To Sintef-rapporter viser liten effekt av pakke­forløpene for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus kom i 2019. Der heter det at «somatisk helse og levevaner skal kartlegges under utredning og følges opp som en integrert del av behandlingen, i et samarbeid mellom fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste».

Sintef har intervjuet over 3400 ansatte i psykisk helsevern for å evaluere pakkeforløpene. Der kommer det frem at kun rundt 20 prosent mener pakkeforløp i noen grad har bidratt til gode levevaner og bedre ivaretakelse av somatisk helse.

I Sintefs andre rapport, som kom i år, er det intervjuet 62 brukere og 13 pårørende innen psykisk helsevern om pakkeforløpene.

Der sier flere at de opplever at deres somatiske helse ikke blir tatt på alvor i møte med behandlingsapparatet innen psykisk helse og rus. De trekker frem hvordan det psykiske kan påvirke det fysiske og omvendt, og at dette er noe de ønsker mer oppmerksomhet rundt.

Flere forteller at det ved innkomst på døgn eller ved oppstart i poliklinikk er blitt gjort en enkel kartlegging av levevaner, men at dette i liten grad har blitt fulgt opp videre i et poliklinisk behandlingsforløp.

Les også: Alvorlig psykisk lidelse rammer hele kroppen

Hjertefrisk – en algoritme til hjelp

Petter Andreas Ringen var fagansvarlig for den tiltakspakken i pakkeforløpet som omhandler somatisk helse og levevaner.

Han er psykiater ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved enhet for voksenpsykiatri ved Universitetet i Oslo.

Ringen forklarer at det er mye rapportering knyttet til å bruke pakkeforløpet.

– Sykehusene må lage rapporteringssystemer for dette. Jeg er derfor redd at det kan drukne litt i konkurranse med alt annet som skal rapporteres. Men mitt inntrykk er at det nå er i ferd med å sette seg litt mer.

Selv forsker han på risikoreduserende intervensjon for denne gruppen pasienter.

– Foreløpige resultater i mai 2021 fra Norge tyder på at det er mange risikoforhold som ikke blir fanget opp, og at det gjøres for lite intervensjoner selv der vi vet om risikoforholdene. Jeg tror flere kunne vært fanget opp hvis helsepersonell var flinkere til å bruke den somatiske tiltakspakken i pakkeforløpet.

I tillegg anbefaler han algoritmen «Hjertefrisk». Det er et enkelt verktøy for både leger og sykepleiere som har pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer i kardiometabolsk risikogruppe. Tabellen har seks risikoområder med tilhørende tiltak og mål.

Ringen er nemlig klar på at det ikke er nok bare å spørre om livsstilen, det må følges opp med tiltak og monitorering.

Tiltak som hjelper

– Hvilke tiltak hjelper best?

– Motiverende intervju er metoden med best dokumentasjon for bruk for livsstilsendringer, for eksempel for røykeslutt. Et tredagers kurs til helsepersonell som ønsker å lære seg den metoden, kan hjelpe mye, sier Ringen.

På Helsedirektoratets nettside finnes både podkast, øvelser og filmer om motiverende intervju.

Ringen fremholder røykestopp som det mest effektfulle tiltaket man kan gjøre, fordi det er så skadelig å røyke.

– En studie har vist dobbelt så gode resultat av å ha en røykesluttrådgiver som kommer hjem til pasientene, men etter to års oppfølging «fader» dessverre resultatene ut. Det er ofte veldig vanskelig å få folk til å slutte å røyke, så man må jobbe langs flere akser og tilpasse individuelt. Det kan også hjelpe å ha lavere terskel for å bruke røykestopp-medikamenter.

– Nikotinsubstitutt som plaster og tyggis og slikt?

– Det kan brukes her som ellers, men jeg tenkte mer på reseptbelagte legemidler. Vi trenger nok en mer aggressiv tilnærming der. Man har vært redd for at den lette dopaminfrigjøringen man får av disse legemidlene, skal gi uheldige virkninger for pasienter med psykoseproblematikk, men studier så langt viser at det har vært godt tolerert og lite forverring av schizofrenisymptomene.

Svensk tiltak: Årlig samtale og undersøkelse

I 2016 innførte Västra Götaland i Sverige en årlig somatisk sjekk av langvarige psykisk syke.

Pasienten får en samtale med sin kontaktperson som vanligvis er en sykepleier, så treffer legen pasienten og sammenfatter resultatene fra samtalen, labprøver og somatisk status. På den måten sikrer de seg at somatiske forandringer fanges opp.

– Hadde det vært noe for Norge?

– Det er en annen måte å gjøre noe av det vi gjør i pakkeforløp på. Kan hende er det en smartere vri, siden den er så konkret, sier Ringen.

Ulf Svensson er medisinsk rådgiver i Västra Götalands-regionen og påpeker at de har ingen statistikk som kan vise effekten av den årlige sjekken ennå.

– Men vårt håp er at man konsentrerer seg om disse pasientenes livsvaner og somatiske tilstand, både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Vi vet at denne gruppen pasienter har en økt sykelighet blant annet med metabolske tilstander, men også kreftsykdommer, sier Svensson.

Legemidlenes rolle

– En god behandling av grunnlidelsen er viktig fordi det er så mye i egenomsorgen som henger sammen med det, sier Petter Andreas Ringen.

Det betyr at man må finne frem til riktig legemiddel og riktig dose i hvert tilfelle. Ved schizofreni gis vanligvis antipsykotika. Ved bipolar lidelse gis enten litium, enkelte antiepileptika eller enkelte antipsykotika. Antidepressiva brukes ved alvorlig depresjon.

Alle legemidler har mulige bivirkninger, og spesielt noen psykofarmaka er kjent for å kunne gi fysiske helseproblemer som vektøkning og motoriske forstyrrelser. Ringen anbefaler å oppsøke lærebøker for å lære seg hvilke bivirkninger de ulike legemiddelgruppene kan ha, men sier dette er det aller viktigste å vite om bivirkninger som kan påvirke dødelighet av somatiske sykdommer:

– For psykofarmaka er det spesielt noen andregenerasjons antipsykotika og noen antiepileptika som kan gi vektøkning. Førstegenerasjons antipsykotika er mest kjent for å kunne gi motoriske/ekstrapyramidale bivirkninger, men også andre kan gi det.

– Dersom man oppdager bivirkninger, er det vanlig å erstatte med legemidler i samme klasse med en kjent mildere bivirkningsprofil på det problematiske området.

– Det er også viktig å vite om sjeldnere bivirkningsrelaterte tilstander knyttet til enkelte psykofarmaka som kan gi akutt alvorlig tilstand, som hjertearytmier og neytropeni (redusert antall av en viss type hvite blodceller, red.anm.). Dette kan forebygges med oppfølging med EKG og blodprøver. Serotonergt syndrom er en alvorlig akuttilstand som må gjenkjennes og behandles raskt.

Etterlyser tydeliggjøring av sykepleiefaglig innsats

Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, henviser til de to Sintef-rapportene om pakkeforløpene innen psykisk helsevern (omtalt over) og mener mye fortsatt gjenstår før vi oppnår intensjonene, spesielt i oppfølging av somatisk helse i psykisk helsevern.

– En tydeliggjøring av sykepleiefaglig innsats og kompetanse i pakkeforløpene vil bidra til langt bedre oppfølging av somatisk helse i tillegg til økt brukermedvirkning og pårørendeinvolvering, sier han.

Kunnskapsdepartementet har nedsatt en programgruppe som har utarbeidet nye retningslinjer for en masterutdanning for sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Høringsfristen er 20. september.

I forslaget til forskrift står det at kandidaten skal bidra til økt kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom kropp, følelser og tanker og hvordan styrke den enkeltes evne til å håndtere slike sammenhenger for å bedre den enkeltes livskvalitet og gi flere leveår.

– Denne utdanningen er sårt tiltrengt og vil kunne bedre behandlingstilbudet for flere av dem som er mest utsatte for å få varig helsesvikt, redusert livskvalitet og forkortet levetid, sier Rolland.