– Gi trygghet, støtte, forebygg og lag skreddersydde planer

Kreftsykepleierne, kardiologiske sykepleiere, helsesykepleierne og AKS-sykepleierne har svart Sykepleien på spørsmålet om hva sykepleiere i deres fagfelt kan gjøre for bedre å ivareta psykisk sykes fysiske helse.

Slik svarer de:

Tanja Alme og Merete Kløvning, NSFs faggruppe for Kreftsykepleiere

Gi trygghet og forutsigbarhet. I møte med kreftrammede som har psykiske lidelser, skal kreftsykepleier bidra med god informasjon og skape trygghet og mest mulig forutsigbarhet. Dette vil være sentralt for det videre forløpet. Det kan være behov for tett opp­følging både av angstproblematikk og andre psykiske vansker som gjør det utfordrende å gjennomføre undersøkelser og behandling. Også mellom behandlingene vil det være behov for kontaktpunkter. Alkoholvaner og medikamentbruk må kartlegges nøye, og kreftsykepleierne har kunnskap om hvordan ulike medikamenter kan påvirke behandlingen og kan gi god informasjon rundt dette.

Kreftsykepleiere i kommunen og i helseforetak kan på individnivå fungere som bindeledd og være ressurs for psykisk helseteam eller andre som følger opp pasienten, og bidra med nødvendig kompetanse for å ivareta den enkelte best mulig.

Det er også viktig at kreftsykepleiere kan bidra med lavterskeltjenester som kan forebygge senskader og komplika­sjoner etter kreftbehandling. Dette vil også kunne være med på å gi økt mestring samt bedre fysisk og psykisk helse. Uavhengig av om en har en psykisk lidelse eller ikke, må mennesket sees som en helhet. Alle har vi en psykisk helse, og vi må være bevisst på at fysisk og psykisk helse påvirker hverandre på godt og vondt.

Hege Andersen Amofah, Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Gi mer støtte. Kardiologiske sykepleiere har god faglig kunnskap til å gi informa­sjon og oppfølging om endring av livsstil som kosthold, fysisk aktivitet og røykestopp, primærforebyggende på skole og arbeidsplass, og sekundærforebyggende på hjerte­rehabiliteringer.

Sykepleierdrevne poliklinikker kan hjelpe psykisk syke til å få like god behandling og oppfølging som normalbefolkningen, med hyppig kontakt og strukturert opplæring, tilbakemeldinger og klinisk støtte. Ved regelmessig helsesjekk kan en oppdage og forebygge tilstander som krever akutthjelp.

Psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Livsstilsfaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold er grunnleggende for fysisk og psykisk helse. Tiltak for å redusere ­døde­­­ligheten som følge av hjerte- og karsykdom har dokumentert effekt, også for personer med psykiske lidelser. Slike tiltak må gjennomføres av rette fagfolk, og denne pasientgruppen vil kreve mer støtte og oppfølging enn andre.

Ann Karin Swang, Landsgruppen av Helsesykepleiere

Forebygg i familien. Skal man nå målet om å redusere dødelighet, er det nødvendig med helsefremmende og forebyggende tiltak tidlig for hele familien.

Helsesykepleiere kan bidra til å styrke den fysiske helsen til alle gjennom helse­opplysninger og universelle tiltak. Det vil også bidra til bedre fysisk helse til psykisk syke. Helsesykepleiere bidrar også i å styrke den psykiske helsen, selv om yrkesgruppen ikke jobber direkte med voksne psykisk syke.

Ved individuelle behov, for eksempel ved funn av utfordringer i den fysiske helsen, kan helsesykepleiere bistå med ­ekstra oppfølging og/eller henvisning videre til andre instanser som kan hjelpe. Arbeid med å redusere sosiale for­skjeller i samfunnet, som helsesykepleiere er opptatt av, er også med på å bidra til bedring i helse og til å redu­sere dødelighet.

Temaet psykisk sykdom er fortsatt tabubelagt. Det er viktig å fokusere på dette, og man må starte tidlig. Vi tenker at «barndommen går i generasjoner», og at det er mye som kan forebygges i en familie som opplever psykisk sykdom. For å bryte den vonde sirkelen må det inn gode forebyggende tiltak i hele familien.

Kine Myhre-Nilsen, NSFs faggruppe for avansert klinisk allmennsykepleie

Skreddersy planer. Personer med psykiske utfordringer er disponert for fysisk sykdom som for eksempel kols, diabetes og hjerte-/karsykdom. Avansert klinisk allmennsykepleie handler om å se mennesket bak sykdommene og utfordringene, og skal bidra til å finne en behandlingsplan som sikrer best mulig etterlevelse av behand­ling og oppfølging for pasienten, uavhengig av diagnoser.

Hvis man kun ivaretar behandling av kols og hjertesvikt hos en pasient som også har levd med angst og depresjon i flere år, vil man i mange situasjoner ende opp med en pasient med dårligere forutsetninger til etterlevelse av behandlings­opplegget. Dette vil igjen føre til fare for tidligere død hos dem som lever med psykiske og somatiske sykdommer/lidelser.

Mange pasienter trenger helsepersonell til å veilede og hjelpe til med å finne det beste behandlingsopplegget for akkurat ham eller henne, ikke kun få presentert en «behandlingsfasit» på isolerte sykdommer. Allmennsykepleiere har kompetanse til å bidra med slike skreddersydde behandlingsplaner.

Les også hvordan forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen svarte på Sykepleiens spørsmål: – Arbeider vi helhetlig for pasienter med psykiske lidelser?