Nå pågår militærøvelsen Cold Response i nord. 25 000 NATO-allierte trener sammen for å styrke vår militære beredskap. Øvelsen er ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik også viktig for å gi totalforsvaret trening i beredskap og krisehåndtering.

2026 er utpekt som «Totalberedskapsåret». Regjeringen lover å styrke beredskapen i hele landet, også i helsesektoren. Dette er avgjørende for å styrke totalforsvaret i en tid preget av uforutsigbarhet og økt geopolitisk spenning. Forsvarsberedskapen blir tatt på alvor, men hva med helseberedskapen vår? 

I Totalberedskapsmeldingen slås det fast at intensivberedskap er en essensiell del av vår helseberedskap. God intensivkapasitet er avgjørende for Norges evne til å håndtere alvorlige hendelser og er en grunnmur i helseberedskapen. 

Men er denne grunnmuren solid nok? 

Lærte vi egentlig av pandemien?

Covid-19-pandemien viste oss hvor sårbar intensivberedskapen var. Mangelen på intensivkapasitet var hovedårsaken til at Norge stengte ned. Samfunnet vårt ble brakt til stillstand fordi vi ikke hadde nok intensivplasser og spesialkompetent personell.

I dag, seks år senere, er intensivkapasiteten paradoksalt nok dårligere enn den var da. Sykehusene melder om trange økonomiske rammer, og det er vanskelig å finne rom for beredskap når budsjettene strammes til. Samtidig er beredskapsbehovet absolutt til stede, både som følge av demografi og et mer ustabilt verdensbilde. 

Tallene går feil vei

Det snakkes mye og varmt om beredskap fra politisk hold. Men følger det med penger til investeringer? Forsvaret ruster nå opp i et omfang som bærer bud om reell satsing. Men når det gjelder intensivberedskap, går tallene feil vei. Spørsmålet er derfor uunngåelig: 

Når en krise rammer Norge – være seg pandemi, naturkatastrofe, terror eller væpnet konflikt – vil intensivkapasiteten være en avgjørende faktor om vi har mulighet til å redde liv. Forsvaret kan ikke alene sikre befolkningen. Uten en velfungerende helsetjeneste vil enhver totalforsvarsstrategi falle sammen. 

Et totalforsvar krever et totalhelsevesen 

Det er et tankekors at et land med Norges ressurser ikke prioriterer intensivberedskapen høyere. Vi har råd. Spørsmålet er om vi har vilje. For konsekvensene av å la være er langt dyrere, både menneskelig og samfunnsøkonomisk. 

Derfor fortsetter vi, sammen med mange andre, å løfte intensivberedskapen opp på den politiske dagsorden. Vi trenger en helsetjeneste som er like godt rustet som Forsvaret. Ikke fordi det er behagelig, men fordi det er nødvendig. 

For vi, et av verdens rikeste land, har ikke råd til å bli tatt på senga en gang til.