fbpx – Arbeider vi helhetlig for pasienter med psykiske lidelser? Hopp til hovedinnhold

– Arbeider vi helhetlig for pasienter med psykiske lidelser?

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
MINDRE TID: Sykepleiere i somatikken, uansett sektor, har mindre og mindre tid til å forstå pasientens sinn, skriver Larsen.  Foto: Marit Fonn

– Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men vi må også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Sykepleiere legger sin ære i å gjøre pleien helhetlig, koordinert og omsorgsfull. Det handler om å se hele mennesket med soma og psyke – kropp og sjel – i tillegg til det sosiale og åndelige. Sykepleiere snakker om at de, allerede når de åpner døra til pasienten, kjenner etter lukt av urinveisinfeksjon, sukker i blodet eller betennelse i såret.

Vi observerer om du fortsatt leser aviser, og om du har fått i deg annen drikke enn kaffe det siste døgnet. Vi vurderer hvilke hjelpemidler du har tilgjengelig, og hvorvidt du trenger profesjonell hjelp for å kunne klare deg selv i hjemmet ditt. Dette gjør vi samtidig som vi deler ut medisiner, måler puls eller blodtrykk eller tar praten om sorg, symptomer og relasjoner. Sykepleie er et helhetlig arbeid.

Mindre tid til å forstå pasientens sinn

Men hva med psykisk syke pasienter – de som har redusert levetid med dramatiske 15–20 år? Hvorfor aksepterer vi et slikt prognosetap? Jobber vi egentlig helhetlig i alle sektorer når vi møter denne pasientgruppen?

Sykepleierprofesjonene representerer den største profesjonsinnsatsen innen helsetjenestene. Vi arbeider i alle sektorer over hele landet. Sykepleiere kan alltid og overalt bidra til å forebygge, behandle og pleie faresignaler og symptomer – om vi oppdager pasientene og anerkjenner behov for helhetlig pleie og omsorg.

Slik sykepleie strider mot omsorgsfull hjelp.

Vi møter på minst to problemer ved å arbeide helhetlig. For det første har sykepleiere i somatikken, uansett sektor, mindre og mindre tid til å forstå pasientens sinn.

Kroppens behov for behandlingsprosedyrer prioriteres og måles. De som virkelig trenger hjelp ut over grunnleggende, kroppslige behov, får kanskje tilbud om ekstratjenester som prest eller sosionom. Slik sykepleie strider mot omsorgsfull hjelp, gjør sykepleierne emosjonelt utmattet, og muligheten til å forebygge prognosetap går tapt.

Schizofreni er ikke bare psykologi

For det andre har sykepleiere innen psykisk helsetjenester ingen lovregulert plass i tverrfaglige team. Det kan synes som om behandling i form av terapi og medikamenter er viktigst, mens pleien av individets hele forvitrer – og særlig kroppslige behov blir nedprioritert.

Ingen blir friske til sinns om kroppen mangler vitaminer, vann eller pust. Ingen får sunne sinn om sår, betennelser og smerter ikke behandles og lindres.

En sykdom som schizofreni er ikke bare psykologi. Den fører til endringer i hormoner, lungefunksjon, forstyrrelser i tarmen, endringer i immunsystemet, økt risiko for autoimmune sykdommer, endringer i temperaturregulering, menstruasjonsforstyrrelser og endret hjerterytme.

Bipolar lidelse har tradisjonelt vært forstått som en syklisk sykdom, men nyere forskning peker på progredierende trekk ved lidelsen som fører til tidlig aldring.

Forskning viser at komorbide somatiske lidelser som diabetes, hypertensjon og dyslipidemi, ble underdiagnostisert hos pasienter med psykiske lidelser.

Flere psykologer er ikke svaret på alt

Fastlegeordningen i Norge fungerer best for dem som oppsøker fastlegen, noe disse personene ofte ikke gjør. Denne pasientgruppen blir under- og feildiagnostisert i langt større grad enn befolkning for øvrig.

Når sykdom først inntreffer, så er dette en pasientgruppe som i tillegg har vansker med å opprettholde behandling uansett diagnose eller medikament.

Bent Høie har sagt det flere ganger: «Hadde dette vært en annen pasientgruppe, så hadde vi aldri godtatt det.» Det er sant. Den somatiske helsetjenesten er førstelinja, også for pasienter med psykisk helse- og rusproblematikk.

Forebygging av livsstilssykdommer knyttet til røyk, alkohol, dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet er enkelt å se, men krever ressurser over tid som ikke er avsatt i noe system uansett «gyllen regel».

Sykepleiere kan sørge for at du og jeg kan få mange gode år selv om vi skulle få en psykisk diagnose.

Det som er på høy tid at Høie gjør noe med selv, er å sørge for at nasjonale fagmyndigheter gir sykepleiere – uansett sektor – et tydelig mandat til å redusere gapet i levealder. Flere psykologer i kommunene er riktig, men likevel ikke svaret på alt.

Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men med riktig oppgavedeling satt i system som gir nøkkelpersonell både ressurser og klargjort ansvar, kan sykepleiere sørge for at du og jeg kan få mange gode år selv om vi skulle få en psykisk diagnose.

Som sykepleiere må vi også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.

Vi må presse frem helhetlig sykepleie

Sykepleierne skal møte hele mennesker og ikke bare et hjerte, en hofte eller en diagnose. Hele mennesker trenger hjelp ut fra sine måter å leve i livene sine på, og dermed må enhver pleie ta utgangspunkt i dette individets behov.

Det handler ikke bare om en kropp som følger naturvitenskapelige lover, men som sinn hvor håp, mot og mestring kommer fra nettopp dette menneskets livserfaringer i relasjon med den annen. Likedan må sinnets utfordringer også pleies gjennom å ivareta grunnleggende, kroppslige behov.

Vi har lært bedre. Hvem hadde den fikse idé at sykepleiere ikke skal kunne arbeide slik vi har lært på utdanningen? Jeg vil ha frem flere ulydige sykepleiere som presser frem helhetlig sykepleie uansett sektor og pasientgruppe. Fordi det er jobben vår.

Om psykisk helsehjelp består av varme hender uten ressurser og plass til å bruke riktig kompetanse, så forsvinner livsår som sand gjennom kalde fingre.

Les også:

Alvorlige psykiske lidelser rammer hele kroppen

Psykiske lidelser rammer hele kroppen
Illustrasjon: Monica Hilsen

Alvorlig psykisk syke dør 10–15 år før tiden av somatiske sykdommer. Hvorfor er det slik, og hva kan sykepleiere gjøre med det?

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer dør 15–20 år tidligere enn resten av befolkningen, i gjennomsnitt.

Tallet bygger på en svensk undersøkelse fra 2013. (Se graf under.)

Andelen som dør av selvmord og ulykker, er høy. Tar man disse dødsfallene ut, viser beregningen at alvorlig psykisk syke får livene sine forkortet med 10–15 år på grunn av somatiske sykdommer som kunne vært forebygget eller behandlet.

Den vanligste dødsårsaken hos alvorlig psykisk syke som dør av somatiske sykdommer, er hjerte- og karsykdom.

– Særlig innenfor schizofrene og bipolare lidelser

– Det er særlig innenfor schizofrene og bipolare lidelser man ser denne overdødeligheten, og den er litt høyere for menn enn for kvinner, påpeker Petter Andreas Ringen.

Han er psykiater ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved enhet for voksenpsykiatri ved Universitetet i Oslo.

SVENSKE TALL: Grafen viser antall tapte leveår for personer med schizofreni og bipolare lidelser av «naturlige årsaker», det vil si at ulykker og selvmord ikke er medregnet. – Det er ikke grunn til å tro at tallene er veldig annerledes i Norge, sier Petter Andreas Ringen.  

 

Flere årsaker

Årsakene til den høye overdødeligheten kan være flere.

– Bildet er komplekst. Vi har ikke vist at overdødeligheten øker med bruk av antipsykotika. Det handler om en interaksjon mellom genetikk, livsstil og medikamenter. Personer med schizofreni har en enorm overforekomst av røyking. De har dårligere egenomsorg og er mindre hjelpesøkende, og i tillegg leverer vi dårligere helsetjenester til denne gruppen, sier Ringen.

I kapittelet om somatisk helse og levevaner i pakkeforløpet for psykisk helse og rus, som Ringen hadde fagansvaret for, er disse årsakene til overdødeligheten hos alvorlig psykisk syke listet opp:

  • genetisk sårbarhet knyttet til psykisk lidelse
  • levevaner:
    – røyking
    – skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler
    – usunt kosthold
    – inaktiv livsstil
    – søvnproblemer
  • psykososialt stress og ensomhet
  • bivirkninger av legemidler
  • infeksjoner og andre sykdomstilstander forårsaket av rusmiddelbruk
  • manglende diagnostisering og forsinket behandling

– Rammer hele kroppen

– Skillet mellom kroppslig og psykisk sykdom er nok kunstig. Alle psykiske lidelser kan gi kroppslige manifestasjoner. Noen ganger kan de debutere med kroppslige eller nevrologiske symptomer. For eksempel smerter, lammelser, apati og forvirring, sier Ringen.

I 2019 holdt han og lederen i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, hvert sitt foredrag der de snakket om overdødeligheten hos dem med schizofrene lidelser, i regi av Hjernerådet.

Malt presenterte en lang liste over hvilke kroppslige symptomer de med schizofrene lidelser kan ha, som ikke er relatert til medisineringen.

Han nevnte blant annet nevrologiske forstyrrelser, hormonelle endringer, endringer i lungefunksjon, funksjonsforstyrrelser i tarmen, økt risiko for autoimmune sykdommer, forstyrrelser i elektrolyttnivået, metabolismen, menstruasjonen og døgnrytmen, redusert sårtilheling, forstyrret lysrefleks i øynene og endret mat- og vanninntak. I tillegg er nevroendokrine nettverk som knytter sammen sensoriske, hormonelle og homøostatiske signaler til en rekke sosiale atferdsvariabler, endret.

– Schizofreni er en utviklingsforstyrrelse i sentralnervesystemet, men den rammer hele kroppen, konkluderte Malt.

– Denne listen er ikke kontroversiell, men noe av det er veldig sjelden, kommenterer Ringen til Sykepleien.

80 prosent arvelig

Han forklarer at det er rundt 80 prosent arv bak schizofrene og bipolare lidelser.

– Vi har funnet at man sammen med en genetisk sårbarhet for en psykisk lidelse også kan arve en genetisk sårbarhet for en somatisk risikotilstand, sier han.

For eksempel har risikogener for schizofreni forbindelser med immunforsvaret i hele kroppen.

– Når vi legger dette sammen med den voldsomme somatiske oversykeligheten ved psykiske lidelser, kan vi si at dette dreier seg om «systemsykdommer» som har med hele kroppen å gjøre, sier Ringen.

Immunsystemets rolle

Ved Universitetet i Oslo har Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) vist en sammenheng mellom økt aktivitet i immunsystemet og psykiske lidelser.

– Hva kommer først: økt aktivitet i immunsystemet eller psykisk lidelse?

Vi spør Nils Eiel Steen. Han leder forskergruppen Biologisk psykiatri ved Norment og er overlege ved Oslo universitetssykehus, seksjon for psykoseforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– Mye tyder på at immunsystemet er underliggende og kommer først, vi har blant annet genetiske funn som tyder på det. Vi ser at både økt antall infeksjoner og autoimmune sykdommer gir økt risiko for schizofreni. Men funnene spriker en del. For revmatoid artritt ser det ut til å være motsatt, altså at de med revmatoid artritt har lavere risiko for å lide av schizofreni enn gjennomsnittsbefolkningen. Hva som er mekanismene her, er uklart, så det forsker vi på, sier han.

Status quo for risikofaktorene for hjerte- og karsykdom

At risikoen for hjerte- og karsykdom er høyere for personer med schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon enn hos gjennomsnittsbefolkningen, har vi visst i mange år.

Likevel har det ikke bedret seg noe særlig:

Norment har også undersøkt om det har vært noen endring i risikoforekomsten for hjerte- og karsykdom hos dem med schizofreni og bipolare lidelser fra 2002 til 2017.

Forskerne så på vekt, lipider, blodtrykk og røyking.

– Det var ingen endring hos dem med schizofreni. For dem med bipolare lidelser har det skjedd en svak bedring. Hos gjennomsnittsbefolkningen har forekomsten av risikofaktorene gått ned, med unntak for vekt, sier Nils Eiel Steen.

– Hva betyr dette?

– Det ser ut til at somatiske lidelser hos pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser ikke blir fanget opp av helsevesenet i like stor grad som hos gjennomsnittsbefolkningen. I tillegg får de dårligere behandling.

– Hva kan sykepleiere gjøre med det?

– De må sørge for å øke monitoreringen av vekt, kolesterol, blodtrykk og blodsukker og aktivt jobbe med intervensjoner for økt fysisk aktivitet og røykeslutt hos denne pasientgruppen, sier Steen.

Genene og vekten

Norment var tidlig ute med å vise at antipsykotika kan ha en ugunstig effekt på lipider (fettstoffer i blodet) og hormoner som kan gi økt insulinresistens, uavhengig av vektøkning.

– Det betyr at man også må følge med på lipider og glukose hos pasienter som står på disse medisinene, selv om de ikke har en klar vektøkning, sier Steen.

Norment har videre vist at det er en genetisk kopling mellom BMI, schizofreni, bipolare lidelser og unipolar depresjon (alvorlig tilbakevendende depresjon). Økt BMI ble sett ved bipolare lidelser og mest ved unipolar depresjon. Men for schizofreni var det en negativ sammenheng.

– Pasienter med schizofreni har altså en viss genetisk tilbøyelighet til å ha lav BMI. Det kan jo tyde på at medisiner og livsstil har stor betydning for utviklingen av overvekt hos denne gruppen, sier Steen.

Barndomstraumenes betydning

Norment har også vist at barndomstraumer er viktig for den kommende fysiske helsen i voksen alder. Tidlige traumer disponerer for økt vekt eller sentral fedme (magefett). Forskerne mener årsaken til det er at tidlige traumer kan gi svekket kognitiv kontroll, som kan påvirke evnen til emosjonell regulering. En typisk måte å regulere emosjonelt stress på er ved økt spising.

– Hva kan sykepleiere gjøre med det?

– De bør være oppmerksomme på pasienter som driver med emosjonell spising for å takle følelsene. Da bør pasientene få hjelp til å lære alternative stressmestringsstrategier. Våre funn tyder på at kognitiv trening vil kunne bidra til å styrke god helseatferd hos folk med alvorlige psykiske lidelser, tipser Steen.

Norment har videre vist at barndomstraumer ser ut til å fremskynde aldringsprosessen hos personer med alvorlige psykiske lidelser.

Forskerne så på 1024 voksne personer, 373 med schizofreni, 249 med bipolare lidelser og 402 friske. Så koplet de dette opp mot hvorvidt personene hadde vært utsatt for seksuelle, fysiske eller emosjonelle traumer som barn. De så også på lengden av telomerene til samtlige deltakere.

Telomerer er de beskyttende endestykkene på kromosomene som blir kortere jo eldre vi blir.

– Det viste seg at de som hadde en psykisk lidelse, hadde kortere telomerer enn de som var friske, og de psykisk syke som hadde vært utsatt for traume i barndommen, hadde enda kortere telomerer, sier Steen.

De vanligste fysiske symptomene

– Hvilke er de viktigste og vanligste fysiske symptomene pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan få, som ikke har noe å gjøre med medisineringen?

Vi spør Petter Andreas Ringen.

– Man kan ikke uten videre fastslå hva årsaken kan være, men det sykepleiere særlig skal være obs på, som ikke trenger å være bivirkningsrelatert, er fedme, dårlig blodsukkerregulering, hyperkolesterolemi og hypertensjon. Dette vil jo øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, som er det denne gruppen pasienter dør aller mest for tidlig av, sier han.

Kols er også en kjempeutfordring.

– Det er flere tegn og symptomer på det som sykepleiere bør lære seg. De må bruke sitt kliniske blikk. Man bør også ha lav terskel for å sende disse pasientene til spirometri-undersøkelse, råder Ringen.

Måle livvidde og vekt

– Hva er det viktigste sykepleierne skal spørre om og sjekke?

– Kartlegg levevanene. Spør om kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk og alkohol- og rusbruk. Vekt og livvidde er viktige mål, og kolesteroltest og blodtrykksmåling anbefales en gang i året hos denne pasientgruppen. Du skal ha veldig høyt blodtrykk før du får symptomer.

Ringen sier han har møtt sykepleiere som føler det er stigmatiserende å mål vekt og livvidde på denne pasientgruppen.

– Noen steder henger det nok igjen en gammel kultur med fredagskos hver dag med vafler og boller. Man må få kose seg, liksom. Men det er en balanse der. Sykepleiere kan ha respekt for at forhold rundt kroppen kan være sensitive, men likevel klare å formidle at det er en naturlig del av omsorgen å måle vekt og livvidde.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.