Kutt og effektivisering i landets fødeavdelinger rammer fødende kvinner og nyfødte brutalt. Damer står frem med såre og uverdige opplevelser, men ignoreres av helseministeren som stemmer ned forslag for å bevare og styrke fødetilbudet. Selv om ingen familier vil ha samlebåndsfødsler.

Sykehus presser fødende ut før de er klare

Liggetid etter fødsel har gått voldsomt ned de siste årene og er nå kun litt over to døgn. Før kvinner har født, får de spørsmål om når de tenker seg hjemreise på norske sykehus. Hvem av oss vet det på forhånd? Jordmorbemanningen er periodevis for lav for å møte kvalitetskrav og pasientsikkerhet. Utfordringene er størst på fødeklinikkene der avvik og alvorlige hendelser ryster fagfolkene. 

Et stort antall jordmorledere sier opp fordi de ikke vil stå inne for kvaliteten. På fødeklinikkene skjer 90 prosent av landets fødsler. Den nye kvinneklinikken i Bergen er en av mange nye fødeavdelinger der det er for trangt. Flere titalls barselkvinner må ligge på korridoren. Masseoppsigelser av jordmødre og fødselsleger i fødselsomsorgen rammer familiene. Behovene til mødre og nyfødte overses med enkle pennestrøk av helseøkonomer og 338 sykehusdirektører. Er dette en velferdsstat og Norge verdig?

Innsparte liggedøgn setter mor og barn i fare

Mødres og nyfødtes helse må ikke settes i spill med innsparte liggedøgn som kostnadseffektive sparetiltak i trange sykehusbudsjett. Barne- og mødredødeligheten har gått ned i Norge takket være trygg fødsel og barseltid på sykehus. Paradokset er at fødsel og barseltid har blitt så trygt at samfunnet vårt nær har glemt hvor viktig observasjonstid og tett oppfølging er, nettopp for å beholde Norges lave mødre- og barnedødelighet.

Det koster å la være. Mor og barn er bedre enn børs og bank, ifølge økonom James Heckmann. Jo tidligere i livsløpet vi legger inn innsatsen, jo mer får vi igjen for pengene. Storbritannia pøser milliarder inn i mødrehelse med framtidsrettet fokus. Der er kostnaden knyttet til mors psykiske helseproblemer anslått til å være åtte milliarder pund per årskull. 

Gravide, fødende, barselkvinner og nyfødte har flere særlige behov vi må ivareta bedre. Halvparten av de alvorlige komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid kunne vært unngått. Én av fem nybakte mødre skårer høyt på depresjon. Ammefrekvensen går ned. Alvorlige hendelser og avvik skyter i været på travle fødeavdelinger.

Politikere kutter mens familier trenger trygghet

Jordmorforbundet jobber for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid. Nylig feiret vi starten på 1001 alliansen på Arendalsuka. Tidlig innsats og riktig kompetanse på rett plass er målet – med stortingsmelding om barnets første 1001 dager – fra unnfangelse til barnets andre leveår som solid fundament. Om innsatsen settes tidlig inn og vi gir barn og familier en god start på livet, får vi til dette viktige arbeidet. Da må vi starte med nok midler og ressurser til god nok oppfølging i svangerskapet, fødsel og barseltid. 

Få fødekvinner ønsker å reise hjem noen få timer etter en fødsel. Før reiste kvinner med nyfødte barn hjem etter 4–7 dager på sykehus. Nå skrives de fleste ut etter kun to dager. Nyopererte med keisersnitt inkludert. Også nye SUS (Stavanger universitetssjukehus) har lavere kapasitet på fødeavdelingen med færre senger. Kun 14 prosent vil ha tidlig hjemreise. SUS kutter også barselhotell selv om prognoser viser økning i antall fødsler i regionen.

Jordmødre advarer mot svikt i barselomsorgen

En forutsetning for tidlig hjemreise er at alle får hjemmebesøk av jordmor. Det skjer kun i sju av ti tilfeller. Barseltiden på sykehus er ikke et hotellopphold. Det er en sårbar fase der vi jordmødre må fange opp sykdom og komplikasjoner i tide. Vurdering av nyfødte barn krever tid og erfarne fagfolk. Uklare tegn kan være ufarlige – eller signal om livstruende sykdom. Én av ti fødende rammes av komplikasjoner. Studier viser at landets kvinner og partnere ikke er særlig fornøyd med barseloppfølgingen. Blant jordmødrene svarer tre prosent at de gir god nok barselhjelp. 

Jordmorforbundet jobber for nye finansielle modeller for svangerskap-, fødsels- og barseltid der pasientsikkerhet, kontinuitet og individuell oppfølging står i fokus. Det haster å endre finansieringen til forløpsfinansiering. Flere familier bør tilbys et sammenhengende trygt og helhetlig jordmortilbud gjennom kjent jordmor i svangerskap, fødsel og barseltid slik vi har gode erfaringer med fra eksempelvis Drammen. 

Landets sykehus med helseministeren i spissen bør stanse kuttene i livsviktige helsetilbud. Vi har råd til å rigge oss for framtidens helsetjeneste med et sterkt fødetilbud tilpasset familiens behov.