Pårørendesituasjoner er en av de mest underrapporterte årsakene til redusert arbeidsevne. Helsevesenet er avhengig av pårørende, men arbeidslivet mangler systemer for å håndtere belastningen dette gir ansatte. Det koster – både menneskelig og økonomisk.

Pårørende er en uunnværlig ressurs 

Pårørende er en uunnværlig ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Likevel er omsorgsbyrden deres i liten grad anerkjent som en psykososial belastning i arbeidslivet, til tross for at den påvirker arbeidsevne, helse og sykefravær.

I helsefeltet har vi lenge visst at pårørenderollen er en risikofaktor for stress, depresjonssymptomer og somatisk sykdom. Men så lenge mange arbeidsgivere først reagerer når sykmeldingen foreligger, kan det allerede være for sent.

Pårørenderollen er en risikofaktor

I Norge koster sykefravær samfunnet 85 milliarder kroner årlig. Kvinner står for 59 milliarder av disse kostnadene. En betydelig andel skyldes omsorgsbelastninger og emosjonelle påkjenninger knyttet til at noen man står nær har alvorlig sykdom, rusproblematikk, psykiske plager eller funksjonsnedsettelse.

Det vi kaller «pårørende» burde i større grad forstås som arbeidstakere i en livsbelastende situasjon, med økt risiko for kognitivt stress, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser og sekundær utmattelse. Dette gir redusert produktivitet lenge før sykefraværet synliggjør problemet.

Et problem som er lett å overse

På IA-konferansen «Det handler om folk» 23. oktober, arrangert av Arbeidslivssenteret i Nav, ble det tydelig at mye godt arbeid pågår. Likevel ble pårørendeperspektivet bare nevnt to ganger, til tross for at store deler av programmet indirekte handlet om mennesker i belastende livssituasjoner.

Det viser hvor nært pårørendetematikken henger sammen med arbeidslivets utfordringer, og hvor lett det er å overse den.

Et lovverk i endring

Fra 1. januar 2026 skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø. Loven presiserer arbeidsgivers plikt til å forebygge emosjonelle belastninger, mangel på støtte og uklare forventninger, på lik linje med fysiske arbeidsmiljøutfordringer.

Dette er ikke en byrde for arbeidsgivere, men en mulighet. Bedrifter som ser hele mennesket, skaper sterkere arbeidsmiljø, høyere lojalitet og lavere fravær.

Vi blir alle pårørende, og realiteten angår oss alle. Som Rosalynn Carter skriver:

«Det finnes fire typer mennesker i verden – de som har vært pårørende, de som er pårørende, de som kommer til å bli pårørende, og de som kommer til å trenge pårørende.»

Å ta høyde for pårørendesituasjoner i arbeidslivet handler ikke om veldedighet. Det handler om klok økonomi og godt lederskap.