NARVIK (Sykepleien): Helsedirektøren er torsdag i Narvik på helseberedskapsøvelse. Bakteppet er den pågående militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge og Nord-Finland.

Klokken 08.30 rullet et tog inn til Narvik med 100 skadde fra Finland. I øvingsscenarioet har Finland vært i krig i 30 dager, Nato-landene har utløst artikkel 5, og Norge er også i krig. Dette er bare én av mange dager med like mange skadde.

– Det er veldig flott at vi får øvd på dette. Dette er et lite antall skadde. Vi må ha øvelser med enda flere skadde, hvor det blir virkelig vanskelig, sier Cathrine Lofthus til Sykepleien.

Det er hun som i tiden fremover skal foreslå hvordan sykepleiere i kommuner og sykehus skal inngå i beredskapen dersom krigen kommer.

Som direktør i Helsedirektoratet har hun ansvar for nasjonal helseberedskap, inkludert planer for krig, krise og katastrofe.

Leder beredskapsutvalg

Lofthus leder utvalget som ser på sivilmilitær beredskap. Petter Iversen i Forsvarets sanitet er nestleder. Helsedirektoratet og Forsvaret har de siste årene jobbet tett sammen for å kartlegge og planlegge hva en krig vil bety. Begge er leger.

– Alle her i Narvik virker godt forberedt, synes Lofthus.

Øvelsen er spesiell fordi de skadde skal behandles både på UNN Narvik og på Narvik helsehus. Noen krigsskadde skal legges inn på sykehjemmet ved siden av.

Utvalget Lofthus leder, er allerede i gang med arbeidet. De har begynt på nivået for spesialisthelsetjenesten og skal jobbe seg videre nedover.

– Det vil treffe kommunene, men man må begynne et sted.

– I en reell krig, hvis man ser på tapstall fra Ukraina, så må man forvente at det er helt andre tall og helt andre skader. Men øvelse får man aldri gjort nok av.

Kommunene må være klare

Kommunene må være forberedt på å ta imot krigsskadde, sier Lofthus.

– De må frigjøre kapasitet. Vi skal hjelpe kommunene med å ha gode planer for hvordan de kan håndtere dette. Da er man avhengig av å kunne tenke alternativt og bruke sykepleiere til flere oppgaver enn de vanligvis håndterer.

– Samtidig er det en godt utdannet yrkesgruppe, som vi har sett under pandemien.

Hun sier det viktigste i kriser er evnen til å snu seg raskt og ta på seg flere oppgaver.

Planen er å komme langt i arbeidet i løpet av året, også i samarbeid med kommunene.

– Det er både sykepleiere og leger med i planleggingen, sier Lofthus.

Henter erfaringer fra Ukraina

– Vi bruker erfaringer fra Ukraina med tapstall og ser på hva det betyr for hvilken kapasitet vi vil trenge, og hvordan vi kan frakte pasienter til regioner som ikke er berørt, for å utnytte kapasitet og frakte helsepersonell andre veien.

De ser helt konkret på hvordan pasienter skal overtas mellom militæret og det sivile.

– Det er ekstremt krevende prioriteringer, sier Lofthus.

En viktig lærdom fra Ukraina er at helsetjenesten må kunne bruke andre steder enn sykehus til å hjelpe krigsskadde.

– Vi ser i Ukraina hvordan de nå går etter både infrastruktur og helseinstitusjoner.

Lofthus sitter i styret i Verdens helseorganisasjon og får jevnlig rapporter om hvor mange helseinstitusjoner i Ukraina som er rammet.

– Det er bare så skremmende høye tall.

Krigen i 1940

Etter kampene i Narvik-området under andre verdenskrig ble det skrevet en rapport (side 109) om saniteten under trefningene i 1940.

Den gang hadde de 60 hester og 39 kjerrer til rådighet. Det er omtrent like mange kjøretøy som under øvelsen i Narvik.

En av de største evakueringene av sårede soldater og sivile gikk fra Bjerkvik til Harstad. Totalt ble 68 sårede evakuert med to båter.

I rapporten, som er skrevet av sanitetskaptein Hans Fredrik Fabritsius, står det blant annet at de hadde for store telt som flyene lett kunne se, for få hovslagere, og at han anbefalte å skjule genferkorset ved fronten og på hjelpeplassene nær fronten.

Under andre verdenskrig behandlet sykepleierne ved sykehuset i Narvik både tyske og allierte soldater. Tyskerne tok delvis over hele sykehuset etter invasjonen.

Hvis Forsvaret må trekke seg ut

– Legger dere planer for hvordan sykepleiere skal oppføre seg om Forsvaret må trekke seg ut?

– Da skal vi frakte både pasienter og helsepersonell videre.

Lofthus sier de jobber med å finne «handover-sonen», hvor nær fronten det er mulig å ha sivil helsetjeneste.

– Kommer man for nærme, vil det være det militære som har ansvaret. Da må de heller styrkedisponere noe av helsepersonellet som da er under militær kommando, og så må vi trekke det sivile lenger unna.

Hvem kan Forsvaret bruke?

Hvem som skal styrkedisponeres, er noe Forsvaret jobber med.

– Det vil være viktig både for en kommune og for et sykehus å vite hvem har du å spille på, enten fordi de skal være i saniteten, eller fordi de skal kjempe ved fronten.

– Det vil være i landets interesse at for eksempel noen nøkkelpersoner, la oss si noen kirurger, ikke blir styrkedisponert. De kan være på sykehusene, hvor de tross alt vil gjøre best nytte for seg, gitt situasjonen vi er oppe i. Så det er også forhold vi jobber sammen med Forsvaret om, sier Lofthus.