalderen.

NHS sier de vil knuse tabuet rundt overgangsalderen slik at sykepleiere skal tørre å snakke om sine eventuelle overgangsalder-relaterte behov med lederen sin. Av løsninger NHS foreslår, skal arbeidsgivere og ledere blant annet vurdere om sykepleierne kan tilbys «fleksibelt arbeid».

Fleksibelt arbeid kan innebære fleksibilitet både på arbeidstid, arbeidssted og arbeidsoppgaver, slik NHS beskriver det i sin guide til hvordan fleksibelt arbeid skal innføres for sykepleiere.

NHS foreslår også at sykefravær som skyldes overgangsalder-relaterte plager, registreres nøye, slik at man får en bedre oversikt over omfanget av problemet og lettere kan tilby nødvendig støtte.

Norske sykepleiere slutter ved 58 år

Av NSFs 127 944 medlemmer er 22 934 kvinner mellom 45 og 55 år. Det vil si at rundt 18 prosent av medlemsmassen, eller rundt en av fem, er i overgangsalderen.

I Norge er sykepleiere kjent for å pensjonere seg tidligere enn resten av befolkningen. Gjennomsnittet går av ved 58 år. Og en god del jobber frivillig deltid. Tunge vakter som de ikke har helse til å stå i 100 prosent, er noe av årsaken.

Kan det hende at mer tilrettelegging rundt plager i forbindelse med overgangsalderen kunne hjulpet på? Fleksible arbeidstidsordninger, andre arbeidsoppgaver, mulighet for pauser eller reduserte arbeidsdager, slik som NHS i Storbritannia åpner opp for?

Forskjell på Storbritannia og Norge

– Norske arbeidstakere har et mye sterkere vern og mer medbestemmelse i arbeidet enn britiske, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi har også helt ulike tradisjoner og regler for partssamarbeid på arbeidsplassen. Likestilling mellom kvinner og menn er også veldig ulik, sier hun.

Larsen mener derfor at tiltak som foreslås i Storbritannia, ikke nødvendigvis er riktige eller hensiktsmessige i Norge. Her finnes fra før en rekke bestemmelser og arenaer der tilpasning av arbeidet av ulike årsaker, også i forbindelse med menopause, kan tas opp.

Men hun påpeker at flere tiltak kan trengs.

– Når sykepleiere i Norge har en avgangsalder på 58 år i stedet for 65, så sier det seg selv at vi må se på alle mulige tiltak for at sykepleiere kan stå i arbeid lenger.

– Det er klart at når vi snakker om inkluderende arbeidsliv, er også menopausevennlige arbeidsplasser en del av det, fortsetter hun.

Tross alt sier nesten alle sykepleiere at hovedgrunnen til at de slutter eller vurderer å slutte, er at belastningen er for høy.

– For lite forskning

– Fra før har vi livsfase- og seniorpolitikk, men det er knyttet til alder og ikke nødvendigvis de hormonelle svingningene som kan ha betydning for en del kvinner i overgangsalderen. Det er for lite forskning på kvinnehelse og utfordringer knyttet til overgangsalder, slår hun fast.

Men Larsen innrømmer samtidig at de i forbundsledelsen må holde tunga rett i munnen når de snakker om dette:

– Vi må ikke få opp igjen de fordums diskusjonene der kvinner ble beskyldt for å være hysteriske og hormonelle. På den annen side er det en biologisk forskjell mellom kjønnene som ses i et symptombilde knyttet til hormonene.

En paragraf til hjelp

Sykepleien snakker med forbundslederen dagen etter at hun har holdt et innlegg på kurs for tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Der børstet hun støv av en sovende paragraf om arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, nærmere bestemt paragraf 26 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven:

Du kan lese mer om den plikten her.

– Vi foreslår for våre tillitsvalgte at menopausevennlige arbeidsplasser er en type tematikk de kan ta med inn under denne paragrafen, sier Larsen.

– Er dette en paragraf NSF vil bruke mer aktivt overfor arbeidsgiverforeningene Spekter og KS?

– Absolutt, aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder alle offentlige bedrifter og større private. I tillegg vil vi selvfølgelig henvise til arbeidsmiljøloven, som sier at man skal tilpasse arbeidet til arbeidstakers arbeidsevneevne.

– HMS tilpasset menn

– Hvilke tiltak vil dere kreve å få med i en menopausevennlig arbeidsplass?

– Det må gjøres individuelle samtaler med de personene det gjelder, men vi må også ha en mer åpen diskusjon om hva som skal til for å kunne stå i jobb og redusere sykefraværet.

– Men en slik samtale bør vel tas med alle ansatte, også menn?

– Absolutt, men diskusjoner rundt helse miljø og sikkerhet er allerede tilpasset menn. HMS handler oftest om mannsdominerte arbeidsplassers utfordringer, slik som akutte skader og beskyttelse mot kjemikalier.

Men Larsen mener vi må diskutere ut ifra hva slags segment av befolkningen som jobber i de ulike sektorene.

– Blant sykepleiere er det 90 prosent kvinner, og de har utfordringer knyttet til både graviditet, amming og overgangsalder, sier hun.

Trening inkludert i arbeidstiden

Et tiltak Larsen kunne ønsket seg på arbeidsplassene for sykepleiere, er fysisk trening.

– Mannsdominerte arbeidsplasser som politi og brannvesen har trening inkludert i arbeidstiden sin for å holde seg fysisk sterke og friske. En annen ting er at sko og ytterklær ikke er knyttet til sykepleieruniformen, selv om dette er faktorer som absolutt har betydning for helse. Her får igjen de mannsdominerte yrkene mer dekket enn de kvinnedominerte.

Larsen håper at man kan bli mer åpen om stigmaet rundt overgangsalderens utfordringer.

– Vi har mye sykefravær blant våre medlemmer som nok er relatert til både graviditet, fødsel, amming og overgangsalder, så dette er en diskusjon vi må ta inn mot neste landsmøte. Landsmøtet kan både løfte diskusjonen og få gode vedtak rundt NSFs politikk med en eventuell vekting av også overgangsalderen, sier hun.