Unni Kristine Mathisen Det var ingen lyd og hun kunne ikke røre på seg

Bildet viser Unni Mathisen i dag.
2015: Unni Mathisen elsker å gå på tur.

Jeg fødte datteren min på Mødrehjemmet i Tønsberg, og sønnen min ble født på sykehuset. De ble født i 1950 og i 1953. Jeg tror datteren min heter Mariann, sønnen husker jeg ikke navnet på. 
Datteren min lå som hun var død, da hun kom ut. Det var ingen lyd, og hun kunne ikke røre på seg. Var helt stiv og grå. Hun lå som et lite lik med det vesle ansiktet opp i blonden på nattkjolen min. Jeg tror hun heter Mariann. De tok henne ut fra rommet.
Jordmor fløy over til sykehuset og kom tilbake med en doktor. Han sa at sånne som henne gjerne dør eller blir stygge i huden og at de kan bli helt annerledes enn andre unger. Han sa at de hadde fått liv i henne og at hun hadde begynt å lee på seg.
Etter noen dager ble mannen min og jeg kalt inn til legens kontor og han sa at han trodde at det hadde gått bra med datteren vår. Jeg var mye redd for henne de første dagene og hadde henne på brystene hver gang jeg fikk se henne. Hun heter Mariann.
Jeg tror ikke jeg er skapt for å føde barn. Moren min og søsteren min hadde også vondt for å føde. Vi fikk jo ingen bedøvelse heller.
Vi lå på en sal etter fødselen. Der var vi mange.
Gutten min fødte jeg på sykehuset, for legen bestemte så. Han lå i kuvøse. Han er så fin. Han heter Audun.

Bildet viser Unni Mathisen som ung med datteren Mariann på fanget.
1950-tallet: Unni med datteren Mariann.

Bildet viser en ung Unni Mathisen med sønnen Audun på fanget.
1950-tallet: Unni Mathisen med sønnen Audun.

Les også: