Minneord over Solveig Ude

For oss helsesykepleiere var Solveig et forbilde og en inspirator. Når vi hadde hørt henne holde innlegg på kurs eller konferanser, kom vi alltid motiverte hjem. Solveig hadde mot til å stille de vanskelige spørsmålene. «En helsesøster må tåle å ikke bli likt», mente hun.

Solveig ble utdannet Røde Kors-sykepleier i Bergen i 1969, 21 år gammel. I 1982 ble hun helsesøster, og hun har jobbet både i barneskole og helsestasjon, noe hun fortsatte med til langt over pensjonsalderen.

Solveig har holdt utallige foredrag, og høsten 2014 skrev hun kronikken «Derfor spør jeg foreldrene om de slår», som ble publisert i Aftenposten. Her fortalte hun at hun spør foreldrene direkte om de slår, klyper, dasker eller knipser barna sine. Kronikken ble lest av rekordmange og gjorde henne til en enda mer etterspurt foredragsholder.

På helsesøsterkongressen i Bergen i 2015 ble Solveig hedret som Årets helsesøster. Utmerkelsen fikk hun for «sitt systematiske arbeid for å sette vold og omsorgssvikt på dagsorden». I et senere intervju med Sykepleien kunne hun fortelle at hun opplevde anerkjennelsen som årets helsesøster som utrolig stort. Senere samme år mottok hun også Stine Sofie-stiftelsens barnerettighetspris.

Da Solveig i 1996 ble intervjuet av Dagbladet om samme tema, fikk hun sterk korreks fra sin arbeidsgiver. Senere fikk hun blomster og ovasjoner. Solveig sprengte et tabu ved å snakke om det. For henne var det viktig å tale barnas sak. Hun var ikke redd for å være konfronterende og tydelig i samtaler om vanskelige temaer, og hun ble truet med både drap og advokat.

I desember 2016 kåret Aftenpostens lesere Solveig Ude til Årets osloborger for arbeidet med å forebygge og avdekke vold mot barn. Solveig la ikke skjul på at hun satte stor pris på å bli valgt til Årets osloborger selv om hun mente hun bare gjorde jobben sin. Hun mente også hun var godt hjulpet av artikkelen «Hva skjedde med Jakob?» i A-magasinet i november samme år. Der fortalte Ude om støkket hun fikk da hun oppdaget blåmerkene på spedbarnets kropp. Knappe to timer senere var gutten på Ahus. Jakob hadde nitten ribbeinsbrudd.

Vi i Helsesykepleiere NSF takker Solveig for hennes iherdige innsats og inspirasjon i arbeidet for barns trygghet og rettssikkerhet. Det hun startet, vil leve videre til beste for barn i generasjoner fremover.