Jordmor var slett ikke god

Jeg er født i 1923. Tenk, jeg er over 90 år nå. Jeg måtte føde begge barna mine på mødrehjemmet, for det var helt fullt på sykehuset. Den gangen var det krig i Korea og alle legene som kom innom meg, snakket bare om krigen. Jeg fikk barn i 1950 og 1952. Mannen min måtte be dem om å gå ut og diskutere den krigen en annen plass. De hadde ikke tid til meg i det hele tatt. De maste sånn på meg at jeg måtte se til å bli ferdig, for de andre damene kom og reiste hjem igjen, mens jeg fortsatt lå der uten å ha født. Jeg måtte ligge og ligge og til slutt tok de ut ­datteren min med en tang. Det tok aldri slutt.
Jordmoren på mødrehjemmet var slett ikke god. Hun fikk ikke til å fjerne stingene mine etter­ fødselen og sa at det fikk mannen min gjøre. Har du hørt sånt? Til slutt måtte hun bare ta dem da. Hun lever nok ikke lenger denne damen. Hun kunne nok kanskje være snill også, men hun blåste­ i alt. Hun bare var der. Huff.
Kjenner du doktor Bjørnli? Han var lege her i byen og han var så snill. Søsteren min og jeg traff ham på apoteket og da hilste jeg på ham, for jeg traff ham på mødrehjemmet den gangen. Han takket for at jeg hilste på ham, for det pleide ikke damene å gjøre, siden han var litt høyt på strå. 
Jeg var så utrolig tynn den gangen jeg, at jeg ikke hadde melk. Begge ungene fikk flaske. Jeg må le. Mannen min var så nervøs at han trasket opp og ned i gatene. Ja, ja, det ble nå unger av dem også.