Nå har 27 AKS-sykepleiere fått spesialistgodkjenning

27 sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) har nå fått offentlig spesialistgodkjenning etter at Helsedirektoratet åpnet for dette i høst.

89 har sendt inn søknad. Oppgitt ventetid fra på å få behandlet søknaden er opp til seks måneder. Ingen har foreløpig fått avslag.

– Jo flere vi er, jo lettere å argumentere

Kine Myhre-Nilsen er leder for faggruppen for AKS. Hun sier at per i dag fører ikke den godkjenningen til noen praktisk forskjell for AKS-erne.

– Noen kan tenke at det ikke har noen betydning om man er godkjent spesialist eller ikke, sier hun.

Hun tror også gebyret man må betale for å få søknaden behandlet kan være et hinder for noen.

På spørsmål om hun mener de som kvalifiserer til godkjenning bør søke, og i tilfelle hvorfor, svarer faggruppelederen:

– Ved å få en spesialistgodkjenning har man et register over hvem og hvor mange godkjente spesialister vi har i klinisk allmennsykepleie i Norge.

– Vi vil jobbe videre for at det settes i gang en utredning for utvidet rettigheter for de som er godkjente spesialister. Jo flere godkjente spesialister vi er, jo lettere er det å argumentere for behovet for utvidende rettigheter, sier hun.

Stilling og masterlønn

Sykepleier og fersk spesialist Stine Eriksen i Sarpsborg mottok sin offentlige godkjenning i desember.

Hun forteller at for henne fulgte den mest merkbare endringen før spesialistgodkjenningen.

I fjor vår fikk hun tilbud om en nyopprettet stilling som fagutviklingssykepleier på Helsehuset i Sarpsborg kommune:

– Jeg fikk da arbeidsoppgaver hvor jeg fikk bruk for masterutdanningen min. Både hovedtillitsvalgt og min leder jobbet for at jeg skulle få masterlønn, og det fikk jeg. Jeg har heldigvis en leder som ser behovet for og mulighetene i det å ha en AKS-sykepleier i den stillingen, sier hun.

Ønsker å veilede og gi råd klinisk

Stine Eriksen var tilbake fra foreldrepermisjon i oktober, og innholdet i stillingen er fremdeles under utforming.
 
– Det ligger i kortene at stillingen kan og bør formes i tråd med behovene på Helsehuset og den kompetansen jeg har som AKS-sykepleier. Jeg kan jobbe med fagutvikling, men på sikt ønsker jeg også å kunne veilede og gi råd klinisk, sier hun.

Håper og tror på nye fullmakter

Hun ser for seg at spesialistgodkjenningen er steg 1. Steg 2 håper og tror hun vil bli at det legges enkelte nye fullmakter til godkjenningen.
 
– Jeg vil påstå at masterutdanningen gir et godt grunnlag for å kunne rekvirere enkelte blodprøver og bestille røntgen, for eksempel. Her er det ikke snakk om å overta legens rolle. Jeg er sykepleier med en utdanning som gir et godt faglig og praktisk fundament for å gjøre enkelte kliniske vurderinger. Det tror jeg vil kunne avlaste legene, men ikke erstatte, understreker hun.

Lene Simensen Rød er leder på Helsehuset i Sarpsborg. 

– Hva tilfører det Helsehuset å ha en sykepleier med både AKS-master og spesialistgodkjenning?

– Det tilfører oss veldig mye, faglig sett, svarer Rød og utdyper:

– Vi har fått på plass Stine som den personen som holder i den røde tråden på fagutvikling i hele huset. Denne virksomheten består av korttid, KAD, palliative plasser og rehab, og vi har mye fokus på fagutvikling og kompetanseheving.

– Ser du for deg at AKS-sykepleieren på sikt også skal jobbe klinisk hos dere?

– Ja, Stine brenner for det kliniske og er allerede i gang med å være «hands on». Det vil si korte besøk på avdelingene med fastlagte temaer, for eksempel EKG og praktisk øving.

– Dette er et fantastisk løft for ansatte her, og vi er foreløpig kun i startgropen, men avtalte dager er lagt inn i årshjul og vår kompetanseplan, forteller hun.

På spørsmål om AKS-sykepleiere med spesialistgodkjenning – som bruker den kompetansen inn i arbeidet – bør ha lønn på masternivå, er ikke lederen ved Helsehuset i Sarpsborg i tvil:

– Ja, selvsagt, svarer hun.