De fem sykepleiere på akuttmottaket i Drammen er de første som
har fullført masteren avansert klinisk sykepleie med fordypning i
akuttsykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen.
Utdanningen startet i 2015, og det er ni sykepleiere til som nå er
i utdanningsløpet med fordypning i akutt.
Det var avdelingssjefen som for noen år siden tok initiativet
overfor universitetet med ønske om at noen sykepleiere ved
akuttavdelingen skulle bli avanserte kliniske sykepleiere
(AKS-er).
På akuttavdelingen er det flere oppgaver som nå gjøres av LIS1
(tidligere kalt turnusleger), som også kan utføres av sykepleiere
med utdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS).
Kim Gaarde, som er fagutviklingssykepleier, har vært med på å
planlegge hvordan den nye rollen skal utformes. Det har vært et
grundig forarbeid å definere hvilke oppgaver som kan egne seg til å
bli utført av AKS-sykepleierne.
– Områder som pekte seg ut, var hoftebrudd, commotio og enkle
frakturer i hender, håndledd, armer, føtter og bein, forteller
han.
Skal jobbe mer med ortopediske pasienter
Fra nå av kan AKS-sykepleierne ta innkomsten av ortopediske
pasienter. På sikt vil det også bli flere pasienttyper.
Hvis pasienten må legges inn, som ved hoftebrudd, har det vært
LIS1-legene som tar over, men fra nå av kan AKS-sykepleierne gjøre
denne oppgaven, stille diagnose og utføre hofteblokade, det vil si
lokal anestesi.
Fra før av har akuttmottaket egne sykepleiere på poliklinikken
(fraktur-sykepleiere)
som har blitt opplært til å gjøre spesialiserte oppgaver. De
håndterer småskader og brudd for de pasientene som kan reise
hjem raskt. Disse oppgavene skal nå også AKS-sykepleierne
gjøre.
– Hoftebruddpasienter blir ofte liggende lenge og vente på
smertelindring. Anestesilegen har mange oppgaver i mange
avdelinger, så det kan ta tid før pasientene får hjelp. Vi ser at å
kunne gi denne smertelindringen sparer pasientene for venting
og avlaster legen, sier Gaarde.
Forskriver, men legen må godkjenne
Av medisinhåndtering skal AKS-sykepleierne kunne forskrive
smertestillende og kvalmestillende medikamenter og klare væsker til
definerte pasienter som AKS-sykepleierne har ansvaret for. Dette
etter dispensasjon, men legen må signere forordningen i løpet av
vakten.
Gaarde mener AKS-sykepleierne i større grad kan få et helhetlig
bilde av pasientene enn andre sykepleiere som har spesialiserte
oppgaver. De vil kunne gjøre en mer utfyllende og nøyaktig
vurdering av pasientens sykehistorie, forklarer han.
Fast med i sepsisteamet
De skal også inngå i sepsisteamet i stedet for en av to
sykepleiere, for å styrke kompetansen ved mottak av de sykeste
pasientene.
I traumeteamet skal det også være AKS-sykepleiere, men mer for å
følge med og observere hva som blir sagt og gjort. De av
traumepasientene som har ortopediske skader, kan følges opp videre
av AKS-sykepleiere.
– Det blir en prioritering i hverdagen. Det er ikke opprettet
egne stillinger for AKS-sykepleierne, sier Gaarde.
Han tror det på sikt vil være behov for å konvertere
sykepleierstillinger til blant annet AKS-sykepleierstillinger i
prosessen med å gjøre et akuttmottak til spesialavdeling.
– I første omgang vil AKS-sykepleierne jobbe i team med de andre
som de hittil har gjort, men vil ikke ha det vanlige
pasientansvaret slik det er definert i dag. Men AKS-sykepleierne
vil gjøre vanlige sykepleieroppgaver. Det er ikke hver dag de
spesialiserte oppgavene vil dukke opp.
Positive leger
– Hvordan reagerer resten av kollegaene?
– Vi har informert avdelingen, men vi er nok ikke helt i mål med
å utforme dette. Spørsmål vil dukke opp når vi er i gang. Det blir
en evaluering etter 4–6 uker. Det er en levende prosess der veien
blir til mens vi går.
– Hvordan reagerer legene på at sykepleiere skal overta
LIS1-legenes oppgaver?
– Der har vi møtt lite motstand. De ser på det som en avlastning
at sykepleiere tar over noen av deres oppgaver. Det gir dem en
bedre hverdag. Det er likevel nok pasienter å ta av, sier
Gaarde.
Seksjonsoverlege på akuttmottaket, Jørn Einar Rasmussen,
bekrefter at AKS-sykepleierne ønskes velkommen i avdelingen.
– Jeg tror de kan bli viktige samarbeidspartnere, for eksempel i
tospann med LIS3 AMM, som er de nye akuttlegene, sier Rasmussen,
som selv er sykepleierutdannet og nå den første legen med
spesialisering i akutt- og mottaksmedisin i Norge.
Mener akuttmottaket egner seg godt
Det vil ikke være vanskelig å finne oppgaver til
AKS-sykepleierne, og Rasmussen regner med at de oppgavene som til
nå er definert, bare er begynnelsen. Om noen år vil
AKS-sykepleierne kunne utføre flere oppgaver i halvøyeblikkelig
poliklinikk og ø-hjelpspoliklinikk, spår han.
– Akuttmottaket er et godt sted å ha AKS-sykepleiere, da det er
nok av leger å sparre med, og man kan utvikle rollen og kompetansen
i trygge rammer, sier han.
Rasmussen er oppgitt over en del av diskusjonen rundt
sykepleiernes nye rolle. Blant annet har mange i sosiale medier
vært kritisk til at sykepleieren skal gjøre legeoppgaver. Rasmussen
mener mange av dem som er kritiske, ikke helt vet hva de snakker
om.
– At sykepleierne får mer kunnskap, og at man dermed får mer
kompetanse rundt pasientene, kan da ikke være annet enn positivt?
Problemet med enkelte videreutdanninger har vært at sykepleierne
kommer tilbake til avdelingen og fortsetter med de samme oppgavene
de tidligere utførte. Det at AKS-sykepleierne nå får nye definerte
oppgaver, i tillegg til å øke sykepleiekompetansen, kan være en
positiv utvikling, mener han.
– Kritikerne tenker heller ikke på at sykepleiere som jobber i
ett felt i mange år, som for eksempel å inneha definerte roller i
et akuttmottak, blir veldig kompetente i den rollen, mer enn en
LIS1-lege vil klare å oppnå, da disse roterer hver 6. måned og
ikke oppnår samme mengdetrening.
Flere steder utdanner AKS-sykepleiere
I Norge er det Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen,
Universitetet i Oslo, Lovisenberg diakonale høgskole og
Høgskolen i Innlandet som har masterutdanninger i avansert klinisk
sykepleie. Men programmene er forskjellige.
I Drammen lærer studentene hovedsakelig å
undersøke pasientene, vurdere og sette i gang tiltak. Et halvt
år av studiet er fordypning i ett felt, for eksempel akutt, som
AKS-sykepleierne på akuttmottaket har. En praksisperiode i løpet av
studiet er knyttet til retningen studentene ønsker å fordype seg i,
forklarer Pia Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Det er per i dag 18 studenter som er uteksaminert fra
programmet, og 80 studenter er under utdanning.
Varierende studieprogrammer er noe av bakgrunnen for at
departementet i våres foreslo en master som skal være lik for
alle, og som også skal gi en spesialistgodkjenning. Navnet på den
nye masteren vil være «avansert klinisk
allmennsykepleier».
Les mer om regjeringens forslag her:
Vil ha spesialister i allmennsykepleie
Høringsfristen for forslaget til ny forskrift gikk ut 1. juli.
Det er meningen at forskriften skal tre i kraft fra nyttår.
