fbpx – Arbeider vi helhetlig for pasienter med psykiske lidelser? Hopp til hovedinnhold

– Arbeider vi helhetlig for pasienter med psykiske lidelser?

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men vi må også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.

Sykepleiere legger sin ære i å gjøre pleien helhetlig, koordinert og omsorgsfull. Det handler om å se hele mennesket med soma og psyke – kropp og sjel – i tillegg til det sosiale og åndelige. Sykepleiere snakker om at de, allerede når de åpner døra til pasienten, kjenner etter lukt av urinveisinfeksjon, sukker i blodet eller betennelse i såret.

Vi observerer om du fortsatt leser aviser, og om du har fått i deg annen drikke enn kaffe det siste døgnet. Vi vurderer hvilke hjelpemidler du har tilgjengelig, og hvorvidt du trenger profesjonell hjelp for å kunne klare deg selv i hjemmet ditt. Dette gjør vi samtidig som vi deler ut medisiner, måler puls eller blodtrykk eller tar praten om sorg, symptomer og relasjoner. Sykepleie er et helhetlig arbeid.

Mindre tid til å forstå pasientens sinn

Men hva med psykisk syke pasienter – de som har redusert levetid med dramatiske 15–20 år? Hvorfor aksepterer vi et slikt prognosetap? Jobber vi egentlig helhetlig i alle sektorer når vi møter denne pasientgruppen?

Sykepleierprofesjonene representerer den største profesjonsinnsatsen innen helsetjenestene. Vi arbeider i alle sektorer over hele landet. Sykepleiere kan alltid og overalt bidra til å forebygge, behandle og pleie faresignaler og symptomer – om vi oppdager pasientene og anerkjenner behov for helhetlig pleie og omsorg.

Slik sykepleie strider mot omsorgsfull hjelp.

Vi møter på minst to problemer ved å arbeide helhetlig. For det første har sykepleiere i somatikken, uansett sektor, mindre og mindre tid til å forstå pasientens sinn.

Kroppens behov for behandlingsprosedyrer prioriteres og måles. De som virkelig trenger hjelp ut over grunnleggende, kroppslige behov, får kanskje tilbud om ekstratjenester som prest eller sosionom. Slik sykepleie strider mot omsorgsfull hjelp, gjør sykepleierne emosjonelt utmattet, og muligheten til å forebygge prognosetap går tapt.

Schizofreni er ikke bare psykologi

For det andre har sykepleiere innen psykisk helsetjenester ingen lovregulert plass i tverrfaglige team. Det kan synes som om behandling i form av terapi og medikamenter er viktigst, mens pleien av individets hele forvitrer – og særlig kroppslige behov blir nedprioritert.

Ingen blir friske til sinns om kroppen mangler vitaminer, vann eller pust. Ingen får sunne sinn om sår, betennelser og smerter ikke behandles og lindres.

En sykdom som schizofreni er ikke bare psykologi. Den fører til endringer i hormoner, lungefunksjon, forstyrrelser i tarmen, endringer i immunsystemet, økt risiko for autoimmune sykdommer, endringer i temperaturregulering, menstruasjonsforstyrrelser og endret hjerterytme.

Bipolar lidelse har tradisjonelt vært forstått som en syklisk sykdom, men nyere forskning peker på progredierende trekk ved lidelsen som fører til tidlig aldring.

Forskning viser at komorbide somatiske lidelser som diabetes, hypertensjon og dyslipidemi, ble underdiagnostisert hos pasienter med psykiske lidelser.

Flere psykologer er ikke svaret på alt

Fastlegeordningen i Norge fungerer best for dem som oppsøker fastlegen, noe disse personene ofte ikke gjør. Denne pasientgruppen blir under- og feildiagnostisert i langt større grad enn befolkning for øvrig.

Når sykdom først inntreffer, så er dette en pasientgruppe som i tillegg har vansker med å opprettholde behandling uansett diagnose eller medikament.

Bent Høie har sagt det flere ganger: «Hadde dette vært en annen pasientgruppe, så hadde vi aldri godtatt det.» Det er sant. Den somatiske helsetjenesten er førstelinja, også for pasienter med psykisk helse- og rusproblematikk.

Forebygging av livsstilssykdommer knyttet til røyk, alkohol, dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet er enkelt å se, men krever ressurser over tid som ikke er avsatt i noe system uansett «gyllen regel».

Sykepleiere kan sørge for at du og jeg kan få mange gode år selv om vi skulle få en psykisk diagnose.

Det som er på høy tid at Høie gjør noe med selv, er å sørge for at nasjonale fagmyndigheter gir sykepleiere – uansett sektor – et tydelig mandat til å redusere gapet i levealder. Flere psykologer i kommunene er riktig, men likevel ikke svaret på alt.

Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men med riktig oppgavedeling satt i system som gir nøkkelpersonell både ressurser og klargjort ansvar, kan sykepleiere sørge for at du og jeg kan få mange gode år selv om vi skulle få en psykisk diagnose.

Som sykepleiere må vi også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.

Vi må presse frem helhetlig sykepleie

Sykepleierne skal møte hele mennesker og ikke bare et hjerte, en hofte eller en diagnose. Hele mennesker trenger hjelp ut fra sine måter å leve i livene sine på, og dermed må enhver pleie ta utgangspunkt i dette individets behov.

Det handler ikke bare om en kropp som følger naturvitenskapelige lover, men som sinn hvor håp, mot og mestring kommer fra nettopp dette menneskets livserfaringer i relasjon med den annen. Likedan må sinnets utfordringer også pleies gjennom å ivareta grunnleggende, kroppslige behov.

Vi har lært bedre. Hvem hadde den fikse idé at sykepleiere ikke skal kunne arbeide slik vi har lært på utdanningen? Jeg vil ha frem flere ulydige sykepleiere som presser frem helhetlig sykepleie uansett sektor og pasientgruppe. Fordi det er jobben vår.

Om psykisk helsehjelp består av varme hender uten ressurser og plass til å bruke riktig kompetanse, så forsvinner livsår som sand gjennom kalde fingre.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

0 Kommentarer