– Det normale skal være å ansette i fulle stillinger

Britt Velsvik er sykepleieren som leder bemanningssenteret på Haukeland universitetssjukehus.

– Bakgrunnen for å opprette senteret er at vi i størst mulig grad ønsker å drifte sykehuset med egne ansatte. Vi bidrar til å øke andelen faste ansatte og tilbyr heltid, sier Velsvik.

– For øyeblikket har 17 sykepleiere hele sin stilling i bemanningssenteret uten tilknytning til en spesiell post. 76 sykepleiere har såkalte kombinasjonsstillinger i 100 prosent, sier Velsvik.

Størstedelen av stillingen er knyttet til én post, resten til senteret.

– Sykehuset ønsker å gjenreise sykepleieryrket til et heltidsyrke, derfor ser vi på ulike løsninger, begrunner Velsvik.

LES hvorfor sykepleierne i kombinasjonsstillinger på Haukeland er urolige: Å være sykepleier på mange ukjente avdelinger går på pasientsikkerheten løs. 

– Snu tankegangen

– Sykehuset ønsker at det normale skal være å ansette i fulle, faste stillinger. Vår policy er at faste stillinger i hovedsak skal utlyses som heltid.

En sengepost som ikke klarer å tilby full stilling alene, kan derfor samarbeide med andre enheter for å få det til, for eksempel poliklinikk, eller med bemanningssenteret.

– De fleste delte stillingene er lyst ut i kombinasjon med bemanningssenteret, sier Velsvik.

Vikariater kan fortsatt lyses ut som deltidsstillinger.

– Men også vikarer får tilbud om heltid i kombinasjonsstillinger.

Velsvik vil snu tankegangen til sykepleiere og ledere:

– Jeg tror at når sykepleierne jobber full tid, så er sykehuset bedre rustet for å ivareta pasientene enn når de jobber mye deltid.

Velsvik understreker at småbarnsforeldre og andre som har rett til det, får jobbe redusert.

– Vi vil gi gode arbeidsvilkår og vise de ansatte at full stilling er det normale. Det siste er også viktig i et likestillingsperspektiv. Fagforeningene er helt enige med oss, mener Velsvik, som våren 2017 fikk Fagforbundets arbeidsgiverpris.

Den fikk hun for sin innsats for å jobbe for fulle og faste stillinger.

– Det er ikke en fordel med delt stilling, men når man skal betjene et boliglån er det en fordel å ha full stilling.

– Løsningen er ikke deltidsstillinger

Før krevdes to års erfaring for å få jobb som sykepleier i bemanningssenteret, som ble opprettet i 2003. Det kravet gjelder ikke lenger:

– Også de nyutdannete må få jobbe her, sier Britt Velsvik.

Hun påpeker at det er et mål å ha færrest mulig i kombinasjonsstillinger.

– Noen ønsker ikke slike stillinger, og vi ser at tiden nå er moden for å evaluere og forbedre løsningene våre.

Velsvik holder fast i at løsningen ikke er å gå tilbake til deltidsstillinger.

– Vikarer som jobber på mange avdelinger, må jo oppleve at de mestrer det. Vi ønsker at de skal ha det bra og gi det beste. Er det ikke slik, må vi se om vi kan få det til på en annen måte.

– Ikke alltid lett å få det til

Behovet for vikarer kan være både langsiktig og mer akutt:

– Det er lederne som melder sitt behov. Vi ønsker at flest mulig skal være vikar på samme avdeling, eller på liknende avdelinger, men det er ikke alltid lett å få dette til.

Bestillingene kan komme fra alle avdelinger.

– Hva kan «liknende avdelinger» være?

– Avdelinger innenfor samme klinikk, eller avdelinger innenfor liknende fagområde.

– Hvor lenge i forveien vet dine ansatte hvor de skal?

– Arbeidsplanen i bemanningssenteret er tilpasset moderposten. Hvilken post de skal arbeide på, kan de få vite flere uker i forveien, men også tett opptil vaktstart.

– Komplisert å administrere?

– Ja, det er derfor vi har bemanningssenteret. Når moderposten får behov for personell, for eksempel når noen blir syke, eller noen skal på en fagdag, kan behovet dekkes av personell fra bemanningssenteret, fortrinnsvis de som allerede har stilling ved moderposten. Men dette skal passe med vedkommende sin arbeidsplan. Gjør det ikke det, må andre med riktig kompetanse og vakt bookes inn.

Ingen maksgrense for antall avdelinger

– Har dere en maksgrense for hvor mange ulike avdelinger de kan jobbe på?

– Nei, det har vi ikke nedfelt noe sted, sier Velsvik.

– Sykepleiere vikarierer på mange forskjellige avdelinger, og de savner opplæring. Hvilken opplæring bør de få når de debuterer med et nytt fagfelt?

– Vi vet at noen vikarer opplever ansvaret som for stort, det kan føles voldsomt. Vi har satt i gang forbedringsarbeid på dette området, der ledere, ansatte og tillitsvalgte deltar.

– Er du trygg på at det er forsvarlig når de ikke får opplæring?

– Ledere vurderer kompetansebehovet på en vakt, og i hvilken grad det er behov for postspesifikk opplæring for vikarer. Vi har tenkt at den generelle sykepleierutdanningen og opplæringen sykepleierne får ved moderavdelingen bør være tilstrekkelig. Det er nå mange flere nyutdannete sykepleiere i kombinasjonsstillinger, så vi må vurdere dette på nytt, sier Velsvik.

– Det hender vikarene får for stort ansvar

Velsvik påpeker at behovet for opplæring er individuelt:

– I hvilken grad de føler seg inkompetent eller utrygg varierer fra pleier til pleier og fra vakt til vakt. Det avhenger av den enkeltes erfaring, mestring og trygghet, og av hvilken avdeling det gjelder. Noen trives med denne måten å jobbe på.

Hun legger til:

– Det handler også mye om hvordan man blir tatt imot på avdelingen. Får de høre at «det er bare å spørre»? Eller sier de «vær så god, her er dine pasienter, du har ansvar for disse.»

– Hvordan kan man utøve god sykepleie hvis man aldri har vært på avdelingen før, og attpåtil er nyutdannet?

– Det er ikke meningen at de skal ha totalansvaret på posten, de skal være et supplement til det faste personalet. Selv om avdelingen har fått melding om at det er en nyutdannet som kommer, så hender det at de får for stort ansvar. Vi snakker stadig med avdelingslederne om dette. Noen ganger må vi snakke med dem flere ganger.

– Hva bør sykepleierne gjøre da?

– De må si fra. Som sykepleier har man et ansvar for å si fra når man mangler kompetanse eller kjenner seg usikker. Det er også et lederansvar å sikre at det er tilstrekkelig og riktig kompetanse til enhver tid.

– Ikke så lett å si fra når det er manko på folk, pasientene er der, og lederne og dere har gått fra jobb?

– Det er bare å ringe. Vi er ikke med vikarene på avdelingen, derfor får vi ofte meldt saker i etterkant. Ingen er tjent med at ferske sykepleiere blir satt til noe de ikke mestrer, sier Velsvik.

En ekstra helg per ansatt?

– Hvis det oppleves som uforsvarlig å jobbe på mange avdelinger, kan man si opp brøken på bemanningssenteret og beholde jobben på moderposten?

– Oppleves det som uforsvarlig, må vi tilby opplæring eller på annen måte sikre at ansatte kan mestre sine arbeidsoppgaver. Uansett kan ansatte ikke si opp deler av en arbeidsavtale. Men vi vil selvsagt prøve å finne løsninger så langt vi kan.

– Har dere nok folk i bemanningssenteret?

– Nei, det mangler folk, spesielt i helgen, sier Velsvik.

Én ekstra helg per ansatt i året ville løst en del, tror hun:

– Eller flere timer per helg. Mulig det kan finnes andre løsninger også. Her må vi samarbeide med tillitsvalgte.

Hun viser til at de har to typer fleksibilitet: Tid og sted.

– Nå har sykepleierne i kombinasjonsstilling forutsigbarhet i tid, men ikke sted. Kanskje skal vi tenke omvendt: Fleksibel arbeidstid, men jobb i én avdeling. Men jeg er skeptisk til altfor stor andel fleksible timer, det er krevende å administrere.

Velsvik understreker at dette ikke er ferdigtenkt.

– Men jeg vil utfordre fagforeningene – og oss selv – til å tenke alternativt. Skal vi fortsette som før med deltid og ekstravakter? Nei, vi må gå videre og jakte på løsninger, sier hun.

– Økonomien har ikke vært styrende

– Hvor mye styrer økonomien dere?

– Økonomien har ikke vært styrende når vi har etablert og utviklet bemanningssenteret, sier Velsvik.

– Kvaliteten på arbeidet som vikarene leverer, har vært det viktigste. Vi forsøker å tenke på kort og lang sikt, og vi blir aldri ferdig med å utvikle ordningene våre. Tilbakemeldingene fra våre ansatte er verdifulle, vi må ta dem på alvor og vi må finne gode løsninger sammen, mener Britt Velsvik.