Minneord over Bjørn Hval

Bjørn begynte allerede i 1979 på det som i dag er St. Olavs hospital. Som anestesisykepleier på anestesiavdelingen og senere i smerteteamet, og deretter på Hysnes Helsefort før han avsluttet sin lange karriere som nestor på Smertesenteret i fjor.

Hundrevis av ansatte ble kjent med ham, både som sykepleier og som lederen i Cabaret Curare. Som revyartist og tekstforfatter tok han virkeligheten til sykehusansatte på kornet med varm humor og var en mester i å få tilhørerne til å bryte ut i krampelatter.

I den årlige fellesundervisningen for lege-, sykepleie-, fysioterapeut- og psykologistudenter om smertebehandling, var Bjørn en selvskreven foreleser om kommunikasjon. Ikke bare hadde han ordet i sin makt. Med sin enorme erfaring og innsikt formidlet han hvordan studentene skulle fange opp dybden i pasientenes fortvilelse.

Det ble viktig for Bjørn å dele sin livslange erfaring innen smertebehandling også utenfor sykehusets rammer. På sitt lune vis spredte han kunnskap om og viktigheten av å være med på endringer i samfunnet. Gjennom samlinger, konferanser, podkaster og veiledning bidro han til utvikling av blant annet diagnoseuavhengige mestringsgrupper som i dag kommer svært mange personer til gode. Flere fagpersoner og brukermedvirkere fortsetter i de sporene han gikk opp – med lette, men tydelige steg. For dette nasjonalt viktige arbeidet fikk han Kari Widerøes minnepris i 2020.

Vi som ble så glade i snille, gode Bjørn tenker nå på hvor vondt dette må være for Guri, Halvor og Jens som han alltid snakket så varmt om.

Han fikk fullført sin enorme innsats for sitt kjære St. Olavs hospital, og hans væremåte, holdninger og verdier må vi bringe videre så godt vi kan.

Teksten ble først publisert av Adresseavisen.